Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Juryordningen i det norske rettssystemet

Juryordningen i det norske rettssystemet

Juryordningen i det norske rettsystemet har fått mye tyn i det siste. En jury er en samling på 10 mennesker uten juridisk utdannelse. Er det riktig at disse skal bestemme skyldsspørsmålet i alvorlige kriminalsaker?

Sjanger
Resonnerende
Språkform
Annet
Lastet opp
19.03.2003
Tema
Jus


Når lagmannsretten behandler særlig grove saker som voldtekt, drap og tyveri, blir skyldspørsmålet

avgjort av en jury; ti mennesker uten juridisk utdannelse, også kalt legdommere. Dersom den tiltalte

skal bli dømt, må syv av de ti jurymedlemmene finne den tiltalte skyldig. Om de gjør det går tre

fagdommere og fire jurymedlemmer sammen og fastsetter en passende straff. Fagdommerne kan nekte å godta juryens avgjørelse. Da må saken tas opp på nytt, og da dømmer tre fagdommere og fire

meddommere.

 

Det er mange grunner til at juryordningen burde avskaffes. Når det gjelder juss, er lekfolk, altså de som sitter i juryen, amatører. ”Ingen ville tenke på å ansette ufaglærte på sykehus når viktige operasjoner skal utføres”, uttaler Svein Slettan ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han mener lekfolk i domstolen kan være en fare for rettssikkerheten, og mener det blir helt feil at de alvorligste sakene blir avgjort uten noen form for begrunnelse. Han får støtte av andre sterke personligheter innenfor juss, som blant annet riksadvokat Tor-Aksel Busch. Han mener også det er helt uakseptabelt med et domstolssystem der det gis begrunnelse i første instans, altså i Tingretten, men ingen begrunnelse i den siste instansen, Lagmannsretten. Han mener juryordningen bør byttes ut med en meddomsrett, der det gis begrunnelse for utfallet i saken. Også statsadvokat Gert Johan Kjeldby, er imot juryordningen, og støtter Busch. Han mener en jury ikke burde kunne avgjøre en straffesak. Det eneste juryen får av juridisk opplæring er et lite innføringskurs, og dette mener han er helt uakseptabelt. Han synes personer med utdannelse og kompetanse burde avgjøre i straffesaker.


 

Et annet problem med juryordningen er om jurymedlemmene ikke er objektive eller representative. Advokat Heidi Ysen mener at et voldtektsoffer ikke burde sitte i juryen i voldtektsaker. Hun ønsker utvidet mulighet for å spørre ut lekdommere for å hindre slike tilfeller. Da kunne vi for eksempel fått avklart om noen har vært offer i en sedelighetssak. ”Jeg tror det ville blitt tryggere i forhold til en rettferdig rettergang hvis vi fikk stille flere spørsmål”, sier Ysen.

 

Jurymedlemmene er ikke lenger ”folket”. Dagens tiltalte dømmes av representanter fra eliten, altså de rike. Minst to jurymedlemmer i hver jury mener ordningen har svakheter som kan være en trussel mot rettssikkerheten. Lagmannsretten domineres dessuten av jurymedlemmer med høy alder og utdanning, lærere, konsulenter og personer som er mer politisk aktive en gjennomsnittsbefolkningen. Da dømmes man ikke av sine likemenn og prinsippet om at man skal ”dømmes av sine egne”, faller bort.    

 

På en annen side er det mange positive sider ved juryordningen. Tor Erling Staff, mulig Norges mest kjente Statsadvokat, er veldig for denne juryordningen. Han mener man ikke skal dømmes av en

”jusselite”. I motsetning til Svein Slettan mener Staff at juryen er den sterkeste garantien for

rettssikkerhet i samfunnet vårt. Juryen er en kontrast til de lærde i jussen. Man skal dømmes av sine

egne, og Staff tror en vanlig borger har minst like godt grunnlag til å vurdere skyldspørsmål i

straffesaker. På spørsmål om han savner en begrunnelse fra juryen, svarer han at kravet om en

begrunnelse er irrelevant. Han sier videre at alle utfall kan begrunnes, men at de ikke behøver å bli

riktigere av den grunn.

 

Det har alltid vært viktig at ”man skal dømmes av sine likemenn”. Dette har vært prinsippet for norsk rettspleie siden innføringen av straffeprosessloven i 1887. Man skal ikke dømmes kun ut fra nedskrevne lover, men også etter uskrevne lover og regler, sunn fornuft og verdier.

 

Juryen har alltid stått i sterk kontrast til de lærde embetsmennene i rettssystemet. Tingrettsdommer, Knut Erik Strøm, mener det kan være to grunner for å ønske lekfolks deltakelse som medommere eller jurymedlemmer i straffesaker. Den ene grunnen, er at folkemengden er viktigere å følge for å få folk domfelt, enn at borgerne bare skal dømmes i samsvar med lov og med de bevis som er ført. Den andre grunnen, og muligens den viktigste er at lekfolket skal utgjøre en rettssikkerhetsgaranti for dem som blir tiltalt.

 

”Den juryordningen som eksisterer i dag(...) er en del av en ordning som snarere minner om innføringen av et lotterispill om skyld enn om rettssikkerhetsgarantier”, hevder tingrettsdommer Knut Erik Strøm. Han er for så vidt ganske objektiv til avskaffelse av juryordningen, men han har et forslag til forberedelse. Han mener det er mulig å legge om juryordningen også innenfor det nåværende systemet: Ved lagmannsrettens behandling av sakene skulle tingrettens dom leses opp, slik at juryen kan ta den med i sin drøftelse. Slik kan begge parter støtte seg til gode sider, og angripe tvilsomme sider, ved den tidligere avgjørelsen. Han mener juryen bør, som den gjør i dag, gi et ubegrunnet ja, eller nei. Men samtidig, og uavhengig av juryen burde de tre juridiske lagdommerne skrive en begrunnet kjennelse hvor de besvarer de samme spørsmålene. Hvis lagdommerne og juryen begge kommer frem til frifinnelse, kan frifinnelsesdom avsies, og den vil foreligge med en begrunnelse fra lagdommerne.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil