Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Er det mulig?

Er det mulig?

Historie om Herman.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.03.2004


”Han har våknet!” Man kunne høre det rundt omkring i hele bygningen. Noen ropte det rundt til hverandre, mens andre snakket om det. Man kunne nesten ikke høre om noe annet på mils avstand. Han har endelig våknet etter en lang og dyp søvn. Folk fra TV og presse stod tett i tett rundt senga der Herman lå og prøvde å finne ut hvem han var. Alt var tåkete for Herman. Han skjønte ingen ting, husket ingen ting og det eneste han så var mange rare vesener som stod rundt han i en tåkete sky som hele tiden skiftet farge. Herman prøvde å konsentrere seg, prøvde å tenke tilbake. Det var vanskelig. Hvem var han? Hva het han? Hva var alt det rare rundt han? Han lå og tenkte for seg selv. En høy mann med lite hode og rare briller kom mot han og presenterte seg. ”Hvordan føler du deg Herman?” spurte han, som visstnok het Sivert, etter en stund. Herman fikk greie på at de hadde funnet han på gata nesten livløs, for hundre år siden.

 

Herman kom til seg selv. Han var ikke så svimmel lenger, og han kunne se alt klart nå. Han husket at han hadde sagt ha det til kona, Åse, og at han skulle gå en tur. Ellers husket han ingen ting fra ulykken. Men det var mye han ikke fikk til å stemme. Alt var så annerledes. Han tittet ut av noe han kjente litt igjen, som før kaltes et vindu. Ikke noe bakke noe sted, alt var i lufta. Det var hus som ”fløy” i lufta, de bare var der. Det var også rullebaner, som folk sto på og ble dratt fremover i forskjellige retninger. De var som fortau, men man slapp å gå selv. Han husket mesteparten nå. Han følte seg hjelpeløs, og ingenting så ut som det pleide.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil