Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kjære Dagbok!

Kjære Dagbok!

Det handler om meg og min ensomme tilværelse. Mye er sant men ikke alt. Det var egentlig en nynorsk-lekse som jeg hadde i høst men skrev den om for jeg hadde litt mye feil.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
27.12.2003
Tema
Mobbing


Kjære Dagbok!

 

Alene igjen som vanlig etter en lang og kjedelig skoledag. Ensom som vanlig!

Ungdomstiden er liksom tiden for vennskap men hva med de som ikke har venner i ungdomstiden?

Jeg er en som ikke har noen venner, hva skal jeg gjøre? Jeg kunne ønske at jeg hadde hatt en venninne jeg kunne være med hele dagen og på skolen men det har jeg ikke. Nå går jeg i tiende og jeg har aldri hatt en skikkeleg venninne, jeg har bare hatt en god venninne. Hun gikk i klassen min på barneskolen men hun døde av kreft da vi gikk i sjuende klasse. Hun het Merethe og var en søt og snill jente, hadde hun levd i dag hadde hun støttet meg i min ensome tilværelse og jeg hadde sluppet å være ensom. Siden hennes død har jeg vært ensom og uten venner. Det er ikke gøy å høre på de andre jentene i klassen f.eks. avtaler at de skal gå på kino en kveld og vite at jeg ikke skal være med.

 

Hva skal jeg gjere, kjære Dagbok? Du er den eneste vennen jeg har, og jeg er så glad for at jeg kan stole på deg. Jeg kan fortelle deg alt jeg vil uten å være redd for at du skal fortelle det til noen. Jeg sitter foran tv'en fra jeg har gjort leksene til jeg legger meg, og selvfølgelig har jeg deg, kjære Dagbok i fanget. Det er ikke gøy å være ensom, det ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg har opplevd mye motgang i livet mitt, men det å være ensom er noe av det verste som har skjedd meg. Da jeg var sju år skilte foreldrene mine seg og da jeg gikk i 5.klasse mistet jeg tanten min, og i 7.klasse mistet jeg bestevenninnen min Merethe og min kjære oldemor. Og bare et år senere mistet jeg min kjære farmor, jeg fikk ikke en gang sagt farvel til henne for hun fikk hjerteinfarkt og hjerneslag når hun og farfar var i Alicante. Jeg kan med hånden min på hjertet si at jeg ikke har noen venner og det er ikke gøy. Bare jeg hadde hatt en eneste god venninne som eg kunne stole på hadde jeg vært fornøyd. Kanskje ikke alle er klar over det, men midt i blandt oss her på jorden finnes det mennesker så sårbare og så ensome som hudløse mennesker. Ensomheten er i ferd med å tære meg opp og rive i stykker sjelen min. Jeg føler det er som om jeg lever i et vakuum av tomhet. Kanskje vi mennesker som er ensomme er kommet til feil planet, vi skulle nok ha levd på de ensommes planet.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil