FORORD

 

Jeg valgte emne om jødeforfølgelsen og antisemittisme i min særoppgave i samfunnsfag fordi dette er et emne som interesserte meg når vi hadde om annen verdenskrig i historien. Dette emne er også høyst aktuelt idag med henhold til utviklingen av nynazisme og satanisme. Jeg har nettopp fullført et foredrag i kristendom om jødedommen så jeg har også kunnskap om deres religion og virke idag. Jeg vil med denne oppgaven prøve å finne ut mer om begrepet antisemittisme og sette meg inn i situasjonen til både jødene og de som forfulgte dem, fra forfølgelsene begynte til idag.

 

ANTISEMTTISMEN I ANTIKKEN

 

Jødene har vært forfulgt siden antikken, det er uklart ifra hvilket årstall nøyaktig, men jeg skriver om det ifra Kristi død.

 

Som de fleste vet er kristendommen et utspring av jødedommen. Den fikk sine første disipler blant jøder og jødiske forsamlinger. Jesus var selv også jøde. Den eneste forskjellen fra de kristne og jødene var at de kristne jødene trodde på at Jesus var Messias men ellers levde de som jøder.

 

Det ble etterhvert rivalisering og feider mellom jødene på den ene siden og kristne på den andre. De kristne så på ødeleggelsen av det jødiske tempelet i Jerusalem som en straff fra Gud fordi jødene hadde forkastet Jesus som Messias og fått han korsfestet. Derfor var antisemittismen i antikken i prinsippet av religiøs karakter og gikk ofte på motsetninger mellom jødedommen og andre religioner. Jødene dyrket bare èn gud og ville ikke være med på å dyrke andre religioner eller guder. Derfor ble de først beskyldt for ateisme og at deres religiøse liv var til stor forargelse var ifølge greske og latinske forfattere en god grunn til å unngå deres nærvær. Det ble sagt at jødene hatet alle mennesker som ikke var av deres ætt og tro, de skulle også ha en lov som sa at de ikke skulle bryte brød med ikke-jøder eller hedninger. Et tidlig antisemittisk rykte er at jøden dyrket esler og derfor hadde eslehoder i templene. To greske forfattere spredte myten om ritualmordet som ble skapt på den tid. Det ble påstått at jødene tok en greker til fange og oppbevarte han i tempelet for så å drepe han i offerhandlinger.

 

Det første promogenet i jødisk historie skjedde i Alexandria i år 38 etter Kristus. Under et besøk av Herodes Agrippa gjorde jødene narr av han ved å kle ut en lasaron og hylle han som konge, noe som selvfølgelig var et hån. En romersk stattholder erklærte derfor jødene for å være fremmede og inntrengere noe som gjorde at byens innbyggere tok slutningen at jøden var fritt vilt. De jødene som før hadde bodd spredt rundt i byen ble jaget og ført til et bykvarter og mange ble drept og kastet på bålet som straff. Et slikt kvartal som jødene ble henvist til var en fjern slektning av en jødisk ghetto.

 

Etterhvert begynte kristendommen og bli større, og kirkelige ledere ba de mektige i Roma om at de skulle godta kristendommen, noe de etterhvert gjorde og kirken vokste seg stor. Den var i år 313 blitt statsreligion i det romerske riket. Kirken prøvde med alle midler å få folk til å tro at den kristne lære hadde overvunnet den jødiske på alle fronter. Dette innebar også å beskylde dem for gudsmordere og djevelens barn og framstille seg selv som overlegne ovenfor jødene. Kirkelige ledere prøvde på flest mulig måter å forhindre omgang mellom kristne og jøder. Dette førte også til at jødenes økonomiske og sosiale rettigheter ble innskrenket. Under keiser Konstantin ble det innført total toleranse, men denne relgionsfrihets loven gjaldt ikke ovenfor jøder. Konstantin omgjorde derimot lovene som forbød jødene å komme til Jerusalem. Han gav dem lov til å komme til Jerusalem på pilegrimsferd en gang i året på årsdagen for ødeleggelsen av tempelet i år 70. På denne dag kom de for å vise sorg. Hans hensikt kan muligens ha hvert å påminne dem om romerenes makt over dem.

 

En kirkefader ved navn Johannes Chrysosomos skrev i sin tid åtte beryktede antisemittiske prekener. Innholdet i disse er meget hånlige mot jødene og deres skikker, oppførsel og hellige ritualer. Disse er senere blitt brukt av andre antisemittistiske talere opp igjennom årene.

 

Augustin het en berømt biskop. Hans innflytelse på teologisk tenkning kan sammenlignes med apostelen Paulus. Hans jødesyn var orginalt. Jødene kunne "tjene" kirken på to måter. Jødenes skam og fornedring burde stilles i kontrast til kirkens skjønnhet. Han mente synagogen burde framstilles som et vitne på kirkens sannhet, da den inneholdt skrifter som forutsa alt om at både Kristus og kirken ville komme og at jødene ville begå en stor ugjerning.

 

Corpus Lurius Civilis eller Codex Justanius utkom i år 534 Dette lovverk lot romerretten kodifiseres. Intet annet verk fra antikken har hat så stor innflytelse på Europas historie. Alle lover om den jødiske religion og deres tilhengere ble samlet i tredje del av lovsamlingen. De diskriminerende forskriftene ble videreført i omtrent alle europeiske lands lovsamlinger. Dette førte til at jødene ble annenrangs borgere. Den jødiske religionen ble også forbudt.

 

KORSTOGSTIDEN OG MERKING AV JØDER

 

Ved slutten av år 1095 manet pave Urban II til korstog for å befri Jerusalem fra muslimene og de vantroe. Da de første skulle begynne startet det en voldsom massakre av jøder i Rhinland. unnskyldningen var: "Hvorfor skal vi ned til Jerusalem for å drepe de vantro når vi har dem boende her oppe. La oss kvitte oss med dem først." Noen biskoper prøvde å stoppe dem men gav opp. På den tiden var det mange fattige folk som mer enn gjerne ville ta jødene når de ikke ble straffet for å plyndre og drepe dem. Jødene ble drept i tusenvis.

 

I år 1215 bestemte paven og biskopene at jødene skulle bære annen klesdrakt enn de kristne. Dette var for å forhindre at noen skulle ha seksuell omgang med jøder uten å være klar over at de var det. Det var flere ordninger for dette et gult merke eller en ring en spiss jødehatt eller andre merker. Disse merkene og symbolene kunne man bare kvitte seg med hvis man lot seg døpe. Siden 1215 har det kommet gule merker i flere former. Den runde formen har vært vanligst. Forklaringen på dette er at nattverdsbrødet, symbolet på Jesus er rundt. Den runde formen skulle påminne jøden om deres skyld. På denne måten ble de forbundet og omtalt som gudsmordere. En annen forklaring var at mynten var rund og det er også nullen som gjør et tall større. Dette var liksom et symbol på jødenes pengegriskhet. Merkingen fremmet også prosessen med å isolere jødene for så å fjerne dem fra resten av samfunnet.

 

ANTIJØDISKE MYTER

 

I middelalderen ble de fleste jødiske mytene forsterket og ble mer groteske og fornedrende enn før. Jødene ble beskyldt for å myrde kristne barn og bruke blodet deres som ingrediens i usyret brød til påskefeiringen. Jødene ble beskyldt for å skjende nattverds brødet og paven kunngjorde at nattverds brødet var kristi legeme og derfor ved å skjende brødet drepte de Kristi legeme om og om igjen. Denne myten oppstod på en tid da folk ikke helt trodde på at nattverdsbrødet ble til Kristi legeme ved prestens ord, så derfor fant prestene på historien om at jødene drepte Kristus gjennom brødet. Dette tjente også som en rettferdigjøring av Jødeforfølgelsen. På 1300 hundretallet brøt det ut en pestepidemi i Europa, noe som førte til at 13 av befolkningen døde på kort tid. Jødene ble beskyldt for å ha forårsaket denne pesten noe som førte til at flere tusen jøder ble drept i hevnaksjoner. Myten om ritualmord begynte på 1100 tallet. De skulle ha måtte bruke blodet til trolldom og i medisinske handlinger. Myten om ritualmord fortsatte til langt ut på 1900 tallet. Ritualmord var sett på som en hevnaksjon eller en meget ond handling, ofte skulle de ha tatt barn siden deres blod var uskyldigt og rent og derfor best skikket til ofring/svartekunster.

 

SLUTTEN AV MIDDELALDEREN

 

Mot slutten av middelalderen var det vanligere at folk med samme yrke slo seg sammen i gilder og laug. Det var bare kristne som kunne det og bare kristne som kunne utøve et håndtverk. Derfor ble jødene presset mer og mer bort fra yrkene. Det eneste yrke var, foruten detaljhandel, å låne ut penger for renter. Dette yrke var forbudt for kristne ettersom kirken syntes det var en grov synd. Denne utviklingen var opphavet til en ny myte: Jøden som pengegrisk og ond. Denne myten er en av de mer kjente.

 

I 1412 ble det bestemt i Spania at jødene skulle leve i inngjerede bydeler, dette var en forløper til Hitlers getthoer. I 1478 ble det en stor inkvisisjon på både jøder og døpte jøder. Jødene som døpte seg ble nemlig aldri tilgitt eller såkalt rene som de skulle ha blitt ifølge tidligere forskrifter, som gav dem vanlige rettigheter etter dåp. De ble beskyldt for kjetteri og gudsbespottelse fordi mange vente tilbake etterhvert til sin gamle religion i skjul. Dette mente de kristne var et tydelig tegn på jødenes hardnakkethet. Det var altså ikke mulig for noen jøde og unnslippe alle fordommene som lå på dem. I 1492 ble jødene som var igjen utvist fra Spania.

 

Verken Martin Luther eller humanen Erasmus Montanus syntes at jødene var noe særlig men deres syn var litt forskjellig. Martin mente at straks jødene døpte seg og ble kristne var de likeverdige andre menesker. Martin Luther ble i senere tid en innbitt antisemitt fordi jødene ikke ville gå over til hans lære. For Erasmus derimot gjaldt ordtaket: "en gang jøde alltid jøde". Jøder var blitt omtrent det laveste folkeslag i samfunnet.

 

Legenden om den vandrene jøde fikk sitt utsprang på slutten av middelalderen eller i senmiddelalderen. Den finnes i mange hundre versjoner, men alle handler om jøden Ahaservus som av Gud ble dømt til å vandre evig og hvileløst rundt omkring på jorden fordi han nektet Jesus å hvile utenfor hans dør. Prestene brukte denne historien som en liten forklaring på hvorfor jødene var blitt utvist i nesten alle europeiske land. Det var jødenes straff for å ha drept Jesus å måtte dra rundt i verden helt til den ytterste dag.

 

REFORMASJON OG OPPLYSNINGSTIDEN

 

Under reformasjonen delte den kristne kirke seg som kjent i to deler. Den katolske og den protestantiske. Reformasjonen prøvde å få jødene omvendt men da det ikke hjalp gikk de imot dem. Motrefomasjonen som hadde til hensikt å gjenerobre det den romersk-katolske kirke hadde mistet gikk imot all form for kjetteri både den nye protestantiske og den gamle jødedommen. Boktrykkerkunsten (1500 tallet) gjorde at hebraisk litteratur kunne spres i store mengder. Paven besluttet derfor å brenne alle skriftsamlinger av den typen. Denne formen (å brenne bøker) fortsatte i mange århundrer. Samtidig ble jødene satt i getthoer som ble laget av gamle bydeler som forfalt. Der ble de stuet sammen. De første var frivillig, senere ble de tvunget.

 

Opplysningstiden agiterte for borgerrettigheter og religionsfrihet. Men selv de mest framstående av dem med Volitaire i spissen mente at jødedommen stod i strid med både fornuften og framskrittet. Deres syn kom ikke av at jødene ikke var kristne, men av at jødene alltid hadde vært så "foraktelige" og "gjerrige." Det var noe som tyder på at antisemittismen hadde dype røtter og stor utbredelse.

 

Under den franske revolusjon i 1789 oppstod spørsmålet om menneskerettserklæringen og medborgerlige rettigheter skulle gjelde jødene også. Det ble vedtatt to år senere i 1791 at de skulle gjelde for jødene også.

 

1800 TALLET OG RASELÆREN

 

På 1800 tallet deltok jødene i større og større grad i samfunnet. De deltok i politikken på den liberale siden. De konservative mistenkte liberale mer på grunn av den jødiske støtten. Mellom 1848 og 1870 fikk jødene i Vest-Europa med unntak av Tyskland og Østerrike fullstendig medborgerlige rettigheter. Ghettoene ble avskaffet og de fleste yrker ble åpnet for jødene. Det var gode utsikter for de, men på midten av 1800 tallet oppstod det såkalte raseteorier. Jødene var av den såkalte semittiske rasen. Den som alltid søkte etter å tilintetgjøre den ariske rasen. Det gjorde ingen forskjell om jødene var døpt. Nå ble ikke lenger jødene fordømt religiøst, men på påstått vitenskapelig grunnlag. På slutten av 1800 tallet ble det skrevet i Russland en bok om en oppdiktet rapport om et hemmelig møte mellom rabbinerne. Boken forente gamle fordommer og nye teorier som bygde på raseteoriene. Ikke noe annet antisemittisk verk har fått så stor spredning som dette.

 

NAZI TYSKLAND OG DEN ANDRE VERDENSKRIG

 

Da det er skrevet flere bøker og artikler om jødeforfølgelsen i Europa under den andre verdens krig og emnet andre verdenskrig er såpass stort vil jeg nevne noe av det grunnleggende og jeg vil prøve å konsentrere meg om jødenes skjebne og tyskernes regler og gjerninger mot jødene. Jeg vil prøve å dekke det jeg selv syntes er viktig å ha med.

 

I 1933 kom det tyske partiet NSDAP til makten med Hitler som leder. Det tyske folk er ubalanse etter diverse hendelser etter første verdenskrig. ( stor arbeidsløshet, inflasjon o.s.v) Hitler skaper og gjennom fører en rekke reformer for folket og mot jødene. Hitler begynner i det små å jobbe med og forberede nasjonen på krig mot jødene og andre land. "Den endelige løsning" var hans plan for å utrydde jødene. Han brukte massemedier bevisst i kampen mot jødene. Nazistpartiet hadde en egen avis "Der Stürmer" som spredte et antisemittisk budskap. Etter at nazistene kom til makten nådde avisen et salg på flere millioner og var landsdekkende. Flere millioner kunne daglig lese om en verden som var overbefolket av jøder og lese antisemittiske budskap. Regler for klesdrakt, sittestillinger, utseende, ekteskap, religionslære, historie og flere andre ting ble utgitt og gjenomført.

 

Etter utgivelsen og påbudene i Nürnberglovene som omtaler regler for jødisk omgang med vanelige menesker som ikke er av jødisk avstamming. Nettet begynner å snøre seg sammen om jødene og etter Krystallnatten er nøye planlagt. Natten til 9 november slår de til mot jødene. Flere hundre synagoger brennes ned og de fleste jødiskeide butikker enten ødelegges eller stenges. Rundt 30.000 jøder tas til fange og blir satt i konsentrasjons leire. begynner det å bli veldig vanskelig å være jøde. Nazistene innfører en rekke forbud og lover for jøder og pålegger dem å bruke merkede indetitetskort med stempelet J for Juden inni. Nazistene begynner å innføre reglene fra middelalderen om at alle jødene må bruke merker på klærne sine. Mange jøder begynte å ane noe og forsøkte å flykte. Det blir vanskeligere å flykte og tilslutt umulig. Når annen verdenskrig begynner har Hitler forberedt nesten alt og han begynner så smått med sin systematiske og fanatiske jødeforfølgelse.

 

LIVET TIL DE FANGEDE JØDENE

 

Jødene ble fraktet til eller vist hen til getthoen som ble laget til dem. Getthoene var bare en gjenomgangsstasjon for de fleste før de ble fraktet til en av leirene. De heldige døde før de ble forflyttet vekk. Getthoene var avlukkede bydeler som ble brukt til å huse jødene. Det var gjerder rundt og murvegger med glasskår blandet i mørteren for å hindre at folk stakk av. I begynnelsen dro folk fra getthoen for å arbeide som vanlig. Senere mistet de arbeidet og getthoen ble stengt for vanlig ferdsel. Maten ble det raskt mindre av og hunger ble et stort problem. Økonomien sank drastisk fordi det ikke var verken arbeid inni eller mange varer å selge. Matrasjonene sank hele tiden. Et kilo brød, 250 gram sukker, 100 g marmelade og 50 g fett var måneds rasjonen da det led mot slutten av Warzawa getthoen. Beslagleggelser, sjikane, slag, plyndring, tyveri, vill skyting og offentlige henrettelser var hverdagen for de fleste som bodde i getthoene. Hungeren og sulten overskygget dem alle. Tyskerenes plan var jo ikke å holde dem der hele tiden, men å utrydde dem. De tok derfor å klekket ut en plan om å sulte dem, for så å ta de som overlevde og sende dem i konsentreasjonsleire. Noe av maten var også fordervet. Selv om mye mat ble smuglet inn døde fler og fler. I de verste strøkene var det også mye sykdomer da særlig flekketyfus. Ryktene om konsentrsjons leirene når getthoene. Det blir en vill jakt i gatene når folk skal fraktes dit. Sommeren 1943 oppløses endelig mange av getthoene oppløst. De som blir igjen jobber i arbeidsleirer, men blir siden sendt med toget til utrydningsleirene de også.

 

Fra getthoene bar det bare en vei, konsentrasjonsleirene. De heldige som rømte før de kom så langt som til jernbane vognene, priste seg lykkelige over det, mens resten rullet videre på vei til døden. Det begynte med registrering og davidsstjernen og sluttet med samlings leirene eller oppsamlingsplasser som var siste stopp før gasskammrene. Tusen på tusen ble stappet inn i vognene med piggtråd foran vinduet. De overfylte vognene var meget ukomfertable å oppholde seg i. Turen kunne godt vare et par dager og mange døde underveis. Når de endelig var framme bar det som oftes rett til gasskammrene. I noen leire ble de skilt ut som kunne arbeide for dem og resten døde. Heldige var de som døde. Livet i fangeleiren var et helvete. Vokterene var hensynsløse og folk ble slått ihjel for moro skyld. Arbeidet var så tungt at folk ikke levde mer enn toppen to-tre måneder. Samtlige så ut som skjelett etter to. Maten var dårlig og lite ble delt ut. Det var som oftest suppe og brød. Tyskerene brukte de helt ut. Først stjal de klær, gull og andre verdisaker. Så drepte de dem og brukte de som gjødsel.

 

Opprinelsesland for de antatte seks millioner jødene som ble drept.

 

Sovjet, Litauen, Estland, Latvia og Polen	4.566.000
Ungarn	300.000
Tsjekkoslvakia	277.000
Romania	264.000
Tyskland	125.000
Nederland	106.000
Frankrike	83.000
Østerrike	70.000
Hellas	65.000
Jugoslavia	60.000
Belgia	24.000
Italia	7.500
Norge	868
Luxenburg	700
Danmark	120

 

Mange av de overlevende fra leirene døde de første ukene etterpå som følge av skader og sykdomer de pådro seg i leirene. Mange var så utmattede at de ikke orket å lee på seg eller blunke når de allierte soldtatene kom for å se hvem som var døde. Overgangen til lik var uhyggelig liten. Hverdagen etterpå var preget av sorg og fortvilelse. Mange familier var splittet og lette etter hverandre. De fleste fant ut at slektningene, sønnen eller onkelen var død. I ettertid er det kommet frem at de allierte visst om leirene og deres innhold men alikevel lot vær å gjøre noe.

 

ETTERORD

 

Under mitt arbeid med denne oppgaven har jeg funnet mye stoff om jødene og deres historie som jeg ikke var klar over at eksisterte. Jeg har fått vite mye om hvordan det var å være jøde i de forskjellige tidene og fått mye lærdom ut av studier og lesing av stoff til oppgaven. Det er vanskelig å fatte jødenes lidelser opp i gjenom århundrene. Det har også vært tankefullt å skrive om en slik ting fordi jeg stadig kom over så mye stoff som var til ettertanke. Vi må bare ikke glemme det for da kan det hende igjen.

 

ORDFORKLARINGER

 

Antisemittisk = Holdning imot jøder
Agitere = Overbevise
Disipel = Religiøs(e) følgesvenn(er)
Ghetto = Avlukked bydel
Hebraisk = Gammelt jødisk språk
Hedning = En som er av en annen religion
Myte = En historie som er omgitt av en mystikk
Prinsipp = En bestemt holdning
Progomer = En Handling
Prosess = En rekke handlinger
Reformasjon = forandring
Sjikane = Håning
Synagoge = Den jødiske kirke
Toleranse = Godta andre meninger enn dine egne

 

KILDEHENVISNING
Antisemittismen: Anne Frank stiftelsen
Den gule stjerne av Gerhard Schoenberner