Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Egil Andre og KRLprøven

Egil Andre og KRLprøven

Om juks.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
19.02.2003


Egil Andre går i tiende klasse. Han er klassens skolelys og får seksere og femmere i alle fag.

Begge foreldrene hans er professorer. De gjør ikke annet en å klage på hvor dårlig han gjør det på skolen. Faren  hans sier altid at da han var liten hadde han 7 i gjennomsnittskarakter, men når Egil Andre prøver å forklare han at 6 er det meste man kan få, eksploderer faren og går ut et par timer for å få ut aggresjonen.

 

En tidlig torsdag morgen fikk klassen til Egil Andre vite at de skulle ha heldagsprøve i KRL på tirsdag. Egil Andre hatet KRL. Det hadde han altid gjort. På alle KRLprøvene hadde han fått alle svarene av Jon Magne som er bestevennen hans. Egil Andre prøvde å få kontakt med Jon Magne: "Jon Magne! Jon Magne! JON MAGNE!!!" skrek han. Halve klassen spratt opp av stolene sine inkludert Jon Magne. "STILLE DER BAK!" skrek læreren. "Jon Magne! Kan jeg få se svarene dine? Bare denne gangen? Vær så snill?" hvisket Egil Andre diskret. Jon Magne var både litt sløv og rar. Han hadde kristne foreldre som alltid prøvde å overtale han til å bli medlem i kirken og begynne å tro på Gud.


Uansett var han veldig flink i KRL (syntes Egil Andre). "Du har jo sett på svarene mine  i KRL helt siden førsteklasse jo!" hvisket Jon Magne tilbake. Egil Andre svarte ikke, men bare satt og så litt surt på han. "Hva hvis jeg blir tatt da?" sa Jon Magne litt misfornøyd. Egil Andre nølte litt. "Da stryker du!" sa han med et smil i munnviken. "Hvis Mutter og  Fatter får vite om det er jeg dau! Det vet du." "Du kan få bo hos meg til de har roet seg ned." foreslo Egil Andre. Begge lo helt til læreren ble så lei av alt bråket at hun kastet dem ut på gangen.

 

Hele uka de hadde til å lese til prøven, slappet Egil Andre av så mye han greide. Han ringte noen ganger til Jon Magne og ba han lese ordentlig så han fikk best mulig svar fra han.

Jon Magne prøvde å overtale Egil Andre til å lese litt han også, bare for å lære litt.

Det ville ikke Egil Andre høre noe av. Han ville slappe av og bruke all tiden til å sove eller late seg. Dagene gikk. Jon Magne jobbet og jobbet mens Egil Andre passet på at han jobbet.

Jon Magne sa fortsatt at det var dumt av han å ikke øve til prøven, men uansett hvor mange ganger han sa det så hjalp det ikke. Egil Andre nektet å lese til prøven.

 

Tirsdagen var kommet. Egil Andre knuste vekkerklokka da den startet å ringe. Han var skikkelig trøtt og ikke mindre morgengretten av den grunn. Han angret på at han satt og så på tv helt til klokka to i går. Han dro på seg klærne i en fart. Han var sent ute. "Skal du ikke få i deg litt mat før du drar?" spurte faren hans bak morgenavisa. "Hakke tid!" sa Egil Andre. "Har prøve i KRL om 10 minutter!" Faren hans spratt opp av stolen "HVA?! Har du ikke sagt noe om det før nå? Jeg kunne hørt deg! Har du øvd da?"  "Joa." Sa Egil Andre lavt og slang på seg sykkelen.

 

Lufta var kald og fuktig, det surklet under sykkeldekkene. Egil Andre fikk en liten følelse av at noe var forferdelig galt. Da han satte fra seg sykkelen bak skolen, var ikke Jon Magne sin sykkel der. Jon Magne pleide altid å være på skolen en halvtime før timen begynte. "Han er vel bare litt sen." mumlet Egil Andre for seg selv. Han rakk timen akkurat. "Dra pultene fra hverandre!" Alle elevene gjorde som hun sa. Egil Andre snudde hodet mot Jon Magne's pult og sa "Jeg håper for din skyld at du har øvd ordenl …….." Tankene til Egil Andre gikk i spinn! Det var bare dette som manglet på en sånn dag som denne. Egil Andre ristet på hodet og blunket litt med øyelokkene. Han trodde ikke det han så. "Lærer! Hvor er  Jon Magne?" spurte han litt nervøst. "Jon Magne er syk!" sa læreren mens hun delte ut prøvene.

"Hæh?!" skrek han tilbake. "Han er syk!"

"Åja!" sa Egil Andre så rolig han kunne. Hvordan skulle det gå med han nå?

Han hadde kommet helt opp til tiende med bare femmere og seksere i karakterboka. Denne gangen ville han få en helt elendig karakter. Faren hans ville komme til å kverke han. Han satt og grublet over hva han kunne gjøre da prøven datt ned på pulten hans. Egil Andre bare satt og stirret på den. Det var minst 20 sider med spørsmål som han ikke ante svarene på.

"Nå sliter jeg!" fikk han presset fram.

 

Alle var i full gang med å skrive (bortsett fra Egil Andre). Jon Magne hadde sviktet han.

"Han kunne i det minste sent en tekstmelding!" tenkte Egil Andre ganske så sinna.

Han tok opp mobilen for å sende Jon Magne en melding med alle spørsmålene på prøven, men det ville nok ta en stund, og hvis læreren så han, ville han stryke. Han bestemte seg for å forsøke. Han ville ikke kommet noen vei med å gjette heller. Når han hadde skrevet meldingen ferdig, sendte han den til Jon Magne. "Feil under sending av beskjed." sto det på skjermen. "HVA?" skrek han. "STILLE DER BAK!" kom det fra læreren.

"Jeg har ikke mer penger igjen på kortet!" tenkte Egil Andre inne i seg. Han så seg rundt i klassen. Hvem kunne tenke seg å låne bort mobilen sin? "Lars! Lars! "Kan jeg låne mobilen din?" hvisket han. "Nei! Vi har prøve!" svarte Lars. Han fikk ikke låne mobilen til noen andre heller, helt til han tilbød 100 kr for å sende en tekstmelding. Det funket bedre.

Han fikk låne mobilen til Lars som nå var blitt 100 kr rikere. Denne gangen fikk han sendt meldingen. Etter hvert ville Lars ha tilbake mobilen sin. "Nei!" protesterte Egil Andre.

Vent til jeg har fått svar. Lars truet med å rekke opp en hånd og sladre, så Egil Andre måtte gi fra seg mobilen. Akkurat i det Lars fikk mobilen kom det en melding. "Fra Jon Magne jo!" sa Lars som ikke ante at det var han, Egil Andre hadde sendt til. "Næh! Svarene til prøven står her og jo! Så bra! For en kjernekar!" Egil Andre kastet seg febrilsk over Lars for å få tak i mobilen, men måtte snart gi opp fordi læreren begynte å legge merke til at det var litt uro bak i klassen. Egil Andre var rasende, men Lars så veldig fornøyd ut. Denne dagen gikk klokka sakte.

 

Neste dag var Jon Magne frisk igjen. Han og Egil Andre satt i kantina og pratet sammen. "Hvorfor kom ikke du på skolen i går?" spurte Egil Andre. "Var litt forkjølet." sa Jon Magne. "Ok!" sa Egil Andre litt irritert. "Hvordan gikk det på prøven i går da?"

"Elendig!" sa Egil Andre. "Fikk du meldingen med svarene mine da?" "Nei! Lars fikk dem!"

"Huffda!" kom Jon Magne med etter hvert. "Dette er den dårligste prøven jeg har hatt!"

"Jeg sa du ikke skulle ha jukset!" sa Jon Magne. "Det skjærer seg altid!"

"Ikke for meg! Jeg har jo jukset på alle KRLprøvene uten at det har skjært seg!"

Det kom et  lite kremt bak de. Det var læreren! Læreren stått og hørt hva de hadde sagt!

"Jeg tror jeg burde ringe foreldrene dine om dette, Egil Andre!" sa hun med en sur stemme. "Dine og, Jon Magne!" Både Jon Magne og Egil Andre stivnet helt.

De fulgte etter læreren den lange veien opp på kontoret hennes og ringte foreldrene deres.

 

Etter en halvtime med pirrende venting på at foreldrene deres skulle komme stormende inn

ble stillheten fort brutt av noen tunge fottrinn. Faren til Egil Andre og moren til Jon Magne kom inn i rommet. Begge var helt røde av sinne i ansiktene sine.

"Jeg skjønner ikke hvordan du kunne finne på noe sånt Egil Andre!?" sa faren til Egil Andre.

"Hvordan kunne du synke så lavt som å jukse, Jon Magne!?" sa moren til Jon Magne.

"Jon Magne er uskyldig!" kom det fra  Egil Andre. "Han bare hjalp meg med svarene!"

"Det hjelper ikke!" kom det fra læreren. "Dere har begge jukset! Samme hvem som hjalp hvem! Begge var i alle fall med på det!"

 

Etter en god stund når de hadde fått gå ut av kontoret og foreldrene deres hadde dratt, var

de helt stumme. De var litt sjokkerte over hvor sinna foreldrene deres hadde vært.


"Jeg trodde Moren din var kristen jeg!" sa Egil Andre. "Trodde jeg og!" sa Jon Magne.

"Er det lov til å banne så mye da?" "Kan ikke vi lese sammen til neste prøve?" foreslo han for å skifte tema. "Nei det var ikke så dumt!" sa Egil Andre. "Hvorfor har du ikke foreslått det før nå?!"

Fra den dagen leste Egil Andre og Jon Magne alltid sammen før en prøve og ingen av de prøvde å jukse igjen.

 

Skrevet av Magnus Julius Nielssen

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil