Det finnes mange statsformer, to av dem er monarki og republikk. Under dem igjen finner vi statsoverhodene, monarken og presidenten. Førstnevnte med arverett, og den andre med stemmerett. Noen med større makt enn andre.. Og noen er bare et pent fjes. Men for at en statsform skal avskaffes, må man selvfølgelig se på alternativene. Og når man ser på de litt historisk og politisk.
Så kan de kanskje.. med forsiktighet – vurderes komperativt.
Det norske monarkiet har en solid historisk basis; siden 1905 har det fungert uten pauser. Kongene har fungert bra innenfor forventningenes rammer, de har ledet oss gjennom utallige høytidlige seremonier, de har klippet silkesnorer i nord og sør. Men makt har aldri hatt, innflytelse kanskje, men ikke makt.
Den prinsippielle republikaner fester seg til ett punkt når han skal komme med innvendinger mot monarki. ”Monarken arver sin rolle, han velges ikke”. Men det er ikke dette det gjelder. Det er regjeringsmakten som gjelder, den arves ikke, den velges. I andre systemer skiftes statsoverhode etter valg eller revolusjoner. Mord av lederen hender ofte, men ikke med monarki. Rollen nedarves stille og rolig, og systemet vedvarer.