Eventyrets sentrale plass

Eventyrenes funksjon er utan tvil underhaldning. Men i eventyrene ligg det også ein dypare meinig som fortel noko om menneskelege behov og følelsar. Kanskje seier eventyret oss noko om menneskets behov for å flykte vekk frå hverdagen av og til. Det kan vere dei daglege krav vi ønskjer å gløyme, eller det kan vere ønskje om å tøye grensar og bryte lovar. Samfunnets lovar og reglar forandrer seg med tiden. Folk har ikkje dei same tabuforestillingane eller ein så bunden livssituasjon i dag som i det gamle norske bondesamfunnet. Folkeeventyrene ble opprinneleg fortald for alle aldersgruppar. Først i dei seinere generasjoner er eventyrene blitt rekna som forteljingar for barn, enten som rein underhaldning, eller som oppdragende historier der barna skal lære å skilje mellom rett og gale. Vi har folkediktning for voksne i dag også, sjølv om det skiljer seg ut frå f.eks. eventyret om Espen Askeladd og trollet. Dei fleste reknar vel med at det er lite overtro i vårt moderne samfunn. Men kven har ikkje hørt skrekkhistorier frå øde landeveger, om tomme hus eller mystiske bilar som dykkar opp og køyrer utan lys og førar i mørket?