Typisk norsk

”Det er typisk norsk å være god!”, kunne vi si under OL på Lillehammer. Vi har sagt det før også. Fine businessmenn kan si det hele tiden. Vi er jo rikest. Norge – rikest i verden. Andre ganger skal vi passe oss. Fotball. Norge taper kamp på kamp. Semb klør seg i hodet, og vi farer nedover. Langt, og lenger enn langt. På lista til FIFA. Ballen er rund. Jorda er rund. Norge er flatt. Med fjell opp og daler ned. Best uten ball. Nordmenn er født med Kvikk Lunsj i munnen. (Ikke rart vi er mye hos tannlegen.) Kart og kompass. Ski og staver. Ut på tur, aldri sur! Fort og langt går vi. Nesten som Bjørn Dæhlie. Men noen ganger jukser vi. Da har vi bikkjer. Bikkjer som drar oss etter seg og som tisser i løypene. Lysende flekker overalt. Tråkker i løypa, tisser gult, (kunstneriske dyr) spiser opp sjokoladen. Og drar oss. Kjekt å ha. Vi har med unger også. De sitter i pulk og bæremeis. Krabber rundt i blåbær og lyng. Den skal tidlig krøkes som glad i naturen skal bli. Franskmenn og engelskmenn sitter i te selskap på søndager. Med fine klær og parfyme duft. Men ikke vi! Da kjører vi bil. Hjem fra marka. Mange av oss har ikke betalt veiavgiften. Det er ikke bare i Norge de har veiavgift. Nei da. De har det i andre land også. Hold veien i orden, jeg skal ut og nyte naturen! Det er ikke bare av de i England og Frankrike det lukter av på søndager. Vi gjør det vi også. Lukt av bål og klister og granbar og elg skitt. Våte votter, svette og tøff mann. Hjemme igjen lager mor middag. Far dusjer og renser ski. Også er vi gode på lokalgeografi. ”Var du på platået eller jernvannet?”, kan noen spørre. ”Nei, jeg gikk fra vassijaure. Rundt vannet og opp dalen. Der var det vått. Noen må legge ut planker der hvis ikke været endrer seg.” Sånn kan vi bli stående og prate. Ved parkeringa. Med snørrete unger i baksetet. Kakao barter og våte bukser. Solbriller på skeive og mas etter mer sjokolade. Godt å få kommet seg hjem!