Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Begrepet heuristikk innen kognitiv psykologi

Begrepet heuristikk innen kognitiv psykologi

Fakta om heuristikker.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.03.2003
Tema
Psykologi


Ordet ”kognitiv” betyr erkjennelse, og kognitiv psykologi handler om menneskets prosesser som er knyttet til persepsjon (sanseoppfatning) og tenkning, i motsetning til affektive prosesser, dvs emosjonelle og følelsemessige prosesser. Før ble persepsjon betraktet som en nokså passiv registrering av stimuli, men det har etter hvert blitt klart hvor aktiv, utvelgende og organiserende menneskets persepsjon er. Kognitiv psykologi handler altså om hvordan vi innhenter, bearbeider og anvender informasjon. Det har skjedd flere utviklinger i den kognitive psykologiens historie. På 1800-tallet gikk den ut på introspeksjon (systematisk selviaktagelse), mens vi i dagens samfunn bare får full oversikt om menneskets atferd ved å studere det objektivt.

 

Vi bruker ofte heuristikk når vi skal vurdere sannsynligheten for noe. En heuristikk er en ”tommelfingerregel” som ikke garanterer for et ønsket utfall, men som fører frem til vanlige eller typiske tilfeller. Både heuristikk og algoritmer (et sett av regler som, hvis de følges i angitt rekkefølge, garanterer at man får ønsket resultat) er to viktige strategier for å løse problemer. Når vi bruker heuristikk så pleier vi ofte å sammenligne tilstedeværende fakta med et konsept eller skjema som ser ut til å kunne passe i den nåværende situasjonen.


 

Vi har tre forskjellige typer heuristikk:

1)    Representativitet

-innebærer at man vurdere sannsynlighet på grunnlag av hvor representativt noe er i forhold til noe annet.

-F.eks: Er det sannsynlig at et objekt (eks. en sympatisk person) tilhører klasse B(eks. personer man kan stole på)?

-Konjunksjonsfeilen: Man tror at sjansene for at to hendelser inntreffer er større enn at sjansen for at en av de inntreffer.

  Eks: a) Tone er 70 år.

                    b) Tone er 70 år og røyker.

                    Her kan ikke b) være mer sannsynlig enn a).

 

2)     Tilgjengelighet

-er basert på fenomenet om at hvis noe er lett tilgjengelig for oss, så tror vi gjerne at det er mer sannsynlig.

-F.eks: Hvis det nettopp har vært en flyulykke, så har man lettere for å tro at det er blitt farligere å fly.

-Attribueringsfeilen: Dette er en systematisk feil som oppstår ved bruk av  tilgjengelighetsheuristikken. Den går ut på at man tror man handler rasjonelt og situasjonsbestemt, mens andre antas å være irrasjonelle, følelsesdominerte osv.

 Eks: Jeg er arbeidsledig fordi jeg har hatt uflaks, mens andre er arbeidsledige fordi de er late.

 

    3)  Forankring

         -man tar et ”anker” som utgangspunkt for en vurdering som senere       justeres, før man kommer frem til det endelige resultatet.

         -Eks: Gateselgere som overpriser varene, du pruter og man blir så enige om en pris.

 

Alle disse heuristikkene fungerer ofte, men ikke alltid. Man bør derfor foreta en kritisk sannsynlighetsvurdering, også. På enkelte områder finnes det regler for hva som er riktig tenkning. Psykologien kan komme inn og spørre om folk i praksis tenker slik de burde gjøre i teorien. Her kan det være avvik ifra det deskriptive (hva folk faktisk sier og gjør) og det normative(hva de etter reglene burde gjøre). Det er disse avvikene vi kaller systematiske ”skjevheter”  (eng. biases) i tenkningen.

 

Deduktiv tenkning: Er premissene sanne, så må konklusjonen være sann.

                                Eks: P1: Hvis det har snødd, så må jeg måke.

                                        P2: Det har snødd.

                                        K : Jeg må måke.

 

Induktiv slutning: Handler her om sannsynlighetsvurderinger; At om den samlede sannsynligheten for noe må bli 100%, at A og B ikke er mer sannsynlig enn bare A og at sannsynligheten for enn hendelse regnes i hvor vanlig den er. (baserate).

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil