Da jeg våknet i forgårs og innså at jeg på mystisk vis hadde gjennomgått en forvandling fra norsk skolejente til statsminister, ble jeg selvfølgelig grepet av en voldsom panikk; jeg vet da aldeles ingenting om å styre et helt land! Den første tanken var ”STAKKARS amerikanerne! Jeg kommer utvilsomt til å gjøre en strålende innsats med å skakk-kjøre det fine landet deres fullstendig!” Men nå når jeg har vært i stillingen i et par dager og tenkt gjennom saken og kommet litt mer inn i det hele, har synet mitt på hva jeg har å tilby USA endret seg en hel del. Jeg har nemlig kommet fram til at det er et langt fra feilfritt system jeg har fått ansvaret for. Og jeg tror jeg kan være rette kvinne til å gjøre USA til et bedre sted å leve. Men før jeg går til verks, er det en fordel å ha en liten ”slagplan” som beskriver ting og tang angående sakene jeg vil engasjere meg i, nå i startfasen.
Det aller første jeg skal gjøre nå når jeg har fått makten i min hule hånd, er å slippe alle kuene løs! Jeg har vært bitter på USAs landbrukspolitikk helt siden jeg hørte at kuene her ikke får sommerferie, slik som de norske kuene. Nei da, her skal de stues sammen, 50 kyr på 50 kvadratmeter, og der står de og spiser og spiser (sikkert både genmanipulert og smakløst fôr ) helt til de slaktes. Bare fordi de kresne amerikanerne skal få mørt kjøtt til lave priser. Jeg skal sørge for at alle amerikanske kuer har krav minst 2 mnd. sommerferie årlig, samt et navn og en komfortabel bås. Skal vi stole på Freia, vil dette føre til at den amerikanske melkesjokoladen vil stige i kvalitet og bli mer ettertraktet, og dermed er de økonomiske ulempene med kravene mine ordnet.
Når jeg først har begynt med å forandre på landbruket, kan jeg like godt fortsette; jeg er ikke fornøyd med disponeringen av markene her borte. Jeg vil at åkrer med korn, frukt og grønnsaker skal prioriteres mye høyere enn dyrefor, fordi førstnevnte gir mye mer mat per kvadratmeter, dermed kan flere munner mettes. Det er visst ikke slik amerikanere flest ser på saken, de vil i stedet få mest mulig kjøtt til de feite hamburgerne de langer i seg hver dag.
Nei, kosthold er ikke USAs sterkeste side. Gjennomsnittsamerikaneren blir bare mer og mer overvektig, og propper i seg mengder med junkfood. Til og med ”vanlig” mat, som brød, ketchup, og pannekaker er tilsatt maksimalt med fett og sukker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde ut i 4 år uten normale frokoster, bare kvalmende, klissete sukkerkalas så langt øyet ser. Dette er ikke bra, verken for smaksløkene, øynene som må se all denne fedmen, eller folks helse. Løsningen blir å starte en kampanje:
Jeg vil ansette landets beste reklamefirmaer og hyre inn respekterte kjendiser som smiler tannpastahvitt og snakker flott om et nytt liv. Jeg er rimelig sikker på at folk biter på slikt, så lenge vi satser nok. Men dersom planen slår feil, må jeg prøve å trumfe slankekampanjen gjennom med lover: ”Ikke lov å spise mat som har mer enn en viss fettprosent, med mindre man har spesiell tillatelse fra myndighetene.” Men da kan det hende jeg må hamle opp med en ny, mektig ”fettmafia”; gangstere som dealer ulovlig med fettdryppende potetgull og pommes frites….huff, det er ikke helt lett, dette!
Apropos kriminelle og dilemmaer, så har jeg ennå ikke bestemt meg helt for om jeg skal avskaffe dødsstraff i USA eller ikke. Personlig er jeg imot det, jeg syns det er en del av den heller barnslige ”ta hevn- ånden” som lever i mange amerikanske hjerter. Men jeg vil jo gjerne ha litt demokrati i landet mitt, og det virker som det er mange som er for dødsstraff. Det fungerer jo forebyggende; det er mindre ”fristende” å begå mord dersom du kan dømmes til døden for det. Dermed er jeg litt i tvil, kanskje jeg burde lage en folkeavstemming om det, og bøye meg for flertallet?
Utenrikspolitikken til USA er ikke mye å skryte av. Vi er svartelistet hos mange land i verden, og jeg ser på det som min oppgave å granske hvorfor USA blir kritisert og hva jeg kan gjøre med det. Blant annet vil jeg sette en stopper for vi utnytter andre land økonomisk, og sette en effektiv bremse for den overdrevne patriotismen og selvtilliten her i landet. Jeg har full forståelse for at andre land blir kvalme over at USA tilsynelatende ser på seg selv som en overlegen vinner på alle felt.
Afghanistan/terrorangrepene er et aktuelt eksempel på at USA er altfor snare med å tenke på hevn hvis noen tråkker oss på tærne. Jeg mistenker han jeg tok plassen til, for å sette inn alle disse bombeangrepene på Afghanistan mer som en hevn og for å vise verden at USA ikke er ”svake”, enn for å forebygge at mennesker lider og at terroren tar overhånd i verden. Jeg vil slutte med bombingen og de militære aksjonene øyeblikkelig, og ikke tolerere at uskyldige mennesker dør, uansett hvilken side de står på. Men jeg kan jo ikke så mye om dette her, så jeg må ta meg en lang prat med en eller annen rådgiver for å finne ut hva mitt neste trekk blir.