Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt

Om hjerteinfarkt.

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Tema
Sykdommer


Definisjon: Når hjertemuskel cellene dør pga. mangel på Oksygen. Dannelse av selve skaden kan vare fra noen timer og opptil døgn.

 

Hvordan oppstår hjerteinfarkt? Og hva er det?

 

Blodpropp:
Hjerteinfarkt oppstår som regel som følge av åreforkalkning, oftest av typen Arteriosklerose som er den vanligste og mest alvorlige. Kalk samles på innsiden av de store Kranspulsårene (arteriene), og deretter fester blodplater (Trombocytter) seg til kalken og det kan etterhvert oppstå blodpropp. Det finnes heldigvis medisiner mot blodproppdannelse, eks. acetylsalisylsyre (Globoid/Albyl) som hindrer at blodplatene fester seg. Det brukes også et sterkere medikament; Warfarin (Marevan) som viser seg enda mer effektiv, men sjansen for blødning er også større.

 

Angina Pectoris (hjertekrampe):
Kransarteriene er de blodårene som munner ut fra hjertets hovedpulsårer, og gir hjertemuskelen oksygen. Når det er blitt så trangt i kransarteriene at blodet så vidt strømmer gjennom, må hjertet selvfølgelig slite enda mer for å få pumpet ut, til alle cellene i kroppen, det oksygenet hemoglobinet henter fra lungene. Det er da mye mindre oksygen som blir ført rundt. Anstrengelser da kan føre til at den kjente Angina Pectoris inntreffer, fordi hjertet da må arbeide mye mer, oksygen forbruket øker. Hjertets effektivitet fører til dannelse av melkesyre (CH3CH(OH)COOH) som også er med på å gi en stikkende smerte, heldigvis vil denne smerten etter hvert gi seg, hvis ikke det blir direkte etterfulgt av et infarkt. Angina Pectoris betyr direkte oversatt tranghet i hjertet. Hjertekrampe er en vanlig lidelse før hjerteinfarkt, men er også en hyppig komplikasjon etter hjerteinfarkt.


 

Hjerteinfarkt:
Når, som oftest en, av Kransarteriene får blodpropp, slik at det er for liten gang i kransarteriene, hindrer dette blodgjennomstrømning i kransarteriene. Dvs. at proppen hindrer det røde blod fargestoffet, hemoglobin ,i å frakte oksygen ut i kransarteriene. Dette fører til at hjertemuskelcellene dør, fordi de trenger oksygen. Hjertet pumper da enda dårligere, og enda mindre oksygen kommer til kransarteriene. Det hele er altså en ond sirkel. Det hender ofte at personen besvimer under et akutt infarkt, enten som følge av mangel på surstoff eller på grunn av smertene. Det er også i de første timene at sjansen for å dø er størst. Under hjerteinfarktet føles også en stikkende smerte, men denne er ofte enda verre enn under hjertekrampe. Smerten varer lenger, og den kan selv komme i ro. Når Smerten opphører, er dette et tegn på at skaden på hjertemuskelen sannsynligvis er avsluttet. Smerten varer i cirka noen få timer. Og gir seg ikke ved hvile, men intensiteten varierer fra verking til kraftige brystsmerter. De fleste som har hjerteinfarkt vil kjenne smerten som et sentralt press midt i brystet, men den kan også arte seg ut i venstre arm. Det er heller ikke så uvanlig at man kjenner det i høyre arm. I andre tilfeller stråler smerten seg opp i halsen og kjevene og ut i ryggen. Det kan også skje at smerten er sterkest i øvre del av magen, men det er veldig sjeldent. Andre symptomer er:

 

1. Kortpusthet
2. Rastløshet
3. Engstelighet
4. Kaldsvetting
5. Oppkast

 

Stumt hjerteinfarkt:
Det finnes også noe som heter stumt hjerteinfarkt, da merker personen ikke noe til symptomer som smerte, besvimelse, kvalme eller kaldsvetting. Et stumt hjerteinfarkt er som regel et lite til middels sår på hjertet, da man ofte dør av et stort hjerteinfarkt

 

Diagnosen:
Legen kan som regel få mistanke om infarkt, etter de har fått høre sykehistorien. Men for å bevise mistanken må det registreres utslag i elektrokardiogrammet (EKG-et) eller i blodprøver som måler utslipp av enzymer fra den skadete delen av hjertet. Diagnosen stilles som regel i løpet av et par dager.

 

Komplikasjoner etter og mens hjerteinfarktet

 

Hjerterytmeforstyrrelser:
Det behøver ikke å være noe alvorlig. Man kan for eksempel få et ekstra hjerteslag, noe også friske personer kan få. Men det er lurt å si fra til lege. Det som er alvorlig er hjerterytmeforstyrrelser mens et infarkt foregår. Infarktet kan spre seg til hjertets elektriskeledningssone, som sender ut elektriske impulser slik at hjertet pumper. Hjertet kan da slutte å slå, det kalles hjertesvikt og krever øyeblikkelighjelp. Hjerterytmeforstyrrelser er også farlige når arret etter hjerteinfarkt er kommet, og har lagt seg i nærheten av hjertets elektriskeledningssone. Da kan hjertet rase av gårde, fordi de elektriske impulsene i hjertet går i ring i arrvevet. En tredje versjon som også er livstruende er hvis arret går i det elektriske ledningssonen og ødelegger det, slik at hjertet ikke kan slå.

 

Hjertesvikt:
Når det er gått cirka 2 måneder har såret grodd, men det er kommet et arr der som ikke går vekk. Da kan det gradvis komme hjertesvikt, det vil si at hjertets pumpeevne blir nedsatt. Størrelsen på arret er med på å bestemme graden av hjertesvikten. Når pumpeevnen blir nedsatt fører dette til at det kan komme væske i andre deler av kroppen, som for eksempel lunger og føtter. Dette skjer fordi hjertet ikke er kraftig nok til å gi tilstrekkelig pumpetrykk ut i kroppen. Symptomene på hjertesvikt er tungpusthet ved små anstrengelser og når man ligger flatt med hodet. Det kan også forekomme hevelser i bena, noe som lett kan helbredes ved hjelp av medikamenter som: Vanndrivende medisin og medisin som er med på å styrke sammentrekningene i hjertet, en type medisin kalles Digitalis (revebjelle). Revebjellen er en plante som finnes på norske myrer.

 

Brystveggsmerter:
Mange pasienter får smerter i brystet. Disse har ikke noe med hjertekrampe å gjøre, men de kommer ofte etter en anstrengelse. Smertene kan også komme hvis man bekymrer seg, og tenker for mye på hjertet sitt. Da spennes muskelen i brystet, og smerten kommer. Smerten er stikkende, og sitter ofte ut til venstre i brystkassen. Denne typen smerte er ikke farlig, men ubehagelig.

 

Angst
: Det er vanlig at pasienter får angst etter et infarkt. Man blir nedfor og redd. Angsten kan vise seg i økonomien, for familien og for døden. Det beste er å snakke åpent med doktor og familie. Det er viktig at man ikke tenker for mye på det og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Man må akseptere sykdommen. Heldigvis pleier angsten å gi seg etter en tid. Det hender at det er ektefellen som er mest redd og engstelig, noe som kan sinke rekonvalesensen.

 

Behandling:

 

Behandling av det akutte infarkt:
Behandlingen i de første dagene etter et hjerteinfarkt har følgende mål:
1. Bedre Oksygentilførselen til hjertet og redusere oksygen forbruket.
2. Forhindre og behandle forstyrrelser i hjertets rytme.
3. Lindre smerte og kvalme.
4. Oppløse blodproppen som førte til fullstendig gjenstopping av blodåren. Dette hindrer ikke infarktet, men gjør skaden mindre.
5. Forhindre eller behandle andre komplikasjoner som for eksempel hjertesvikt.

 

Det er veldig viktig at personer som har fått hjerteinfarkt kommer til lege og får behandling så fort som mulig. Det bør derfor være kyndige personer med under transport til sykehus for eksempel ambulansepersonell. Da får pasienten sterke smertestillende medikamenter, og de får ofte kunstig tilsatt oksygen. Får å forhindre hjertesvikt og for å fjærne vann fra lungene er det vanlig at pasienten får vanndrivende medisin, nitroglyserin kan brukes. Etter hvert er det blitt vanligere å bruke trombolytiske medikamenter, hvis de ankommer sykehuset inntil seks timer etter at sykdommen brøt ut. Det vil si medikamenter som løser opp blodpropp i kransarteriene umiddelbart etter innleggelse. Et eksempel er Streptokinase, som er vanlig å bruke. I noen få tilfeller er det nødvendig med operasjon, for at pasienten skal overleve. Det er veldig risikabelt med operasjon i den akutte fasen. I alle norske sykehus er det i dag overvåkningsavdelinger, med spesial trent personell på hjertesvikt og rytmeforstyrrelser. Pasientene oppholder seg i den avdelingen 1-2 dager, derfra flyttes de til en sengeavdeling. Etter 1-3 dager kan pasienten som oftest reise seg opp, og etter ca. en uke kan pasienten utskrives. Men det er i den uken at den viktigste av treningen gjøres. Faren for et nytt infarkt er nå mye større, enn for dem som ikke har hatt et infarkt. Kontroll og behandling etter et hjerteinfarkt:
Alle pasienter som har hatt infarkt, bør gå til kontroll hos lege. Noen behøver bare å gå dit noen ganger, mens andre må gå dit fast resten av livet. Det er vanligst å dra til allmennpraktiserende lege. Før pasienten friskmeldes pleier man å prøve ut pasientens fysiske arbeidskapasitet. Det gjøres ved hjelp av en ergometersykkel, to måneder etter sykdommens utbrudd. Legen sjekker da pasientens blodtrykk, for å se etter tegn på sykdom. Legen kontrollerer også hjerterytmen, eventuelt ved hjelp av hjertekardiogram, og ser etter hjertesvikt.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil