Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Bergen flyplass Flesland

Bergen flyplass Flesland

Fleslands historie.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.02.2004


Beliggenhet

I dag finner vi Flesland som en langstrakt bygd på vestsiden av flyplassen, langs en strandlinje ut mot Raunefjorden i vest. Før flyplassen ble påbegynt, i 1950, lå det store utmarksområder ca. 1500 mål. Mot nordøst lå et idyllisk vann, Langavatnet. Det lå 40 meter over havet, og fra dette vannet rant Fleslandselva ned mot fjorden. Flyplassutbyggingen førte til at store deler av vannet ble gjenfylt. Men vi kan finne restene av det inne på flyplassområdet, øst for tårnet. I nord grenser garden mot Grimstad.

 

Navnet

Navnet Flesland kommer av den gammelnorske forstavelsen "fles", som betyr "et skjær som sjøen slår over". Land-stavelsen kommer sannsynligvis av at garden er en såkalt "land-gard". Det var garder som ble ryddet under folkevandringstiden, ca. 400-570 e.Kr. Landet ved skjæret, altså. Det er rimelig å anta at skjæret det er snakk om, er Fleslandskjæret der det i dag står en fyrlykt. Husk at landet har hevet seg mye på de 10 000 årene siden siste istid.


 

Eierforhold

Tidlig på 1600-tallet var garden eid av Aposterkirken i Bergen. Før det er det rimelig å anta at garden hørte til krongodset. På Tyssøy, 3 nautiske mil vest for Flesland, finner vi et kongemerke innhogd i berget over flomålet. Det var kongen Håkon V Magnusson som fikk utført dette, samtidig som han fikk bygget et kapell der, St. Ludvigs kapell, litt før 1305. Tyssøy var altså kongegods. Det samme var Haganes på Sotra, like vest for Tyssøy. Det er derfor trolig at Flesland i Middelalderen også var krongods, slik at fjorden mellom kunne være sikkert område for kongens skip. Andre fornminner på Flesland, en nausttuft etter et langnaust like ved Sjoarvegen i Fleslandsvika, og et par gravrøyser, tyder på at garden ble ryddet i førkristen tid.

 

1 1661 ble garden kjøpt av danskene Peder Perdersen og Karl Rosenmeyer. To år seinere var det bergenseren Laurits Lauritsen Rosenberg som kjøpte garden; prisen var 700 riksdaler. I 1704 ble garden igjen solgt, till Jokum Beyer. Så, i året 1707, ble garden solgt til brukerne. Brukerne var altså bøndene som drev garden. I 1520 var det bare 1 bruker, men den ble delt opp etter hvert. I 1880 var det 6 bruk. Det var slik at eldste sønn tok over hovedbruket, mens andre sønner fikk skilt ut en viss del av bruket.

 

Levemåten

Fra gammelt av var det jordbruk og fiske som var grunnlaget for bosetningen på Flesland. Jorden var heller dårlig og skrinn, med 127 mål dyrket eng og 24 mål åker i 1867. Samlet var det 500 mål med innmark. Selv om jorden var heller mager, ligger store deler av garden i solhelling mot sør og vest, og topografien er slik at verken nordavinden eller sørvesten får skikkelig tak. Det ble dyrket korn så sent som på 1950-tallet, og kornet ble malt på egen mølle ved Fleslandselva. Særlig under siste krig ble det malt mye korn på møllen. Ellers drev bøndene med storfe og sau, gris og høns. Grønnsakdyrking ble etter 1900 mer og mr vanlig på en del av gardene i Ytrebygda, så også på Flesland.

 

Fiske i Langavatnet var ikke av stor betydning, selv om det var godt med aure der, men saltvannsfiske i Raunefjorden har vært en kjærkommen matkilde. Det har blitt fisket med snøre, garn, line og torskeruser. Det ble og dannet et notlag på 1800-tallet. I fjorden like utenfor Flesland har det alltid vært et godt krabbeområde. I utmarken var det rikelig med tyttebær og blåbær.

 

Verket

Den nye tiden kom til Flesland på midten av 1800-tallet. Da ble det solgt rettigheter til Fleslandselva, slik at det bl.a. ble bygget en kornmølle. Disse vannrettene ble så i 1874 solgt videre til Bergen Glasværk. I tillegg kjøpte Verket myrområder og tomteplass til arbeiderboliger og tilhørende felleshus. At Flesland ble valgt som sted for et glassverk, var ikke tilfeldig. Stedet hadde rikelig tilgang på ferskvann, som er viktig for kjøleprosessen ved laging av flasker, og i de store myrene i utmarken var det store mengder torv. I tillegg var det mulig å gå inn til kai med relativt store båter; og råstoffene til glassproduksjonen kom sjøveien.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil