Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Et mareritt

Et mareritt

Et mareritt blir sant.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.11.2003
Tema
Selvmord


Jeg så to røde øyner. De kom nærmere meg. Jeg så noe skinne ved siden  av øynene, noe som lignet en øks. De kom nærmere, nå kunne jeg se kroppen, svære hender og føtter med øks i den ene hånda, veldig stor og kraftig kropp, og et bitte lite hode på skuldrene, med to røde øyner og det rant  sikkel ut av munnen, på hode hang det to lange ører, med masse hår. Det kom nærmere, jeg skjønte at det var et sultent udyr, og jeg var maten! Det kom nærmere, jeg fikk panikk, og det kom enda nærmere, jeg ville løpe, men beina nektet å samarbeide, de var som frosset fast i bakken, monsteret var nærmere nå, jeg prøvde å løpe, nå var monsteret så nærme at den kunne ha slått meg øksen, øynene glødet opp og den åpnet munnen, slik at jeg  kunne se de lange skarpe tennene, udyret  løftet hånda for å slå meg med øksen, jeg løp! Jeg klarte det! Jag løp, løp så fort jeg  kunne, så fort beina kunne bære meg, jeg løp og løp, løp i det uendelige, vet ikke hvor, men jeg løp.


 

Jeg kjente at jeg ble trøtt, og det ble tungt å puste. Det føltes som om jeg hadde løpt i flere år, men jeg kunne ikke stoppe. Monsteret var rett bak meg! Beina føltes tunge som bly, men jeg måtte fortsette å løpe, løpe vekk fra beistet. Jeg snudde meg for å se om jeg var kvitt det, men det var rett bak meg! Jeg må fortsette å løpe tenkte jeg. Jeg vet ikke hvor jeg løp, det var verken mørkt eller lyst, jeg kunne ikke se noe, ble blendet av en slags lys. Vet ikke hvor det lyset kom fra, men jeg hadde følelsen av der ville jeg være trygg. Snudde meg enda en gang. Men monsteret… det var vekk. Jeg stoppet. Så etter monsteret, men det var ikke der. Jeg tok igjen pusten. Og følte meg ganske lettet. Jeg sto der en stund og hvilte. Så snudde jeg meg for å se hvor jeg var. Det var nydelig! Så fint, så vakkert! Det var stjerner og lys av slags. Skulle nesten tro jeg var i verdenrommet. Det var så fint! Jeg kan ikke beskrive hvor fint det var. Plutselig sto det trapper rett foran meg. De lyste så fint. Jeg ville gå opp. Men det var noe inni meg som sa at jeg ikke burde det. Men jeg kunne ikke motstå fristelsen til å gå opp. Jeg begynte å gå opp. Og jo lenger opp jeg kom, jo finere ble det. Mens jeg gikk opp, fikk jeg en  god følelse. En følelse av at jeg hadde gjort noe godt. Da jeg nesten var på toppen, sto monsteret der. Jeg så den rett i øyene. Dypt inn i øyene. Det var nesten som om jeg kjente det som var inn i monsteret. Det hadde øksen klar til å slå løs på meg. Jeg skulle til å snu for å løpe, da foten min sklei, og jeg falt. Jeg falt langt ned, og det var vondt. Jeg bare falt lenger ned, og stoppet aldri. Så plutselig begynte noen å rope på meg ”Helene, Helene” Det var en mørk skarp og kald stemme . ”Helene, Helene” stemmen ble forandret til en lys, myk og varm stemme. Og jeg våknet.

 

Mamma satt på den andre siden av spisebordet, og så på meg. Jeg satt og rørte skeien i frokostblandingen mamma hadde gitt meg. ”Går det bra?” spurte mamma. Jeg nikket bare. ”Hva drømte du om?” jeg sa ikke noe, orket ikke å forklare. Det var tredje gan denne uka, jeg hadde våknet av samme drøm. Jeg  føk opp av stolen, tok sekken min, og løp mot ytterdøra. ”Hvor skal du?” spurte mamma. ”Til biblioteket” svarte jeg, og smelte døra etter meg. Jeg hørte mamma si noe, men hørte ikke hva det var. Jeg skulle til biblioteket for å finne ut hva den drømmen betydde. For jeg visste at man bare drømte en drøm flere ganger, hvis det betydde noe.

 

På biblioteket fant jeg ei bok som hette "Hva betyr din drøm?". Jeg begynte å lete. Det var så mye å lete gjennom, at det tok meg hele dagen på finne ut hva den betydde. Det sto i boka: "å løpe vekk fra noe eller noen, betyr å løpe vekk fra din frykt. Du vil prøve å unngå noe du er redd for. Og når du tror du er kvitt det, kommer du til en trapp. Det er veien til suksess. Men når du er nesten helt oppe møter du din frykt igjen. Og du vil synke langt ned på grunn av den frykten du trodde du løp vekk fra. Du må slåss mot din frykt!"

 

Jeg tenkte lenge på hva jeg var redd for, om det var noe jeg hadde prøvd å unngå. Jeg hadde vært redd for å bli utstengt i gjengen min, men ikke nå lenger. Det gikk et par måneder, og jeg hadde glemt drømmen. Siste året på ungdomskolen var snart slutt, og det nærmet seg eksamen. Jeg hadde vært flink hele skoleåret, og jeg hadde fått bra karakterer. Jeg var ikke redd for å komme opp i eksamen for jeg visste jeg ville klare det. Jeg var ikke klassens nerd. Jeg var ei aktiv jente, som var med på de fleste tingene og festene som var. Jeg var ikke sjenert, og snakket med de fleste. Jeg gjorde det meste. Men var det noe jeg ikke gjorde, så var det å røyke og drikke. Selv om jeg gikk med folk som røykte og drakk, så gjorde jeg det ikke selv. Men jeg hadde aldri vært meg selv, og jeg var redd for å bli utstengt. Jeg gjorde nesten aldri som jeg ville, men som de andre ville. Mange ganger fikk jeg sagt min mening, men aldri bestemme hva vi skulle gjøre. Røyking var noe jeg klarte å si nei til. Etter det var det mange som synes at jeg var en pyse, men etter hvert ordnet det seg. Men jeg fikk aldri den stillingen i gjengen, som jeg hadde før. Jeg var ikke lenger den kule og fete Helene, men den ok Helene.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil