Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > En verden og et show

En verden og et show

Reality-parodi der 10 statsledere blir låst inne i en bunker.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.03.2003
Tema
TV

Det var en helt vanlig dag i den tyske TV-kanalen BTV, man gjorde seg klar for den månedlige oppsummeringa av seertallene. Vanligvis var stemminga ganske munter på disse møtene, men i dag så folk svært bekymret ut. Direktøren i kanalen prøvde å få folks oppmerksomhet, men til ingen nytte. Navnet hans var Franz og han hadde vært en av grunnleggerne av kanalen. Nå 20 år etter var han blitt en gammel stresset mann med store problemer. Han var 53 år, men så ut som han var nesten 70. Han var liten og feit, hadde kun grått hår og gikk alltid kledd i en mørk dress til tusener av kroner. Nå ville han ha folks oppmerksomhet og utbrøt: ”Jeg har ligget med sekretæren”. De ansatte snudde seg umiddelbart mot der han sto og smilte. En hvit løgn kunne være svært effektivt for å få et møte til å starte. Første saken på møtet var de stadig synkende seertallene, det var disse som skapte bekymringer. ”Synes du det er rart?” spurte en av de ansatte etter at Franz hadde lagt ut om kanalens problemer. Kanalens taktikk hadde vært å satse på amerikanske situasjonskomedier og såpeoperaer, og ikke minst de snuskete filmene etter klokka tolv. Flere av de ansatte forsto at folk begynte å gå lei av dårlige serier i reprise og tyske silikondamer. Det var svært mange av dem som mente at tiden var inne for nye programmer. ”Vi trenger nye konsepter” sa en av de ansatte og mange kom umiddelbart med støtteerklæringer. Franz tenkte hardt og spurte om noen hadde noen ideer. Noen mente at tiden var inne for å hive seg på ”realitybølgen” og plutselig fikk en ansatt en glimrende ide.

 

Konseptet var rett og slett genialt, lås ti statsledere inne i en bunker noen måneder og lov vinneren et arsenal med atomvåpen. Man begynte med å fikse sponsorer lokaler og andre viktige ting. Man sikret seg en opsjon på kjøp av kjernefysiske våpen av russland(man kunne bare betale hvis programmet ble en suksess) og sendte ut ti invitasjoner til deltakelse i programmet. USA var det eneste landet som hadde 2 representanter, nemlig Bill Clinton og Bush JR. Andre deltakerne var Fidel Castro fra Cuba, Kjell Magne Bondevik fra Norge, Tony Blair fra England og Osama Bin Laden fra Saudi-Arabia som var selvskrevne deltakere i programmet. Man var mer i tvil om de fire siste plassene, men bestemte seg ettervert for kvartetten Putin(Russland, Sharon(Israel), Arafat(Palestina) og sist men ikke minst Saddam fra Irak. Når premien var atomvåpen sa alle bortsett fra Bondevik ja umiddelbart, men han ble overtalt ettervert. Det gikk rykter om at ble overbevist etter garantier om at det var guds vilje at han skulle være med i programmet, og at han ble lovet oppdateringer på alle Molde-kampene inne i bunkeren.

 

Det var kun et par dager til programmet skulle starte og man bestemte seg for at den likandes diplomaten Terje Rød Larsen skulle være programleder. Ettersom dette var kanalens siste sjanse for å unngå konkurs reklamerte man for programmet nesten hele døgnet. Reklamen løs slik: ”En verden! Ti statsledere! I en bunker! I 60 laaaange dager! Hvem får atomvåpnene?”

 

Alle deltakerne fikk lov til å ha med seg en personlig ting inn i bunkeren, absolutt alt var tillat, men kun en ting. Bush som selvfølgelig gikk kledd i cowboyhatt, vest og cowboystøvler var redd han ville kjede seg litt de 60m dagene inne i bunkeren. Det kunne bli hardt for han å ikke få bombe noen på hele 60 dager, derfor tok han med noen kruttlapp-pistoler inn i bunkeren og håpte at noen vill være med å leke ”Cowboy og indianer” med han. Bill Clinton hadde med seg sexdokka ”Oppblåsbare Monica” som var en eksakt kopi av den meget kjente Monica Lewinsky. Castro var avhengig av sigarer og hadde derfor med seg en stor boks cubanske sigarer inn i bunkersen. Han tenkte og at han kanskje kunne bruke sigarene til bestikkelser inne i bunkeren. Bondevik ville være tro mot sin religion og hadde derfor med seg bibelen. Men en ting folk ikke visste var at Bondevik var kraftig avhengig av tyggegummien ”Bug”. Han ble gal  hvis han ikke fikk sin daglige dose. Han hadde derfor klippet ut en firkant i bibelen der han oppbevarte store mengder ”Bug”. Blair var en familiemann og valgte å ha med et bilde av familien. Bin Laden derimot hadde med seg et belte med dynamitt og en detonator. Sharon hadde med seg en blodig jaktkniv som han brukte når han jakta på palestinske ”Terrorister” og sivile i helgene. Arafat visste at han trengte støtte fra andre land for å få dannet en selvstendig stat, han hadde derfor med seg en kokebok fordi han hadde hørt at en god middag kunne overbevise de fleste. Putin hadde med seg en masse russisk vodka, mens Saddam sverget til sin trofaste AK automatrifle.

 

Deltakerne ble delt inn i 2 lag, med Bush, Clinton, Blair, Bondevik og Sharon på det blå laget og Castro, Bin Laden, Arafat, Putin og Saddam på det røde laget. Det var nå klart for ”Kappestrid” der man kunne vinne ting som gjorde livet inne i bunkeren enklere. Den første konkurransen gikk ut på at alle deltakerne fikk en telefon hver og det laget som først klarte å gjennomføre en prøvesprengning med atomvåpen vant konkurransen. Det blå laget vant og ble belønnet med en kasse øl. Dette økte lagmoralen kraftig, noe som kanskje var en avgjørende årsak til at de vant tautrekkingskonkurransen dagen etter. Dette var en ”Verdenskamp” og taperlaget måtte nå stemme hjem en fra laget sitt. Putin var bekymret og begynte å bli paranoid. Han trodde folk lagde allianser mot han og fant ut at noe måtte gjøres før det var for sent. Han fikk en lur ide: ”Osama, vil du ha litt å drikke?” spurte han. Osama takket ja og Putin skjenket han helt til han svima av. Da klipte Putin av han skjegget og da Osama våknet dagen etter var han rasende og skjelte ut alt og alle. Det fikk alvorlige konsekvenser for Osama. Alle de andre på laget stemte på han i ”Verdensrådet” og han måtte som førstemann forlate bunkeren. Alle bortsett fra Bondevik drakk og feiret at de hadde sluppet å dra hjem og ved et uhell snubla bush over bibelen til Bondevik i fylla. Alle ”Bug” tyggegummiene datt ut og de 58 tyggegummiene forsvant raskt. Dette førte til at Bondevik ble vill og gal neste morgen og Terje Rød Larsen hadde ikke noe valg. ”Dessverre Kjell Magne, du må på et mental sykehus og kan ikke bli i bunkeren. Reglene sier da at det er den deltakeren som røyk ut i forrige ”Verdensråd” som kommer inn igjen”. Deltakerne buet og peip, men Osama kom tilbake.

 

Den neste dagen starte med stor dramatikk, ”Noen he har juksa” sa Terje. Deltakerne så på hverandre og alle prøvde å se uskyldige ut. Sharon ble rød i trynet og fikk en meget høy puls, ”Vil du tilstå MR. Sharon” spør Terje. Sharon hadde hatt på følelsen at en eller annen ville bli kasta ut av programmet og hadde derfor gitt Osama penger slik at han kunne skaffe Sharon noen homofile pornoblader. Men dette var smugling og juks og Sharon ble nå sparka ut av bunkeren. Derfor var det ikke nødvendig med noen ”Verdenskamp” denne dagen. Osama ble benåda, og nok en gang kom det skjellsord og piping fra de andre deltakerne.

 

Franz og de andre ansatte i B-TV var storfornøyd med seertallene som bare steg og steg. Programmet gikk nesten over hele verden nå og de siste dagenes dramatikk ville nok få dem til å stige ytterligere. De spratt champagnekorkene nå. Deltakerne oppførte seg ganske rolig den neste dagen og alle hadde fått en felles hobby i å plage Osama med å spørre: ”Hvor er skjegget ditt)” og lage klippelyder når han passerte dem. I ”Kappestriden” vant det blå laget en liten ape og Bush hadde endelig funnet en likesinnet å leke cowboy og indianer med. I dagens ”Verdenskamp” bestemte det røde laget seg for å tape med vilje slik at de kunne bli kvitt Osama. Nok en gang forlot Osama bunkeren i et svært dårlig humør. De andre feiret vilt og en meget full Bush begynte å bli kåt på den lille apen, men han var såpass full at han ved et uhell lå med dokka til Clinton i stedet. Da Clinton våkna neste blei han sjokkert, dukka hans var voldtatt og punktert. Han ble rasende og lurte på hvem det var som utøvd denne synden. Da så han plutselig Bush ligge under et teppe ved siden av dukka og nå kokte det over for Clinton. Han stormet inn på rommet til Saddam, tok AKen hans og pepret den sovende Bush med hele magasinet. Liket av Bush ble båret ut på en båre og nok en gang kom Osama inn igjen til de andres store fortvilelse. Men det var snart duket for å få Osama ut igjen, dagens konkurranse gikk ut på å tenne på en engangsgrill. Putin gav det blå laget litt vodka slik at de skulle få fyr fort, slik at de kunne bli kvitt Osama. Nok en gang stemte alle på Osama og nå klikka han helt. Han tok hånda si mot detonatoren og utbrøt: ”Skal jeg forlatebunkeren skal jeg ta dere med meg”. I løpet av et hundredel bestemte Blair seg for å redde de andre, han skrek ”Noooooooooooooooooo” og hoppet på Osama som sprengte seg selv og Blair i lufta. De var nå bre fem deltakere igjen, men en reserve skulle komme inn for Blair. Det ble bestemt at TV-seerne skulle vvelge hvem som skulle komme inn i bunkeren. Valgmulighetene var enten å få inn Jan Petersen som hadde tatt over Norge(og gjort en forferdelig jobb) etter Bondeviks mystiske sykdom. Eller man kunne få inn Amerikas Al Gore som hadde tatt over som amerikansk president etter Bush sin ”Tragiske” død. Tv-seerne stemte fra hele verden og B-TV som tok en euro per stemme tjente enda mer penger. Al Gore vant med 79% av stemmene og var kjempeglad for å komme inn i huset. Lagene ble nå slått sammen og nå var det alle mot alle.

 

Det var nå tid for å danne allianser, Clinton og Gore ble enige om en pakt som skulle hjelpe dem å komme til finalen. Putin hadde de siste årene hatt et ønske om å ha et tettere samarbeid med vesten og ble derfor med i C.P.G.(Clinton, Putin og Gore) alliansen som de snart skulle kalle seg. Det var nå slikt at den som vant ”Verdenskampen” var immun i det neste ”Verdensrådet”. Konkurransene var derfor mye viktigere nå enn før, særlig for de tre(Arafat, Saddam og Castro) som ikke var med i noen allianse. Konkurransen gikk ut på å klare å svare på flest mulig spørsmål om deltakerne som hadde forlatt bunkeren. Arafat viste store kunnskaper om sine tidligere meddeltagere og vant en knusende seier. Han hadde nå immunitet i det neste ”Verdensrådet”. C.P.G. alliansen blinket seg ut Saddam og han måtte nå forlate bunkeren. Han var veldig fortvilet og tydelig misfornøyd over å ha mista sjansen til å skaffe atomrakettene. ”Jeg har sveket mitt land” sa han med tårer i øynene.

 

Nå var det klart for kappestrid, denne dagen var det en original konkurranse. Alle deltakerne  skulle ljuge om noe i en løgndetektorstest og den eller de som ikke ble avslørt skulle få en finfin premie av Rød Larsen. Clinton prøvde seg med sin klassiske ”Jeg hadde ikke sex med Monica Lewinsky” og ble ikke avslørt av løgndetektoren. Ingen andre klarte å unngå å bli avslørt  og Terjes finfine premie var en het nat med to av B-TV sine snuskete skuespillere. Clinton som inntil da fortsatt sørget over tapet av ”Oppblåsbare Monica” ble meget glad og hygget seg virkelig denne natten.

Seertallene og medieomtalen økte enda mer etter dette og avisen skrev nesten ikke om annet enn realitprogrammet ”En verden”. Den neste ”Verdenskampen gikk ut på å gjøre Terje glad. Castro gav ham en sigar, Clinton sjonglerte, Gore tilbød han penger og Putin skjenket han. Men nok en gang var seierherren Arafat, matlagingen hans hadde en fantastisk effekt og nok en gang var Arafat immun i ”Verdensrådet”. C.P.G. alliansen bestemte seg derfor for å stemme ut Castro og nå var det kun fire deltakere igjen. Aviser og TV spekulerte vilt i hvem som kom til å vinne ”En verden”. De fleste hadde Putin som favoritt og trodde det ville være en fra alliansen som kom til å bli den andre deltakerne i finalen. Man påpekte og at Arafat var den store outsideren fordi han var meget god i konkurransene.

 

Med kun fire deltakere igjen ville det nå være 2 konkurranser og de to vinnerne av disse konkurransene ville ende opp i finalen. Altså ikke flere ”Verdensråd” som gikk ut på å stemme folk hjem. Dette kom uventet på alliansen og de var meget misfornøyd med denne avgjørelsen. Arafat derimot, smilte svært fornøyd. Den første konkurransen gikk ut på hvem som klarte å stå lengst oppå brennende kull. Her var den tidligere KGB mannen Putin uslåelig og han var nå klar for finalen. Den siste konkurransen gikk ut på å banke hverandre opp, en rå kamp der den siste som var ved bevissthet skulle gå til finalen. Få levnet Arafat en sjanse fordi han var betraktelig eldre enn de to andre, men han kjempet som en helt og kom seg videre til finalen.

 

Det var nå klart for den store finalen, verden sto stille. Alle journalister hadde kun en oppgave, å dekke finalen. Absolutt alle land sendte finlen både på radio og TV. Man kunne følge den på internet og få SMS varsling på resultatet. Det var blitt dannet fanklubber for både Putin og Arafat. Disse supporterne samlet seg på store stadioner der finalen ble sendt på storskjerm. På disse stadionene var det en stemning man aldri hadde sett maken til, en hel verden holdt pusten. Alle deltakerne som hadde forlatt bunkeren i live skulle nå komme tilbake for å stemme på den deltakeren de mente fortjente å vinne ”En verden”. De begynte å avgi stemmene sine, først ut var Clinton. Han var trofast mot alliansen og gav stemmen til Putin. ”1-0 til Putin” konstaterte Terje. ”Arafat får min stemme” sa Castro.

”1-1” utbrøt Terje.

Også Bondevik gav sin stemme til Arafat og Putin var forbannet. Han hvisket til Bondevik at hvis han tapte nå ville det regne bomber over Norge. Det vår nå 2-1 til Arafat da hans erkefiende Sharon gav sin stemme til Putin. ”2-2” skrek og i Russland jublet 100 millioner russere. Det viste seg at også Gore var trofast mot alliansen og det vår nå 3-2 i favør Putin.

Alt skulle avgjøres med en stemme og Terje bygget opp stemninga før han sa: ”Reklamepause”. Putin viste nå at får han Saddams stemme har han vunnet og hvisket til Saddam: ”Hvem skal du stemme på?”

”Arafat” svarte Saddam.

”Jeg gir deg 20 jagefly og 80 tanks hvis du stemmer på meg” sa Putin.

Saddam tygde på tilbudet og takket ja.

Tilbake fra reklamepausen, fortsatte Terje med å bygge opp stemminga og det var snart klart for Saddams stemme. For Putin, Arafat og resten av verden virket sekundene som timer, og ordene til Saddam virket som ”slow-motion”. Jeg gir min stemme til Putin” sa Saddam. Han var mesteren og han tok av. Han omfavnet de som hadde stemt på han, og takket alt og alle. Han sa han hadde vunnet for Russland. Franz gav han en flaske champagne og han sprutet ned alle de andre deltakerne. ”Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaa” skrek han igjen og igjen, han hadde vunnet ”En verden”!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil