Eventyrenes funksjon er utan tvil underhaldning. Men i eventyrene ligg det også ein dypare meinig som fortel noko om menneskelege behov og følelsar. Kanskje seier eventyret oss noko om menneskets behov for å flykte vekk frå hverdagen av og til. Det kan vere dei daglege krav vi ønskjer å gløyme, eller det kan vere ønskje om å tøye grensar og bryte lovar. Samfunnets lovar og reglar forandrer seg med tiden. Folk har ikkje dei same tabuforestillingane eller ein så bunden livssituasjon i dag som i det gamle norske bondesamfunnet. Folkeeventyrene ble opprinneleg fortald for alle aldersgruppar. Først i dei seinere generasjoner er eventyrene blitt rekna som forteljingar for barn, enten som rein underhaldning, eller som oppdragende historier der barna skal lære å skilje mellom rett og gale. Vi har folkediktning for voksne i dag også, sjølv om det skiljer seg ut frå f.eks. eventyret om Espen Askeladd og trollet. Dei fleste reknar vel med at det er lite overtro i vårt moderne samfunn. Men kven har ikkje hørt skrekkhistorier frå øde landeveger, om tomme hus eller mystiske bilar som dykkar opp og køyrer utan lys og førar i mørket?
Du er her: Skole > Eventyrets sentrale plass
Eventyrets sentrale plass
Tekst om eventyrsjangeren.
Legg inn din oppgave!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!