Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Lider vi av spillegalskap?

Lider vi av spillegalskap?

Om nordmenns behov for å spille og hvordan det preger oss. En lett blanding mellom temaoppgave og kåseri.

Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.11.2003
Tema
Pengespill


Alle har vel en eller annen gang vært fristet til å kjøpe seg et lodd i ett eller annet pengespill. Noen satser på Lotto, siden det er så fryktelig morsomt å se på når kulene triller rundt på TV-skjermen. Andre velger Flax- lodd, ofte flere, og skraper til fingrene er blå. Mens andre igjen velger å pakke småmynter på automater som står å blinker med lysene og roper "Gi meg lunchpengene dine!" Man har også utallige andre måter å få noen sekunder ekstra spenning i hverdagen på.

Mange er drevne spillere. De klasker 30 kroner i bordet hos lottofunksjonærene til et fast tidspunkt hver uke, og slenger kanskje på en tyver til for å spille Joker, et spill der numrene på spillekortet avgjør om du er blant de mange som taper. Like spennende er det hver lørdag, de sitter å biter tennene sammen og håper på at akkurat deres tall blir trukket. Er man skikkelig erfaren som spiller, har man jo selvsagt ei fast rekke tall. Da er det ekstra spennende, særlig hvis man skulle være så uheldig å ikke levere inn lottokupongen ei uke. Om man er et rotehode som meg, så oppdager man det kanskje et kvarter før siste sjanse for innlevering. Man hiver på seg jakken og to forskjellige sko, løper til bilen for så å oppdage at man har glemt bilnøklene. Man stormer inn igjen, henter nøklene og løper ut i en rasende fart. Heldigvis er det lite trafikk på veien, men akkurat der man tar av til butikken er det trafikkork, og man ser at klokken tikker nærmere og nærmere. Da man endelig har fått parkert bilen (etter å nesten ha krasjet med en mann i hatt), går man rolig og avbalansert inn (tror man). I virkeligheten farer man frem mens man kaver med armer og ben). Noe  som alltid inntreffer da, er at man blir stående i kø bak ei dame som har tømt sparegrisen sin på akkurat denne dagen for småmynter, og en mann med et defekt spille- eller kreditkort. Klokka er nå fem på seks, og sjansen for å nå fram i tide er 50 %.


 

Heldigvis har jeg det ikke sånn. Ikke spiller jeg lotto, tipping, odds, joker, ekstra, flax eller noen andre pengespill. Dermed slipper jeg stress med dårlig tid og lite penger til slike fritidssysler. Hva vil det forresten si å ha dårlig tid? Er tida utgått på datoen slik som dårlig melk er? Eller har tida fått influensa og er så dårlig at den må ta et par dagers fravær? Noen ganger kan det kanskje virke som om tida er litt sur og klumpete. Man står opp tidlig på morgenen men må likevel springe til bussen, man stresser hele dagen for å rekke diverse ting (som skoletimer, butikker med tidlig stengetid, TV program), og når man legger seg, banner man på at neste dag skal man stå opp enda tidligere for å rekke alt. Noen ganger kan det også føle som om tida står stille, eller at den rett og slett har tatt seg fri. Man kan sitte og vente på at noe skal skje, men selv viserne på klokka står tilsynelatende stille. Det er i slike tilfeller man skulle ha hatt noe morsomt å gjøre.

 

I følge Lotteritilsynet spilte vi nordmenn bort ca 8,9 milliarder kroner på landets 19 000 spilleautomater. De normale spillerne putter på 20kr og spiller til de blir tissetrengte (eller har tapt). Det blir 44,5 millioner 20-kroner, som har en cirka vekt på 6675 tonn. Tenk på de stakkars vekterne som må drasse med seg disse pengene. Om vi regner med at hver vekter har 20 automater å passe på, og at det er ca 1000 som gjør jobben, så blir det 7 tonn per person.

De dagene jeg er ferdig for dagen før klokken 15.00, bruker jeg å gå ned til byen en snartur før jeg slentrer bortover til busstoppen. Da ser jeg de som bruker spilleautomat som tidsfordriv. For det meste er det pensjonerte folk, folk som går arbeidsledig, eller folk som ikke liker å ha småpenger i lomma. Enkelte av pensjonistene er helt ville etter denne folkesporten. De mater automatene med flere hundre kroner mens de gliser i takt med lysblinkene og de ville plingene. Ingen av dem tenker over konsekvensene av denne form for hyggelig tidsfordriv; den stakkars vekteren som må bære med seg de 7 tonn hvert år.

 

Før i tiden var spilleautomatene morsomme. Da kunne jeg bruke penger for moroskyld. De var laget slik at man pakket på mynten (som var verdt 1 krone) og slo på "utløseren". Mynta spratt inn i automatvinduet, og var man heldig så traff den en av de fem sprekkene som var der. Maks gevinst var 20 kroner, en betydelig pengesum. Etter hvert ble disse mer avanserte, og det ble kuler i stedet for mynter som spratt rundt inni maskinen. Så fikk de lys, høyere premie, og tilslutt var det ingenting man fysisk måtte slå på. Det ble heller tall som rulla over skjermen og masse vakre klirrelyder. Som oftest kom de lydene av at man pakket på penger, ikke fikk ut noen. En og annen gang kunne det hende at det datt masse penger ut, og alle så nysgjerrig bort på den automaten de veltet ut av. I moderne tider finns det både kortspill, bilspill, fotballspill, bingo og utallige andre varianter av spilleautomater. Den typen man slo på er for lengst glemt blant de fleste, men for noen få er den sårt savnet. Den fikk en egen plass i våre hjerter.

 

Pengespill er ikke fryd og gammen. Man blir ikke rik av dem, snarere tvert om. I gjennomsnitt bruker vi nordmenn 5000 kroner til spill hvert år. Man mater nesten 2000 kroner inn i de store stygge maskinene på kjøpesentre og andre lugubre steder, mens resten brukes til spill fra Norsk Tipping, hester og andre småsaker.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil