Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Den norske utvandringen til USA

Den norske utvandringen til USA

En god utgreiing om den norsk utvandringen til Amerika fra 1850 til 1910.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
10.12.2002


Den norske utvandringen til Amerika forgikk hovedsakelig fra begynnelsen av 1840-tallet og helt frem til 1930-tallet. Strømmen var jevn i hele denne tidsperioden, men vi deler gjerne inn i tre store bølger.
Den første bølgen foregikk mellom 1866-1873, den andre mellom 1881-93 og til slutt ”Sørlandsbølgen” fra slutten av 1890 til rundt 1910. Det karakteristiske ved de tre respektive periodene, var en enorm utvandring over svært kort tid. Et eksempel på dette er fra den andre bølgen, hvor ca. 10% av den norske befolkningen, som den gang var på rundt 2 millioner innbyggere, utvandret i løpet av 1880-årene.

Til sammen utvandret i overkant av 800.000 nordmenn til Amerika. Ingen av de andre nordiske landene kan skilte med så enorm utvandring som Norge (i forhold til folketall), og i europeisk sammenheng er det bare Irland som sendte flere.

For å finne den fulle sammenheng i den årsakskjeden som utløste masseutvandringen til USA, må vi gå til bunns i økonomisk, sosial og delvis politisk historie, både i Norge og USA. Men vi vet at det var hovedsakelig økonomiske, demografiske og psykologiske faktorer som var de viktigste årsakene.
Vi kan skille mellom lang- og kortsiktige årsaker. Vi må også hele tiden se emigrasjonen i sammenheng med den alminnelige økningen i flyttinger innenlands.
En emigrasjonstopp lå gjerne et par år etter den viktigste, kortsiktige utløsende årsak.

Den synligste årsaken til utvandringen, som vi finner her i Norge, var den enorme befolkningsveksten som foregikk gjennom hele 1800-tallet, først og fremst i bygdene. I løpet av århundret hadde befolkningstallet steget med hele 150%. Norge var med andre ord truet av overbefolkning. Mange steder var det rett og slett ikke lenger jord til alle, grunnet geografiske begrensninger, som i Sogn, hvor høye fjell tvang innbyggere til å flytte fra bygda. Også når det gjaldt andre levebrød kunne ikke lenger tilbudet holde tritt med etterspørselen. Noen måtte rett og slett ut.

I årene 1850-70 var det oppgangstider i norsk økonomi, blant annet innen skipsfart, trelast, fiskeeksport og begynnende industrialisering. Fallhøyden var stor, da trenden plutselig snudde.
Resultatet var prissenkninger, krise i kornsalget, pengemangel og konkurser, som følger av ”den store depresjonen”(1873-95) i Europa. Den første utvandringsbølgen (1866-73) må altså ses i sammenheng med en krise i det norske jordbruket. Under oppgangstidene hadde bøndene investert i å modernisere produksjonen, ved bl.a. å kjøpe nye maskiner. Men samtidig flommet billig utenlandsk korn inn på det norske markedet og mange bønder ble derfor tvunget til å legge om eller ned gårdsdriften. Amerika ble dermed en fristelse, der de lokket med gratis jord (som amerikanerne for øvrig hadde stjålet til seg fra indianerne) gjennom Homestead Act av 1862, og allmenn stemmerett.
I den første perioden var det også en del som dro grunnet politisk og religiøs forfølgelse.
Dette mener jeg var de viktigste, medvirkende årsakene til masseutvandringen fra midten av 1860-årene.

Gjennom økt industrialisering hadde flere og flere flyttet til byene for å ta seg jobb på fabrikker og lignende, som en midlertidig løsning på befolkningsproblemet. Det var ikke sjeldent at flyttingen skjedde i to omganger, først til by og så videre til mulighetenes land – Amerika.
Men det var mange gårdbrukere som slett ikke ønsket å bli noen byboer, og som foretrakk å flytte direkte til Amerika, der de kunne fortsette med jordbruket slik de var vant til.

Men det fantes også en del ulike lokale årsaker til at folk valgte å emigrere.
Når silda sviktet Vestlandet i 1870-årene var dette med å øke utvandringen herfra, hvor det allerede var nokså fraflyttet. Rent geografisk kan vi si at det var hele det innerste og høyeste Norge, unntatt visse steder, som var med i den tidlige utvandringen. Og da den første virkelig store utvandringsbølgen kom fra 1866, hadde befolkningen i mange fjell og kystbygder på Vestlandet ”reist fra seg”. Da nedgangstidene også rammet de store og folkerike bygdene på Østlandet og i Trøndelag, kan vi snakke om en virkelig masseutvandring.

Mellom 1873 og 1880 stilnet utvandringen noe, før den tok seg opp igjen i begynnelsen av 1880-årene. Dette er den andre store emigrasjonsbølgen, og er antagelig den største i utvandrerhistorien, hvor man nådde høydepunktet rundt 1883 med omtrent 10% utvandring. Det var altså 200.000 mennesker som valgte å reise over Atlanterhavet på dette tidspunktet. Også denne gangen skyldes økningen i emigranter hovedsakelig nedgangstider i jordbruket. I tillegg var det dårligere tider i byene og utvandringen man kjenner fra hovedstaden, kommer først og fremst i denne tidsperioden.
Samtidig som det var nedgangstider hjemme, var kanskje en enda viktigere årsak at det var oppgangstider på det nordamerikanske kontinentet. Amerika var blitt en ledende industrinasjon, samtidig som de hadde underskudd av mennesker og amerikanske myndigheter stimulerte derfor innvandringen.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil