Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > EU – saken som deler det norske folk

EU – saken som deler det norske folk

Om EU og norsk politikk på området. Lettfattelig oversikt over hvor de forskjellige partiene står. Skrevet med personlig vri.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Annet
Lastet opp
22.03.2003
Tema
EU


EU-saken er den store politiske saken som splitter de norske velgerne. I dagens samfunn er det mange hensyn aa ta, og ikke alle er enige om hvilket standpunkt vi bor ha til EU-medlemskap. Skal vi bli medlem og ha stemmerett i det forente Europa? Eller skal vi holde oss utenfor fellesskapet og ta vare paa vaare egne ressurser og vaar egen handel, uten aa kunne sette vaare egne betingelser eller ha innvirkning paa direktiver?

Stortingspartiene har svaert forskjellige meninger om dette, og de har svaert forskjellige grunner til aa mene det de gjor. Noen partier er mot, andre er for, og andre igjen onsker rett og slett ikke aa ta noe standpunkt. Hva er best for Norge og norsk handel og okonomi?

 

Senterpartiet er det partiet som tar klarest avstand fra EU-medlemskap. Det er et parti som onsker aa legge vekt paa folkestyre og demokrati, og ser paa EU som en udemokratisk og usolidarisk organisasjon med for mye makt. Ett av problemene er at de som styrer ikke kan stilles til ansvar eller kontrolleres av folket – nettopp fordi representantene ikke er folkevalgte.


De synes at EU har et for ensidig okonomisk synspunkt, som ikke gir rom til aa sette fokus paa miljopolitikken, som jo er den viktigste fanesaken til SP. SP onsker ogsaa en mer rettferdig fordeling, baade internasjonalt og nasjonalt, og mener at EU delvis beriker seg selv paa bekostning av andre, ved hjelp av mektige tollunioner, og liten vilje til samarbeid og solidaritet med uteforstaaende land.

Senterpartiet er altsaa et miljoparti, som hele tiden setter fokus paa hvordan forbedre miljoproblemene i verden. De mener at EU ikke paa noen maate setter fokus paa dette paa den maaten de burde.

 

Høyre er ett av de partiene som helt klart sier JA til EU. De gaar faktisk saa langt som til aa onske umiddelbar EU soknad. Hoyre onsker ikke lenger aa bli stilt utenfor i direktivdebatter og forhandlinger om okonomien i europa. Dette har vi liten mulighet til som ikke-medlem, og hoyre onsker at Norge faar storre makt innenfor forhandlinger om egen handel og import. Innenfor EU styrkes naa medlemslandenes konkurranseevne, og Norge vil paa mange maater ogsaa bli lite konkurransedyktig med dagens reforhandlede EOS-avtale, som Hoyre mener kun har svekket Norges paavirkningskraft. Denne avtalen er vil, sett fra Hoyres synsvinkel paa langt naer vaere tilstrekkelig for aa ivareta Norges interesser og innflytelse.

Hoyre frykter at Norge vil bli satt utenfor i flere viktige beslutninger, og onsker derfor aa saa snart som mulig faa igang ny EU-debatt.

Hoyre onsker altsaa aa delta i okonomipolitikken som EU forer, for aa kunne ha noe aa si naar regler og tollbarrierer blir innfort.

 

Femskrittspartiet er splittet i saken, men er ikke enig i at det er paa tide med en ny EU-debatt, slik som Hoyre onsker.

Frp mener at EU bor foreta store endringer innad for det vil bli aktuelt med en ny serios debatt. De sier at de ser endringene som skjer, men en ny debatt ikke vil vaere onsket for neste storingsperiode, og at Norge maa folge utviklingen i Europa, spesielt innenfor EOS-samarbeidet, fordi det er gjennom dette vi ser hvilken paavirkningskraft vi vil kunne komme til aa ha innenfor EU.

Hvis EU-soknad blir en realitet onsker de at saken skal skje gjennom en bindene folkeavstemning.

Fremskrittspartiet tar altsaa ikke standpunkt i EU-saken. De stiller sine medlemmer fritt til aa mene og stemme det de vil i denne saken. Kanskje det er fordi de er redd for aa miste velgere, eller kanskje kun fordi de ikke HAR noen mening om dette. Kanskje de mener at det er det samme om Norge er med i unionen eller ikke?

 

KrF ser ingen grunn til å endre Norges tilknytningsform til EU, fordi vi gjennom EOS-avtalen deltar, med noen unntak, i EUs indre marked. Dette mener de er den beste maaten aa sikre norske handelsinteresser paa, og onsker derfor heller ikke en ny EU-debatt, men en fornyet og bedre utarbeidet EOS avtale, som hjelper Norge til aa reservere seg mot direktiver og lovgivninger som EU-landene maa rette seg etter.

Hvis det skulle komme sporsmaal om ny EU-avstemning, ville KrF respektert flertallets avgjorelse.

 

Dette er den letteste maaten for partiene aa ikke ta noe standpunkt paa, uten aa maatte staa til ansvar og svare for seg. De sier bare at de vil respektere folkets mening om saken, og ha bindende folkeavstemninger.

Partiene fokuserer svaert lite paa de politiske delene ved det aa vaere med i EU, det blir for det meste snakket om okonomi, og handelsavtaler innenfor unionen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil