Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok

Analyse av "Av en født forbryters dagbok" av Johan Borgen

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.05.2000


Johan Borgen har skrevet "Av en født forbryters dagbok" fra "Natt og dag", utgitt 1954.

 

Vi møter en liten gutt, storesøsteren hans og foreldrene deres. De bor i et hus på landsbygda et sted i Danmark. Gutten misforstår mye av det han ser rundt seg og vrir på det foreldrene sier, noe som fører til mange morsomme episoder. Han tror f. eks. at bestefaren er en stokk, fordi foreldrene sier at det er bestefar som dunker når de hører lyder fra loftet. Gutten kaller den virkelige bestefaren sin for "den gamle mannen på loftet." Når gutten bare er en baby, ligger han i vognen. Da er han stor, fordi de som er små ikke kan rekke opp til han. Når gutten blir eldre, blir han mindre, fordi han må gå på bakken. Denne typen misforståelser oppstår gjennom hele fortellingen, og fører til at gutten gjør en mengde ting han ikke burde gjøre. Og nettopp dette er vel essensen i novellen, hvordan et barnesinn kan vri på samfunnets normer og skape sin egen verden. Hvor vidt dette er bra for barnet eller ikke, kommer vel an på til hvilken grad dette skjer. Forhåpentligvis finnes det ikke mange barn som er slik som gutten vi møter i Johan Borgens novelle.

 

For det er de uvanlige og en smule usannsynlige situasjonene vi møter i novellen som gjør dette så morsomt. Foreldrene som fortvilt prøver å lære barnet hva han kan og ikke kan gjøre, og gutten selv som vrir på og misforstår det meste av hva som hender rundt han. Konflikten mellom disse to partene blir ikke løst i løpet av novellen, men hadde den blitt det ville det gitt teksten et mer åpenbart seriøst preg, og det hadde ikke passet inn. For teksten er bygget opp på en veldig spesiell måte, og forfatteren har uten tvil hatt et lekent barnesinn i minnet når han skrev. Siden Borgen gir oss historien gjennom øynene til gutten, blir dette meget passende. Lange beretninger uten punktum gir oss inntrykket av at det faktisk er et barn som forteller, og den enkle formen på setningene og ordvalget bygger opp under dette. Det er ingen reell sammenheng i teksten; forfatteren hopper fra hendelse til hendelse og lar leseren tenke ut hva det er barnet har misforstått. Gutten hopper også fra en tanke til en helt annen, f. eks. etter at han har besøkt bestefaren sin, den gamle mannen på loftet: "Jeg skal få Lillesøster med på loftet når jeg er ordentlig våt i buksen. Jeg vil ha ris. Nå har de sagt det mange ganger." Slike små hopp finnes overalt i novellen, og så begynner da også fortellingen i samme stil, en slags "In medias res". Den starter overraskende med setningen "Bestefar er en stokk", og på det tidspunktet er det umulig å vite hva som menes. Og det er ingen presentasjon av hovedpersonene før handlingen begynner; vi får i det hele tatt veldig lite kjennskap til de tekniske detaljene ved personene. Som nevnt bruker Johan Borgen en personal synsvinkel. Novellen har en jeg-forteller, altså 1. persons perspektiv. Denne synsvinkelen er totalt gjennomført; det er ingen deler av teksten som ikke bruker den. Det eneste som forteller oss hvordan de forskjellige karakterene i novellen er, er guttens forvridde beskrivelser av deres handlinger og de noe minimale skildringene av deres utseende. Hovedpersonen i fortellingen er jeg-personen, den lille gutten. Det er da også gjennom hans øyne vi ser hva som skjer. Han er livlig og fantasifull, men har problemer med å skjønne hva de voksne mener. Storesøsteren hans som han kaller "Lillesøster" er påvirket av det broren gjør. F. eks. så klipper hun hull i morens kjole etter at broren klippet hull i buksen sin, og hun blir også med han bort til steinbruddet, der de ikke har lov til å gå. Jeg vil si at det er et nært forhold mellom de to barna, selv om de fra tid til annen bruker vold mot hverandre. Moren og faren forstår ikke hvorfor sønnen er slik han er, og tror nok at det er vanlige rampestreker. Foreldrene blir nok ganske oppgitte etter hvert, for barnet deres gjør jo ikke slik de sier. Når gutten har gjort noe galt skjenner de på han, og sier at han skal få ris. Det vil jo sønnen gjerne ha, så da gjør han flere gale ting. Man skal aldri slå et barn, men når man sier noe uten å gjøre det virker det i dette tilfellet mot sin hensikt. Foreldrene klarer ikke å holde styr på sønnen sin, og det går faktisk så langt at de tilkaller en barnepsykolog. Men heller ikke hun klarer å forstå hva som foregår oppe i hodet på det antatt forvirrede barnet. En person som vi får vite veldig lite om, er den gamle mannen på loftet, eller bestefaren. Han dør i løpet av novellen, og det skjønner ikke barnebarnet noe av. "Bestefaren" står jo i kroken med blank knott. Av de mindre viktige personene som er med i novellen finner vi nabogutten Jon. Han er en rampete gutt som får ris av faren sin når han gjør noe galt.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil