Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Vannmiljøet

Vannmiljøet

Sammendrag om hva vann er. Punktvis sammendrag av boken Tellus.

Sjanger
Faktaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.02.2004
Tema
Natur


Kapittel 1: Vannmiljøet der du bor – trusler og tiltak

 

  • Det viktige vannet
  • Hvorfor skal vi bry oss om vannet?
  • Vannet på jorden
  • Ferskvann i mange former - Hva er et nedbørsfelt?
  • Rennende vann
  • Vann som strømmer raskt
  • Vann som strømmer sakte
  • Innsjøer
  • Næringsfattige innsjøer
  • Næringsrike innsjøer
  • Myrvannsjøer
  • Grunnvann
  • Det gode grunnvannet
  • Våtmarker – de viktige vannkantene
  • Forurensing av elver og innsjøer – avløpsvann og kloakk
  • Utslipp fra jordbruket
  • Overgjødslingblomstring og død
  • Nei til fosfat i vaskemidler
  • Fiskedød – fisken kan drukne!
  • Forurensing av grunnvannet
  • Våtmarkene i faresonen
  • Tiltak for å redde ferskvann
  • Er det mulig å redde overgjødslede innsjøer?
  • Mjøsaksjonen – happy ending?
  • Våtmarkene som filter
  • Rensing av avløpsvann
  • Mekaniske rensing
  • Kjemisk rensing
  • Biologisk rensing

 

Hvorfor skal vi bry oss om vannet?

  • Her i landet har vi mye vann. Selv om vi har en tørkesommer eller to, har vi mer enn nok vann å gå på.
  • Her i landet faller det mye nedbør, vi har vannrike elver, og vi er få mennesker i forhold til størrelsen på landet vårt.
  • Men også her i Norge har vi grunn til å bekymre oss over vannsituasjonen.
  • Vann er en kretsløpsressurs som vi burde kunne bruke ubegrensede mengder av.
  • Enkelte områder på jorden er i dag blitt så overbefolkede at vannforsyningene på langt nær strekker til.
  • Landbruket er den største forbrukeren av vann her i verden. Vi vet at det går med 1000 kg vann for å produsere 1 kg korn!
  • Pga intens vanning er mange land nå i ferd med å tørke ut.
  • Når det blir mindre vann, betyr det i neste omgang mindre korn for en voksende verdensbefolkning.
  • Mange steder brukes vassdragene som søppelbøtter.
  • Ulike typer forurensing havner i vannet, noe som gjør  stor skade på plante- og dyrelivet.
  • Dessuten blir drikkevannet ødelagt.
  • Stadig flere mennesker på jorda mangler rent drikkevann.
  • FN har regnet ut at det dør 40 000 barn hver dag, blant annet på grunn av dårlig vannkvalitet.
  • Barna kan for eksempel få diaré fordi det er tarmbakterier i vannet, noe som skyldes at det er kommet avføring i vannet.
  • Elva er drikkevannskilde – og kloakk.
  • Rent ferskvann er en av de største naturrikdommene et land kan ha.
  • Vannets kretsløp på jorda er like viktig for livet på jorda som blodkretsløpet er for kroppen.
  • Uten ferskvann – intet liv.

 

Ferskvannet har avgjørende betydning for matforsyning og helse i verden.                                        

 

Rennende vann

  • Tydeligste beviset på at vannet går i kretsløp, er elvene som bryter gjennom landskapet.
  • Fuktig luft kommer inn fra havene, det regner og snør, og det vannet som ikke fordamper over land, renner tilbake til havet igjen.
  • Elvene utgjør utrolig varierte økosystemer.
  • Den aller viktigste faktoren for at livet i elva er hvor fort vannet beveger seg.
  • Vi kan skille mellom vann som strømmer raskt, og vann som strømmer sakte.
  • Vi kan også se at menneskelig virksomhet også har stor betydning for livsmiljøet i elvene.

 

Vann som strømmer raskt

  • Pga strømvirvlene, er det alltid mye oksygen i vannet i elver der vannet fosser nedover.
  • Organismene i slike brusene elver vil derfor aldri mangle oksygen.
  • I slike elver finner vi steinbunn, fordi all sanden og småpartiklene blir ført bort av strømmen.
  • Alt som ikke er tungt, eller som er festet til bunne, bil renne bort.
  • Alle organismene som lever her, har hver sin måte å overleve på uten å bli skylt av sted.
  • Noen organismer er flate, slik at vannstrømmen trykker dem ned mot bunnen der de kryper omkring.
  • Andre, som for eksempel knottlarven, har gode griperedskaper som gjør at de kan feste seg til underlaget.

 

Rasktstrømmende vann er oksygenrikt. For å klare å leve i strømmen må organismene ha spesielle tilpasninger.

 

 

Næringsrike innsjøer

  • Mange av sjøene i lavlandet mottar mye næringssalter, som fosfater, nitrater og mineraler.
  • Dette kan være naturlig i områder der det finnes mineralrike bergarter og jordtyper som ”gjødsler” vannet.
  • Dette kalles naturlig næringsrike innsjøer.
  • Slike sjøer er som oftest små.
  • Her er det et rikt planteliv, både av store sumpplanter og planteplankton som flyter i vannet.
  • Noen ganger blir det så mye plankton at vannet blir helt farget.
  • Dette kaller vi vannblomst.
  • Mange fuglearter utnytter næringen og skjulestedene i denne naturtypen.
  • Liker du å fiske, er det godt mulig å få gjedde, abbor or karpefisk her.
  • Noen sjøer i lavlandet kan også motta ekstra næringssalter, for eksempel fra jordbruket.
  • Kunstgjødselen som brukes på åker og eng havner i vassdraget.
  • Sjøer og elver som får tilført særlig mye næringssalter, kaller vi overgjødslede. (eutrofiering)
  • Næringssaltene kan føre til så sterk oppblomstring av planktonalger at vannet blir uklart.
  • Disse innsjøene er blitt næringsrike på grunn av menneskelige utslipp, altså er de kunstige næringsrike innsjøer.
  • Selv om ordet næringsrik høres positivt ut, kan det rett og slett bety at innsjøene er forurenset.

 

Myrvannsjøer

  • Også kalt skogssjøer.
  • Kan ikke se bunnen der vannet er dypere enn et par meter.
  • Dette skyldes at det er en god del humus i vannet.
  • Vannet er enten gul- eller brunfarget av humusstoffene.
  • Det komme lite næringssalter i vannet, derfor er det næringsfattig.
  • I strandkanten vokser det torvmoser som krever lite næring, og litt lengre ute ser vi nøkkeroser.
  • Det er liten sjanse for å få fisk i slike vann, men abbor og stingsild kan forekomme.
  • Vannet er surt.
  • Lav pH (ned til pH4) gjør at det er få nedbryterbakterier i vannet.
  • Derfor vil dødt materiale hope seg opp, og sjøene kan gro helt igjen.

Myrvannsjøer er oftest næringsfattige, de har lav pH og er grumset på grunn av humus i vannet.

 

Det gode grunnvannet.

  • Om man kan hente ferskevannet fra en grunnvannskilde, er man heldige.
  • Grunnvannet blir filtrert (silt) når de renner ned gjennom stein og jord.
  • Humus og andre partikler blir fjernet på vei ned.
  • Dypt nede i jorda kan ikke bakterier leve, så derfor er vannet fritt for mikroorganismer.
  • Vannet er rent og klart.
  • I tillegg holder det er jevn temperatur gjennom hele året.
  • Driver man for eksempel med fikseoppdrett, er det lurt å bruke grunnvann, fordi det er så stabilt.

 

Grunnvann er det vannet som fyller alle små hulrom og sprekker nedover i jord og fjell.

 

Trusler mot ferskvannet – forurensing av elver og innsjøer.

Avløpsvann og kloakk.

  • Før i tiden gikk all kloakken rett ut i alver og innsjøer.
  • På den tiden var det greit, for det var færre mennesker, få fabrikker, og det ble bare brukt naturgjødsel.
  • Alt som ble hevet uti da, var bare litt ekstra gjødsel til plantelivet i vann.
  • Nå har mengden økt så altfor mye.
  • For å hindre stor forurensing, har samfunnet brukt milliardbeløp på å bygge ut kloakksystemer og renseanlegg.
  • Målet har vært at minst mulig forurensing skal havne i vassdragene.
  • Disse tiltakene har gjort at vannkvaliteten har blitt betraktelig bedre på de fleste steder.
  • Fremdeles er det mange dårlige vann- og kloakkledninger rundt forbi, der så mye som nesten halvparten av kloakken lekker ut fra ledningene!
  • Både elver, innsjøer og grunnvann kan bli forurenset av slike utslipp.

 

Utslipp fra jordbruket

  • Den viktigste kilden til forurensing av vassdragene er jordbruket.
  • Det skjer slik:  For å få bedre avling sprer bonden kunstgjødsel på jordene sine.
  • Kunstgjødsel er en blanding av ulike næringssalter og mineraler som bonden selv setter sammen.
  • Kunstgjødselen består av små ”perler” som løses opp i vann.
  • Når det regner mye, eller når snøen smelter, følger noe av den oppløste kunstgjødselen med vannet fra jordene og ut i bekker og innsjøer.
  • Der vil de oppløste næringssaltene påvirke livet i vannet.
  • Også naturgjødsel kan forurense vassdragene på samme måte.

 

 

Nei til fosfat i vaskemidler

  • De viktigste næringssaltene som fører til eutrofiering, er nitrat og fosfat.
  • Fosfat har vært brukt i vaskemidler fordi det hindrer at kalk setter seg i tøyet.
  • Fosfatet havner jo i vassdragene, og i 1990 ble det innført forbud mot tøyvaskemidler med fosfat i Norge.
  • Av den grunn., og at kloakkrenseanleggene er flinke til å fjerne fosfat, har fosfatforurensingen avtatt sterkt.

 

Våtmarkene i faresonen

  • Våtmarkene er en truet naturtype i Norge.
  • Mange av dem er allerede bygget ut til ulike formål, eller drenert (grøftet og tørket) og benyttet til jordbruksjord.
  • Derfor finner vi stadig færre dammer, sumper og myrområder.
  • Før var det lett å komme seg fra en våtmark til en annen, men nå, hvis en våtmark blir ødelagt, betyr det døden for de artene som lever der, fordi det er så lang avstand mellom våtmarkene.
  • Hvis er våtmark som er ett stoppested for trekkfugler, kan dette få alvorlige følger for fugler som bruker våtmarken to ganger i året.
  • De er helt avhengige av gode matpauser, og fuglene trenger ny energi for å klare resten av turen.

 

Er det mulig å redde overgjødslede innsjøer?

  • Siden hovedårsak til overgjødsling er for mye fosfat og nitrat, er det viktig å fjerne kildene til disse to stoffene.
  • Husholdninger, landbruk og industri må redusere utslippene.
  • Men vi vet at 75% av all fosfat fra underholdninger kommer fra urin og avføring, og det er jo umulig å unngå.
  • Dette ordnes i renseanlegg.
  • I sterkt overgjødslede innsjøer kan det være aktuelt å rense vannet og andre deler av innsjøen.
  • Det er mulig å blåse luft ned i det råtne bunnvannet for å øke oksygeninnholdet.
  • Dette får fart på forråtnelsen igjen.
  • I tett gjengrodde vann kan også vegetasjon fjernes, og det råtne bunnvannet og slammet tappes ut.
  • Når en slik sjø først er blitt renset opp, gjelder det å holde de skadelige utslippene så lave som mulig.

 

Rensing av avløpsvann

  • Hver kommune har ansvaret for å rense sitt eget avløpsvann.
  • Litt over halvparten av Norges befolkning får avløpsvannet sitt renset i et renseanlegg.

 

Kjemisk rensing

  • Kjemiske stoffer blir tilsatt avløpsvannet.
  • Fosfatet blir oppløst i vannet, blir til et fast stoff og synker til bunns.
  • Det samme skjer med det organiske stoffet.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil