Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (609) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8053) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tolkning av "Oktober".

Tolkning av "Oktober".

Novelletolkning av Frode Gryttens Oktober.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Tema
Oktober


De senere årene har vi sett at det er flere og flere foreldre som finner skilsmisse som eneste løsning på sitt forhold. I samlivsbrudd er det ikke bare mannen og kvinnen som blir berørt, men også deres omgangskrets, og ikke minst eventuelle barn. Å oppleve at foreldrene skiller lag er for de aller fleste en veldig tung erfaring. Dette kan føre til både tristhet og aggresjon. I Frode Gryttens novelle ”Oktober”, som er henta fra novellesamlinga ”Langdistansesvømmer fra 1990, blir skilsmisseproblematikken tatt opp fra barna sin side.

 

I ”Oktober” møter vi David, en gutt i overgangen fra å være barn til å bli voksen. Han er ute og setter garn sammen med faren. På hjemturen forteller faren at han og mora skal skilles. Dette gjør at David blir svært opprørt, og ikke vil snakke mer med faren. Tidlig neste morgen ror David alene ut og tar opp garnene. De tre første garnene er det ikke en eneste fisk på. De er fulle av skitt etter stormen som har herjet den siste natten. På det siste garnet er det en tynn laks som har viklet seg inn i garnet blant all skitten. David gjør laksen fri og slipper den over ripa.

 

Novellen er forholdsvis kort, og har et enkelt språk. Den begynner in medias res ved at David våkner. Handlinga blir spilt over cirka et døgn. I teksten veksler forfatteren fint mellom nåtid og fortid. Den starter i nåtid ved at David våkner og ror alene ut med båten. Så går den over i fortid ved at det blir fortalt om hva som hendte kvelden før. Ellers blir teksten fortalt i ei kronologisk rekkefølge, der den når et vendepunkt da faren forteller om skilsmissen mellom han og mora. Det blir ikke sagt direkte at de skal skilles, men av kommentarene ”det er best for alle”, ”ulike veier” og ”fremdeles glad i mor”, får vi på en indirekte måte vite om dette vendepunktet. Slutten på novella er åpen. Vi får ingen løsning på Davids problem, det må vi tenke oss til selv.

 

Forfatteren har brukt en 3. persons synsvinkel. Alt oppleves gjennom David, men han forteller ikke direkte til oss. Alt blir fortalt slik David oppfatter det. Hva de andre personene tenker og føler og hva som skjer når David ikke er tilstede, får vi ikke vite. At vi får vite om Davids tanker og følelser, er med på å bygge opp spenningen i novella. Det gjør også at vi får en forståelse for Davids handlinger.

 

Fortellerstilen i novella er kort og enkel. Setningene er korte, og inneholder bare de viktigste adjektivene og beskrivende ordene. Flere ganger er det bare brukt ett eller to ord i setningene. Dette gjør at det viktige i det som blir omtalt og skildret blir understreket. Forfatteren veksler fint mellom skildring og direkte tale. Dette gjør at novella blir levende og at du lett kan se for deg situasjonene.

 

Handlingen i novella er lagt til ei bygd ved et vann. Vi får på en indirekte måte vite at handlingen foregår på 80- 90- tallet, ved at skillsmisseproblematikken ble mer og mer vanlig da. Forfatteren har brukt språket som et virkemiddel i skildringen av miljøet som novella blir utspilt i. Metaforer, sammenligninger og besjeling blir flittig brukt. For eksempel pisker regnet på taket ”som en jazztrommeslager”, mens vinden ”griper tak i huset” og presser det mellom ”usynlige kjempenever” og i tillegg er huset ”en fullrigger”. Denne flittige bruken av språklige bilder gjør at teksten blir levende og assosiasjonsrik. Været har forfatteren bevisst brukt som virkemiddel for å få fram stemningen i novella. Før vendepunktet var det kveldsol og vindstille. Fint vær forbinder man med lykke og glede. Etter vendepunktet begynner det å regne og om natta er det storm. Stygt vær forbinder man med noe trist. Disse vær - konnotasjonene blir da ikke bare beskrivelse av været, men også et bilde på Davids indre.

 

Tittelen ”Oktober” kan være valgt av to grunner. Det ene er at handlinga er lagt til oktober. Helst tror jeg at forfatteren har valgt tittelen på grunn av assosiasjonene man har til måneden oktober. Oktober er en høstmåned. Høsten forbinder man med noe trist. Slik blir også tittelen med på å understreke den triste stemningen som novella har.

 

Et kjennetegn for noveller er at de har et lite persongalleri. I denne novella møter vi David, hans søster, mor og far. Søsteren til David er forholdsvis liten. Hun er ikke så opprørt over det som har skjedd, sansynligvis er hun for liten til å forstå. Moren til David får vi vite fint lite om, annet enn at hun og faren til David skal skilles.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil