Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Arnulf Øverland (1889 – 1968)

Arnulf Øverland (1889 – 1968)

Biografi som omtaler Arnulf Øverland.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
06.02.2004


Født i Kristiansund 27. april 1889. Faren var skipsmaskinist, og døde tidlig. Moren betydde mye for han. Fattigdom var en stor del av livet hans. Da Arnulf var 2, flyttet familien til Bergen. Da faren døde, flyttet de til Kristiania. (men beholdt den bergenske dialekten). Studerte filologi, men endte op med å lese tysk filosofi og diktning fra mange land. Tok i ny og ne fatt på penselen, selv om det var å skrive han egentlig gjorde.

 

Hadde store problemer med å bli godkjent av forlag, men i 1911 slapp han ut diktsamlingen Den ensomme fest. Året etter kom De hundrede violiner. De er karakteristisk like, men likevel så forskjellige. Likheten er den egentone Øverland hadde i alt han skrev. Øverland kom litt i skyggen av to andre diktere, Wildenvey og Olaf Bull. Øverland bruker veldig lett språk når han dikter. Skrev i begynnelsen om de tradisjonelle emnene, som ensomhet og kjærlighet. Tittelen på neste diktsamling, Advent (1915), forteller at han er på vei mot et virkelig gjennombrudd. Han hadde begynt å skrive på en mer personlig måte.


 

Neste utgivelse var en novellebok, Den haarde fred, (1916), hadde blant annet en bitter gjenklang fra dikterens lange år som tuberkuløs (da han var 20 år fikk han tuberkulose, noe som var svært vanlig på denne tiden. Mirakuløst nok så overlevde han dette).

Skrev ofte tekster som hadde et politisk engasjement. Øverland var en allsidig mann som forsøkte seg innen flere sjangere. Han malte, som sagt tidligere, han skrev noveller, dikt, og forsøkte seg også med skuespill. Innen skuespill hadde han ikke særlig med hell. Konklusjon, dramaet var ikke Øverlands form. Øverland var en fattig mann, og en av hans få inntektskilder var som kunstanmelder (fra 1917 til 1929) i VG og Arbeiderbladet.

 

I diktsamlingen Brød og Vin, som kom ut i 1919, viser Arnulf at han brenner for noe. Han kritiserte jobbetiden og utsultningen av det tyske folket etter første verdenskrig, og han mente at krigen var et resultat at kapitalismen.

 

Ingen annen norsk dikter brakte krigen så direkte og krasst inn i diktingen sin som Øverland. Hans sympatier stilte seg på tysk side, og ikke på de allierte, noe som var veldig annerledes fra nordmenn flest.. Tonen i krigsdiktene hans er sarkastisk og harmdirrende. Diktene får også er sterk virkning ved at Øverland vrir og vender på bibelske parafraser.. Mange blir opprørt, og det var nettopp det som var meningen..

 

Fra 1922 skrev Øverland for tidsskriftet Mot dag, og det følgende året ble han med i organisasjonen deres. I omlag femten år var han nå en aktiv kommunist. Erling Falk vervet han. Det var Erlend Falk som vervet han, men det var krigen og dens ettervirkninger som vekket han.

 

Det ble få diktersamlinger fra Øverland i 1920-årene. Dagens aktive gjerning for arbeiderbevegelsen, Mot Dag og Forfatterforeningen tok Øverlands tid og krefter. I 1927 kom Berget det blå, som plasserte han midt i samtiden, men også på varig vis i litteraturhistorien. Med Berget det blå viser Øverland for første gang full bredde og toneregister.

 

Mesterverket til Øverland kom i og med En hustavle, 1929. Hans største dikt var her. Det var et dikt om døden. Øverland hadde, som nevnt over, vært veldig syk av tuberkulose, og virkelig følt døden på kroppen.

 

Når man skriver så følelsesladde dikt om Øverland gjorde da, er det lett å plumpe uti noe tull, men det gjorde han ikke.

 

I 1934 refset Øverland sin posisjon og skjerpet sine lyriske maktmidler med Jeg besverger dig. I denne samlingen er det kjærlighetsdiktene som dominerer. Det var som om mange års lengsel og behov endelig hadde fått en jublende utløsning.

 

For Øverland var ærligheten, sannheten og friheten det viktigste i livet. I 1930-årene så han at disse verdiene ble truet, særlig i Tyskland der nazismen var på fremmarsj. Han så tidlig faresignalene og appellerte til folks samvittighet. Nå var tiden inne for å våkne opp fra likegyldigheten og gjøre motstand!

I Den røde front, 1927, samlet han politiske dikt som for det meste hadde vært trykt i Mot Dag. Flere av diktene i denne diktsamlingen handlet om det Øverland syntes var viktig, nemlig menneskelige verdier.

 

Nazimens fremmarsj påvirket Øverland, og det intense diktet Guernica om historiens første bevisste bombing av sivile, og etter det fulgte det siden så berømte diktet Du må ikke sove!, med.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil