Jostein Gaarder

Bra og fyldig særemne om Jostein Gaarder med vekt på bøkene Kabalmysteriet, Sofies Verden og Maya.

Karakter: 5 (VK2 allmenfag)

Sjanger
Særemne
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2002.12.06

<bilde>

 

 

1.0: Gaarder, Jostein

<bilde>

Den 8. august 1952 blir Jostein Gaarder født i Oslo. Hans mor het Inger Margrethe Gaarder. Hun var forfatter og pedagog, og skrev barnebøker. Faren, Knut Gaarder, var rektor. Familien bodde ikke langt fra Ingieråsen, der Jostein gikk på skole.

Allerede som liten var Jostein meget interessert i filosofi. Han likte å spørre spørsmål som ingen kunne svare på. Han startet livet med gode forutsetninger for å bli en god filosof. Hjemmet hans var åpent og liberalt. Det ble ofte snakket om ting som filosofi, politikk, religion og kultur. Slik fikk Jostein Gaarder en tidlig innsikt i livets mysterier og gåter. Også utover i tenårene var også Jostein Gaarder interessert i livet. Det som trakk mye av hans oppmerksomhet var det med døden - Om at vi mennesker dør og blir født hele tiden. At vi lever i en evig sirkel, men vi vet ikke hvorfor. Men, han ergret seg ikke over at han ikke fant svare. For han følte at det var viktigere å finne spørsmål enn svar. Slik utviklet han seg til å bli en tenker (filosof). Disse spørsmålene finner vi igjen i bøkene han skrev når han var voksen.

 

I 1968 gikk Jostein ut av Ingieråsen skole, og inn på Oslo Katedralskole. Tre år senere gikk han ut igjen med en eksamen i latin.

I 1974 giftet han seg med Siri. Nå hadde Gaarder funnet ut at historie, religion og filosofi måtte bli hans retning i livet. Fire år etter at han giftet seg tok han cand. mag. på Universitetet i Oslo (UIO). Der var han lærer i norsk, idehistorie og religionshistorie. Samme året fikk paret sin første sønn, Nikolas. Dette fikk Jostein til å fundere enda mer over livet. I 1989 begynte Jostein på Valler videregående skole i Oslo som cand. mag. Der sluttet han i 80 eller 81. Familien flyttet til Bergen i 1981. Der fikk Jostein jobb som filosofilærer på Fana Folkehøyskole. Der blir han lærer i 10 år. Som lærer var han meget vellykket. På denne tiden begynte han også å skrive fag- og skjønnlitteratur. I 1983 ble barn nummer to født. Han het Kristoffer. Samtidig som Jostein var lærer på Fana skrev han mye. Han skrev lærerbøker noveller og bøker. Siden han var i Fana i ti år så fikk han mye tid til å skrive.  

I 1991 forstår Jostein at han skulle skrive, ikke være lærer. Han så at verden elsket bøkene hans. Han ga opp læreryrket og satset fult og helt på å skrive. Han slutter nå også å skrive faglitterære bøker.

I 1993 ble Jostein nominert til Brageprisen, men fikk den dessverre ikke.

Samme året flytter han og familien til Bjørneveien 3 i Oslo.

I 1996 ble Jostein nominert til Brageprisen, men fikk den dessverre ikke, da ble den stjålet rett foran nesen på han av Eirik Newth.

I 1997 var Jostein festspilldikter i festspillene i Bergen

 

I dag er Jostein Gaarder en meget opptatt mann. Alle verdenshjørner ønsker nå å få kontakt med Gaarder, slik at han kan fortelle dem mer om hans flotte syn på verden. Jostein Gaarders bøker finner du nå i over 44 (1999) land i verden. Bare Sofies Verden og Kabalmysteriet har hittil solgt i ufattelige 21 millioner eksemplarer, og det er bare to av bøkene hans! Forlagsrettighetene til boken Sofies Verden er solgt til 44 land.

 

 

1.1: Hvorfor Jostein Gaarder

 

Jostein Gaarder er kanskje en av de største norske forfatterne i de senere årene. Med sin filosofi og livssynsdebatt lett kamuflert som underholdningsromaner i mursteinsformat er han blitt kalt Norges svar på Umberto Eco. Det som startet med "Kabalmysteriet" tok virkelig av med "Sofies verden" og savner sidestykke i nyere norsk litteraturhistorie. Newsweek omtalte "Sofies Verden" som "Europe's hottest novel".

 

Jostein Gaarder skriver om emner som har interessert meg lenge før jeg hadde lest noe av ham. Interessen for ham fikk jeg da jeg leste "Kabalmysteriet" julen det året den kom ut. Jeg ble straks fascinert av hans fortellerform så vel som filosofiske tenkemåte. Og spørsmålene han stilte fikk meg til å tenke i andre baner enn før. Dette gjorde at jeg begynte å lese mer av det han har skrevet. Jeg synes at "Kabalmysteriet" og "Sofies verden" er de beste. Dette betyr slett ikke at jeg ikke liker de andre bøkene, men at bøkene er gode på hver sin måte. "Kabalmysteriet" og "Sofies verden" er altså de som appellerer mest til meg.

 

Ut fra disse grunnene var det ikke mye tvil om hvem jeg skulle velge når jeg skulle skrive et særemne…

 

 

2.0: Bøker/priser:

 

- Kristendommen 1982(Faglitteratur)

- Verdens Religioner 1982(Faglitteratur)

- "Allahu Akbar (Gud er størst)”. En bok om Islam. 1983(Faglitteratur)

- Livssyn og etikk 1984(Faglitteratur)

- Diagnosen og andre noveller 1986(Skjønnlitteratur)

- Barna fra Sukhaviti 1987(Skjønnlitteratur)

- Froskeslottet 1988(Skjønnlitteratur)

- Religionsboka 1989(Faglitteratur)

- Kabalmysteriet 1990(Skjønnlitteratur)

- Etikk og livssyn i samfunnslære 1990(Faglitteratur)

- Sofies Verden 1991(Skjønnlitteratur)

- Filmen Sofies Verden

- Julemysteriet 1992(Skjønnlitteratur)

- Bibbi Bokkens Magiske Bibliotek 1993(Skjønnlitteratur)

- I et speil, i en gåte 1993(Skjønnlitteratur)

- Hallo? Er det noen her? 1996(Skjønnlitteratur)

- Vita Brevis 1996(Skjønnlitteratur)

- Maya 1999(skjønnlitteratur)

- Relgion og etikk 2000(Faglitteratur)

- Sirkusdirektørens datter 2001 (skjønnlitteratur)

 

Norsk litteratur kritikerlags barne- og ungdomspris 1990

Kulturdepartementets pris for årets beste barne- og ungdomsbok 1990

Sonja Hagemanns Barnebokpris 1991

Bokhandlerprisen 1993

Skolebibliotekarforeningens pris 1993

Deutsche Jugendlteratur Preis 1994

Bancarella-prisen 1995

Flaiano-prisen 1995

Vanguardi-prisen 1995

Årets Peer Gynt 1996

Den tyske litteraturprisen Buxtehuder Bulle 1997

 

 

3.0: Bøkene jeg har tatt for meg i særemnet

 

Jeg har valgt å fordype meg i disse bøkene:

 

- Kabalmysteriet: Denne filosofiske ungdomsromanen regnes som Gaarders gjennombrudd som forfatter i Norge, så det var naturlig å velge denne. Gaarder sier selv at dette er en mer litterært gjennomarbeidet bok enn f.eks. "Sofies verden".

- Sofies verden: "Sofies verden" ble verdens mest solgte skjønnlitterære bok i 1995! Den var dermed ikke til å komme utenom i en oppgave om Jostein Gaarder.

- Maya: Nok en filosofisk bok, som denne gang tar for seg universet og alt det rare innenfor biologi, evolusjonslære, og i tillegg en slags forklaring på en del av hendelsene i Kabalmysteriet

 

Grunnen til at jeg valgte nettopp disse bøkene er at "Kabalmysteriet" og "Sofies verden" inneholder veldig mye filosofisk materiale, som gir grunnlag for et vidt spekter av tolkninger omkring innholdet. Det er særlig denne typen bøker Gaarder har blitt kjent for. Da han ble tilkjent Janusz Korczak-prisen utdelt 6. desember 1996 i Warszawa, ble Gaarders attraktive, fortellende form framhevet, i tillegg til hans måte å formidle et filosofisk innhold på. Disse bøkene er gode eksempler på dette. Disse bøkene har også vært Gaarders største suksesser hittil, og de er såpass omfangsrike at det er praktisk å fordype seg i dem. I tillagg har jeg valgt Maya fordi den på mange måter forteller historien før og etter Kabalmysteriet, pluss at den er en av de få bøkene Gaarder har utgitt som bli gnaske dårlig mottatt…

 

Jeg har utelatt tolking av disse bøkene, fordi de er filosofiske bøker som ikke åpner for noen bastant tolkning. Mye av Gaarders filosofi går ut på å la leseren undre seg, det finnes ikke én bestemt tolkning av hans skjønnlitterære verk. Av samme grunn er ikke bøkene gjennomanalysert etter alle kunstens regler, men jeg prøver å trekke ut det jeg finner essensielt. I de fleste tilfeller er også miljøskildringene utelatt, fordi Gaarder ikke fokuserer på miljøet i de fleste bøkene. Kun i "Kabalmysteriet" spiller miljøforandringer en avgjørende rolle for leserens oppfatning av boka.

 

 

3.1: Kabalmysteriet

 

Med den filosofiske ungdomsboka "Kabalmysteriet" slo Jostein Gaarder igjennom som forfatter i Norge. Den har innbrakt ham en rekke priser, blant annet Kritikerlagets pris og Kulturdepartementets pris for beste barne- og ungdomsbok i 1990. "Kabalmysteriet" ble lansert i Tyskland i januar 1995, og etter bare to måneder hadde boka solgt i 150.000 eksemplarer og lå som nummer to på Der Spiegels bestselgerliste, bare slått av "Sofies verden".

 

 

3.1.1 Resymé

 

Hans Thomas og fattern drar på biltur fra Arendal til Athen for å hente hjem mamma, "som har gått seg bort i moteverdenen". På turen nedover spør de en dverg om raskeste vei til Venezia, og han peker ut reiseruten som går gjennom den lille landsbyen Dorf i Alpene. Her får Hans Thomas en stor bolle av en godmodig baker ved navn Ludwig. Bollen inneholder en liten miniatyrbok med en ganske ustyrlig fortelling som bare den gamle bakeren og Hans Thomas kjenner til. Hans Thomas leser i boka mens han og fattern reiser sørover for å finne mamma. Fattern og Hans Thomas er begge filosofisk anlagte, og forstår sin egen identitet gjennom boka og de filosofiske samtalene med faren. Bolleboka er skrevet av Ludwig og handler om det Albert, som var baker i Dorf før Ludwig, ble fortalt av sin forgjenger igjen, Baker-Hans om hva sistnevnte opplevde etter et skipsforlis. Han kom seg i land på et ukjent sted, og oppdaget fort at dette stedet var annerledes. Mange nye, rare skapninger, både dyr og vekster fantes her. Han møtte snart 53 rare dverger, alle oppkalt og merket etter kortene kortstokken, jokeren inkludert. Han fikk også møte Frode, som kom skipbrudden til samme sted 52 år tidligere. Han fortalte hadde vært veldig ensom, og det eneste han hadde hatt med seg var en kortstokk. Han hadde gitt kortene personligheter, og plutselig hadde de sprunget ut av tankeverdenen og blitt virkelige. De var alle dumme i den forstand at de aldri spurte om hvor de kom ifra, og dette ble bare forsterket da de begynte å drikke purpurbrus. Det var en spesiell brus som smakte alle smaker på en gang, men som på sikt sløvet det. Det var bare Frode og Joker som ikke drakk brusen. Dette samfunnet hadde sitt eget kalendersystem, der hvert kort fikk hver sin dag, måned og år. Nå, etter 52 år, var det jokerens år. Det ble kalt inn til jokerfest (som ved slutten av hvert år), men denne gangen var det tradisjonelle ordspillet spesielt. Ordspillet forteller både om fortida og framtida. Den gløgge jokeren fikk de andre dvergene til å skjønne at de bare var Frodes tankespinn. Da fant de ut at de burde drepe Frode, så de skulle slippe å bli minnet på dette faktum hele tiden. Men Frode dør av seg selv samtidig. Nå rømmer Joker og Baker-Hans med de andre etter seg. Mens de flykter mot havet der livbåten fortsatt er fortøyd, skrumper det som nå ser ut til å være ei øy sammen, og dvergene blir nå forvandlet til spillkort igjen. Baker-Hans tar med seg kortene, purpurbrus og noen gullfisker fra øya og drar så sammen med Joker. De kommer seg til slutt i land i Marseille, og Baker-Hans ender opp som baker i en liten landsby i Alpene (Dorf). Der treffer han etter 52 år lausungen Albert, som han tar i lære. Albert arver hemmeligheten. En tysk soldat (Ludwig) kom så over fjellet etter andre verdenskrig, og ble neste mann i rekka.

 

Hans Thomas finner ut at han er neste mann i rekka, og at Ludwig faktisk var hans egen bestefar, og tyskerungen fattern sin far. Hans Thomas og fattern får med seg mamma hjem fra Athen, og på hjemveien drar de innom Dorf. Der treffer de farmor, Ludwigs gamle flamme fra okkupasjonstiden i Norge, som ble kontaktet av Ludwig dagen etter at Hans Thomas og fattern hadde vært der. Farmor kan fortelle at Ludwig døde dagen i forveien, men at han testamenterte alt sitt til Hans Thomas. Hans Thomas skjønner nå at den lille dvergen som førte dem til Dorf er Joker (som fortsatt ser likedan ut som for 150 år siden, fordi han ikke er menneske). Nå har Hans Thomas funnet sin identitet, og historien avsluttes hjemme i Arendal, der Hans Thomas undrer seg over om alt dette virkelig er sant…

 

 

3.1.2: Person- og miljøskildringer

 

- Hans Thomas: Beskrives ganske mye mer modent enn den 12-åringen han er, kanskje fordi hele boka er en fortelling skrevet av Hans Thomas seks år etter at det skjedde. Han ville skrive ned alt mens han ennå "hadde barnet i seg". Vi får ikke noe spesielt inntrykk av Hans Thomas, annet enn at han sterkt misliker farens drikking, men samtidig nærer stor beundring for ham som hobbyfilosof. Han har forstått sin oppgave med å føre historien om kabalfolket videre. Dette viser han ved at han verdsetter barnets undringsevne ved å skrive ned hele den merkverdige historien før han glemmer den…

 

- Fattern (Hans Thomas’ far): Betrakter seg selv som en joker i samfunnet, en som ikke er helt som alle andre, og stiller spørsmålstegn ved ting de andre ikke tenker over. Samtidig har han noen av uvanene de andre fedrene i bolleboka har hatt - han drikker for mye. Men han begynner å skjerpe seg da Hans Thomas kjefter ham opp. Når han i tillegg spanderer drinker på Hans Thomas, og sønnen blir dårlig, går det opp for ham hvorfor han må holde seg edru.

 

- Frode: I sin enorme ensomhet har han diktet opp et folk som til slutt har materialisert seg. Noe som kan tyde på at Frode egentlig er ganske merkelig, men etter hvert får vi et annet inntrykk og Frode framstår som en sympatisk person. Han er likevel livredd for at kortfolket skal avsløre at han er deres skaper.

 

- Miljø: Miljøet tillegges spesiell vekt i denne boka, i motsetning til andre bøker av Gaarder. På Hans Thomas' og farens vei mot Athen endrer miljøet seg i takt med endringer i bolleboka. Dette er med å understreke sammenhengen mellom bolleboka og Hans Thomas’ liv.

 

 

3.1.3: Særtrekk

 

Det fortelles i ”jeg-form” gjennom hele boka, men ”jeg”-personen veksler mellom Hans Thomas og alle de forskjellige bakerne i Dorf. Vi følger reisen opplevd gjennom Hans Thomas' øyne og hode, mens historien i bollaboka fortelles av baker-Hans.

"Kabalmysteriet" er som en kinesisk eske i formen, dvs. mange lag på lag oppå og inni hverandre. Boka er en eventyrlig "kabalroman" med 53 kapitler, fra sparess til Hjerter Konge pluss jokeren. "Kabalmysteriet" kan leses på flere måter og åpner for mange ulike tolkninger. På funderlig vis henger fortellingen i bolleboka sammen med den virkeligheten som Hans Thomas og faren hans møter. "Kabalmysteriet" har flere ulike fortellerstemmer som spenner over et tidsrom på 200 år - fra skipsforliset i 1790 og frem til i dag. Mot slutten knyttes alle fortellertrådene sammen og blir brikker i én og samme historie.

Det er svært få frampek med mindre man finleser boka opptil flere ganger, men til gjengjeld finner man i bokas stilmessige oppbygning noen humoristiske sekvenser (f.eks farens filsofiske betraktninger i fylla), noe ironi, og som alltid i en bok av Jostein Gaarder enkelte små stikk mot samfunnet vi lever i…

 


3.1.4 Egne tanker

 

"Kabalmysteriet" setter spørsmålstegn ved vår egen eksistens. Er vi virkelige eller er vi  produkter av andres fantasi? Forfatteren vil at vi virkelig skal lure på hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Heldigvis er det noen jokere som stadig prøver å fortelle oss dette. Hele samfunnet på den magiske øya er en speiling av den virkelige verden. Jostein Gaarder liker å se på seg selv som denne jokeren som gjør spillopper og stiller vanskelige spørsmål som ingen kan svare på. Men det er ikke det som er det viktige. Det er bare det å spørre slik at man er oppmerksom på problemet. Det gjør at man ikke tar alt for gitt, for det skal man ikke. En annen fin ting med denne boka er hvor gjennomtenkt den er. Bare det å bruke en kortstokk som kalender er ganske fascinerende. Jostein Gaarder har og prøvd å lære oss litt om sammenhenger i historien, og at historien gjentar seg hele tiden, bare med forskjellige personer og til forskjellig tid. I tillegg er det en del historie og geografi knyttet til boka. Boka reiser mange spørsmål og, som vanlig, veldig få konkrete svar. Vi står fritt til å velge hva vi skal tro om bolleboka. Er den et produkt av Hans Thomas’ kjedsommelighet i baksetet på en bil på vei fra Arendal til Athen, eller er den virkelig?

 

 

3.2 Sofies verden (en roman om filosofiens historie).


"Sofies verden" ble verdens mest solgte skjønnlitterære bok i 1995! Den er solgt i over 15 millioner eksemplarer, og er ute på 44 forskjellige språk. "Sofies verden" er Gaarders femte skjønnlitterære bok, en roman om filosofiens historie. I innledningen har fortelleren sitert Goethe: "Den som ikke kan føre sitt regnskap over 3000 år, lever bare fra hånd til munn.". Boka kan betraktes som en kombinasjon av ungdomsfortelling, spenningsroman og filosofihistorie. Boka er opprinnelig skrevet for 13-14-åringer, men personlig mener jeg at romanen vil være vel tung for en 13-åring. Jostein Gaarder har gjentatte ganger sagt at han skrev den i ren pedagogisk hensikt. Det plaget ham at det ikke fantes en eneste lettfattelig bok om filosofi å få kjøpt i Norge. Han prøvde først å skrive en ren filosofibok, men valgte i stedet romanens form. Han var i utgangspunktet redd at "Sofies verden" skulle havne mellom to stoler på grunn av at det er en ungdomsbok med såpass seriøst innhold. Men det viste seg at frykten var ubegrunnet, boka havnet oppå alle stolene og ble en suksess som savner sidestykke i nyere norsk litteraturhistorie.

 

 

3.2.1 Resymé

 

Boka starter med at den snart 15 år gamle Sofie Amundsen i Oslo mottar mystiske brev i postkassa med spørsmålene: Hvem er du? Hvor kommer verden fra? Sofie forstår ingen ting, men tankene begynner å svirre. Samtidig med brevene dukker det stadig opp postkort til en Hilde Møller Knag i Sofies postkasse. Avsenderen er Hildes far, som for tiden tjener som major i Libanons FN-styrker.

Sofie synes dette blir mer og mer mystisk, og spenningen bygges opp. Hvem er Hilde Møller Knag, og hvorfor finner Sofie stadig eiendeler som tilhører Hilde? For å oppklare disse mysteriene trenger hun de europeiske tenkernes innsikt. I de følgende kapitlene mottar Sofie en rekke brev fra den mystiske filosofen Alberto Knox. Gjennom disse brevene lærer Sofie om de kjente filosofene og tankene deres. Samtidig begynner hun selv å stille spørsmål om sin egen eksistens, og blir etter hvert også i stand til å finne noen svar. Da hun får en uforberedt kristendomsprøve på skolen, klarer hun å levere en god og moden besvarelse bare ved å bruke sin egen fornuft.

 

Etter denne første innledende korrespondansen får Sofie møte Alberto, og filosofiundervisningen fortsetter nå som samtale. Kurset til Alberto strekker seg fra de første naturfilosofene, via Sokrates, Platon og Aristoteles, fram til vår egen tids tenkere. Alberto forteller Sofie historien om Europa, om hellenismen, middelalderen og renessansen, fram til den irske filosofen Berkeley. Siden denne filosofens tenkning blir avgjørende for fortsettelsen av boka, vil jeg oppsummere kort innholdet i Berkeleys filosofi. George Berkeley (1685-1753) var en engelsk filosof og biskop. Han benektet eksistensen av en materiell verden utenfor menneskets bevissthet. Våre sansefornemmelser er framkalt av Gud. Berkeley er dessuten berømt for sin kritikk av de abstrakte allmennforestillingene.

 

På dette punktet skjer et brudd i fortellingen. Vi havner i Hildes hjem i Lillesand, som kalles Bjerkely. Sofie og Alberto Knox innser at de er oppdiktede personer. Major Knag, Hildes far, har nemlig skrevet en filosofihistorie til sin datter Hildes femtenårsdag, og han har kalt boka "Sofies verden". Hilde overtar nå som hovedperson, samtidig som hun begynner å lese boka som faren har skrevet. Slik blir historien på en måte "kryssklippet" der vi hele tiden får se forskjellige synsvinkler. I Hildes verden får vi innblikk i de moderne tenkernes historie. Klarer Sofie og Alberto Knox å markere seg? Det begynner å gå opp for dem at "spillet er tapt". Sofie oppdager til sin forskrekkelse, på sin egen femtenårsdag, at hun kun er en tanke i et annet menneskes sinn, nemlig Major Knags. Sofie allierer seg med Hilde for å gjøre opprør. Hilde blir til slutt ganske sikker på at personene i boka virkelig eksisterer i hennes verden. Etter å ha lest store deler av boka føler Hilde seg på en møte lurt av faren som har "manipulert" henne gjennom boka. Hele tiden får majoren inn små stikk til Hildes samvittighet, og får henne til å tenke på en annen måte enn tidligere.

 

På vei hjem fra Libanon må major Knag mellomlande på Kastrup i Danmark. Denne anledningen benytter Hilde til å spille faren et puss. Med god hjelp av venner og bekjente får faren smake sin egen medisin. Parallelt med dette fortsetter historien om Sofie og Alberto på samme måte som tidligere. I et stort "filosofisk hageselskap", som Sofie i lang tid har planlagt å arrangere på samme dag som Majoren kommer til Bjerkely, avslører Alberto sannheten om deres eksistens til Sofie og venninnen Joruns foreldre. De reagerer med sjokk og vantro, og nekter å tro på dette "oppspinnet". For å avlede den allvitende forfatteren Knag lager de kaos, de får noen til å stjele en bil og krasje den i et tre. Da blir Sofie og Alberto borte fra "Sofies verden", og flykter til grenselandet.

 

I grenselandet ser de alle virkelige personer som Hilde og faren, men de er usynlige for omverdenen - som ånder. Sofie drar til Bjerkely for å se Hilde og sin skaper i levende live, men alle kommunikasjonsforsøk med Majoren er fånyttes. Men Hilde derimot har en viss evne til å oppfatte signaler fra Sofie, noe som kan bunne i at Hilde tror at Sofie og Alberto ikke bare er oppdiktede figurer. Her får vi "som ventet" en uventet slutt, historien stopper opp og leseren får selv avgjøre hva hun skal tro... Her slutter den filosofiske historien.

 

 

3.2.2: Personskildringer

 

- Sofie Amundsen og Hilde Møller Knag: Jeg velger å behandle disse under ett, fordi de er veldig like. Både Sofie og Hilde ser ut til å ha blitt laget over samme lest. De deler mange av de samme egenskapene, og da særlig evnen til å undre seg - en egenskap Gaarder framhever som den aller viktigste for en god filosof. Han har også sagt at han valgte ei jente som hovedperson fordi det gjorde det enklere for ham å skrive noe som de fleste ville forstå. Men i konkrete trekk så handler filosofien om å forstå, ikke om å bli forstått." Nettopp disse trekkene går igjen i Sofie og Hilde. Begge har en stor evne til å undre seg, samtidig som de er opplyste og samfunnsengasjerte personer.

 

- Alberto Knox og Major Albert Knag: Jeg behandler også disse to under ett, fordi de på en spesiell måte er samme person. En har følelsen av at Majoren har skrevet seg selv inn i fortellingen som Sofies filosofilærer Alberto. Både Alberto og Majoren er på en måte allvitende personligheter med stor innsikt i de filosofiske spørsmål som tas opp i boka. Majoren underviser Hilde i filosofi med å skrive "Sofies verden", mens Alberto underviser Sofie i filosofiens mysterier. Likheten ser vi også i navnene; Alberto og Albert. Felles for dem begge er at de ikke liker å bli holdt for narr. Alberto mistrives sterkt med den situasjonen han er havnet i når han er underlagt Majorens vilje. Likeledes mistrives Majoren når datteren Hilde styrer hans tilværelse på Kastrup lufthavn.

 

 

3.2.3: Særtrekk

 

I "Sofies verden" går fortellingen om Sofie, og senere Hilde, parallelt med historiene om de gamle filosofene. Slik bygges det opp en fin historie der handlingene ofte går parallelt. På denne måten får vi et fint innblikk i de forskjellige personenes syn og reaksjoner på ting som skjer. Særlig åpner dette for god forståelse for personen Hilde, ved hennes reaksjon på det Sofie utsettes for.

 

Et viktig hjelpemiddel for å skille fra hverandre det vi leser er bokstavtypene. Brevene Sofie får, altså det faglige stoffet, har fet skrift, mens det som omhandler personene selv, den skjønnlitterære historien, står med vanlig skrifttype. Når vi flytter oss til Hilde, blir fortellingen om Sofie og selve filosofikurset gjengitt med fet skrift. Slik ser vi at Sofies virkelighet plutselig bare blir en fortelling i Hildes verden. Dette hjelper oss som lesere å holde oversikten.

 

"Sofies verden" er skrevet med en tildekt, allvitende synsvinkel. Verken leseren eller hovedpersonen har til å begynne med peiling på hva som foregår, men gradvis avsløres historien og vi forstår hva som skjer.

 

I denne boka finner vi også frampek, for eksempel da Alberto hele tiden hinter til at verden ikke er så enkel som det Sofie vil ha den til å være. Det er også noe humor, og Gaarder leker med både Sofie og Alberto, men også med seg selv. Sofie og Alberto kjøper bl.a. boken ”Sofies Verden”, skrevet av Albert Knag, og Alberto påpeker at det kanskje er en som sitter enda et ”lag” ovenfor Majoren og skriver bok, og kanskje enda en som sitter lengre oppe enn han igjen… Slikt gjør ar boka til tider blir forvirrende, særlig dersom man stopper opp og tenker over alle de dobbeltbunnede uttalelsene…

 

 

3.2.4: Egne tanker

"Sofies verden" gir oss i første rekke en fantastisk fin og grundig innføring i de gamle filosofenes liv og levnet. Men den reiser mange av de samme spørsmålene som forgjengeren "Kabalmysteriet", også her reises det spørsmål om vår eksistens. Lever vi, som Sofie og Alberto, bare i en eller annens hode? "Sofies verden" er ei unik bok, den er primært et godt skjønnlitterært verk med en spennende historie, og sekundært en innføring i filosofi. Gaarder gir leseren lyst til å fortsette å lese om et vanligvis tungt tema. Det er veldig mange spørsmål som blir tatt opp i "Sofies verden", særlig grunnleggende og eksistensielle spørsmål. Du ser også, iallfall når du vet det fra før, at forfatteren befinner seg på venstresida i politikken. Dette kommer særlig fram når menneskelige verdier diskuteres.

 

 

3.3: Maya

 

Da boka kom ble den heller lunkent mottatt av kritikerne…

Jostein Gaarder har skrevet en internasjonal roman med hovedpersoner fra Europa og Australia som møtes på den eksotiske Fiji-øya, Taveuni - datolinjeøya som først vil oppleve år 2000.
Ved inngangen til det nye årtusen diskuterer de universet, jordas opprinnelse og gåtefulle eksistensielle utsagn. Diskusjonen tar de med seg til Europa, til Madrid.
Kjernegalleriet på fem-seks personer sitter i store deler av romanen på kafeer, restauranter og hotellrom der de samtaler om universet og utviklingslæren om indisk og annen filosofi.

 

3.3.1: Resymé

 

Vi møter den norske paleontologen Frank, nyseparert, lik romanhelter flest, som er på forskningsoppdrag på Fiji-øyene. Der ristes han sammen med en rekke mer eller mindre gåtefulle mennesker, som fremfører filosofiske monologer for hverandre. I sentrum står underskjønne Ana Maria Maya, gåtenes sentrum, og hennes mann, samt forfatteren med det megetsigende navnet John Spooke, som på sett og vis iscenesetter romanen og får både første og siste ord.

 

Utdrag fra boka:

Tirsdag 23. november 1999 0:00

Kjære Vera. Det er gått noen uker siden vi så hverandre, og på bakgrunn av det som skjedde den siste kvelden, synes du kanskje det er på tide at du får et livstegn fra meg. Jeg måtte bare vente til alle trådene var samlet.

 

Jeg ble altså igjen i Salamanca etter konferansen, for jeg var sikker, jeg var helt sikker på at det var dem jeg hadde sett der nede under broen over Tormes. Du trodde jeg spøkte, du mente jeg fortalte skrøner bare for å ha noe å underholde deg med før vi gikk tilbake til hotellet. Men det var Ana og José jeg hadde sett, og jeg kunne ikke reise fra byen før jeg hadde brukt en dag eller to på å prøve å finne dem igjen. Allerede neste formiddag støtte jeg på dem på Plaza Mayor, men nå skal jeg ikke foregripe begivenhetenes gang, jeg har belaget meg på at du skal få alt sammen i en kronologisk rekkefølge. La meg bare antyde hvorfor jeg har satt meg ned i dag.

 

José møtte jeg i Madrid halvannen uke senere, det var i Prado-museet, og det var som om han hadde gått og lett etter meg i de enorme galleriene. Dagen etter traff vi hverandre igjen, det var så sent som i formiddag. Jeg satt på en benk i Retiro-parken og tenkte nøye igjennom alt han hadde fortalt meg, men fortsatt var det noen brikker som ikke hadde falt på plass. Plutselig bare stod han foran meg - som om noen hadde tipset ham om mine daglige spaserturer. Han satte seg ned, og vi ble sittende sammen noen timer før jeg fulgte ham gjennom parken til Atocha. Da han plutselig kastet seg rundt og løp til toget, gav han meg en bunke fotografier, og da jeg var tilbake på hotellrommet, oppdaget jeg at det stod skrevet noe på baksiden av hvert eneste bilde. Det var manifestet, Vera! Jeg satt med hele kabalen mellom hendene.

 

Det José fortalte i Retiro, og ikke minst dette han stakk i hånden på meg idet han brått forsvant, gjør at jeg ikke klarer å løsrive meg fra denne byen før jeg har sendt deg hele historien. Klokken er to om ettermiddagen, og det blir ikke mye søvn på meg til natten. Jeg får servert kaffe og noe å bite i på rommet, ellers har jeg ingen andre forsetter enn å sende deg denne epistelen før jeg pakker sammen og reiser til Sevilla fredag formiddag.

 

Jeg plages en smule av tanken på at du kanskje ikke kommer til å kople deg på nettet med det første og kunne følgelig være fristet til å avgi denne rapporten i porsjoner. Men du skal ha alt sammen på én gang, intet eller alt…

 

Det har slått meg at jeg i det minste kunne sende over en e-post med beskjed om at det kommer en større forsendelse en gang i løpet av morgendagen. Men jeg vet ikke engang om du ønsker å høre noe mer fra meg. Jeg må dessuten anstrenge meg en smule for at du skal tro på denne historien, og jeg har jo ennå ikke skrevet den. Det var altså på Fiji jeg ble trukket inn i dette edderkoppnettet, og jeg husker ikke lenger hva jeg rakk å fortelle. Vi så hverandre bare noen dager, og vi følte vel begge to at vi for skams skyld fikk holde en viss avstand. Men da jeg mente at jeg hadde fått øye på det forunderlige paret fra Fiji, husker jeg at alt sammen løsnet som et skred, jeg er bare ikke i stand til å gjenkalle hva jeg sa og hva jeg ikke fikk sagt, ettersom du stadig avbrøt meg med dine latterutbrudd fordi du mente at jeg improviserte alt sammen der og da, som en slags aftenunderholdning bare for å holde deg igjen nede ved elven.

 

Du kommer sikkert til å spørre hva Ana og José kan ha med deg å gjøre, eller med oss om du vil. Jeg får minne om en hilsen du en gang skrev til meg fra Barcelona. 'Er det noe vi to kan gjøre som forsoner oss med at livet er så kort?' skrev du. Nå er det jeg som reiser spørsmålet igjen, og for å svare på det, må jeg først fortelle om Ana og José. Skal du forstå hele rekkevidden av mitt ærend, må du endog være med meg lenger tilbake i tid, kanskje helt tilbake til devontiden da de første amfibiene gjorde sin entré. Jeg synes det er der denne historien begynner.

 

Uansett hva som skjer med oss to, kommer jeg til å be deg om å gjøre meg en tjeneste. Men bare len deg godt tilbake og les nå, bare les!

 

 

3.3.2: Personskildringer

 

- Frank:

 

- Vera:

 

- John Spooke:

 

- Ana Maria Maya:

 

- José:

 

 

3.3.3: Særtrekk

 

 

3.3.4: Egne tanker

 

Vel, «Maya» er utvilsomt en bok man har utbytte av å lese; her kan man lære en masse om f.eks. utviklingslære, paleontologi, kosmologi, astronomi og vitenskapsteori - samt flamencoens opprinnelse, Sevillas severdigheter og Fijis flora og fauna.

Men først og fremst lærer leseren at det er en Mening med stor M med universet; at menneskets bevissthet er resultatet av verdensåndens forutbestemte streben etter å bli seg selv bevisst. Det var vel salig Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831), tysk spekulativ idealistisk filosofis store og omstridte skikkelse, som brakte disse storladne tanker til torgs for nærmere 200 hundre år siden. I Gaarders tekst har imidlertid Hegels tanker fått pusset opp fasaden og fremstår således med mer fasjonabel overflate: et strøk new-age-holisme (helhetstenkning), litt radikal økologi samt ikke minst lag på lag med mystikkflagrende gevanter hvis hensikt synes å være en forherligelse av det uklare og gåtefulle.


Vitenskapens klarhetsideal og strenge beviskrav fremstår som sneversynt reduksjonisme og latterlig trangsyn. Dette er stemninger som ligger i tiden, og slik sett vil nok Gaarder treffe mange lesere hjemme.

Det er i det hele tatt mangt tidstypisk ved denne romanen: at den er pratsom, ofte språklig slapp og slurvete, stappfull av leksikalske fakta, at den flørter med det overnaturlige og folks uklare religiøse lengsler og at forfatteren ikke særlig iherdig forsøker å skape troverdige, levende romanpersoner; de blir isteden talerør for visse standpunkter forfatteren ønsker å fremføre. I en bok som dyrker gåter, må formen bli deretter:

Gaarder gasser seg i rammefortellinger og parallelle historier, tidsforskyvninger og tilbakeblikk, tallmystikk og dobbeltbetydninger. «Maya» munner også ut i et manifest i 52 punkter, der Gaarder har konsentrert sine synspunkter på de dypeste ting i livet. Her finner vi en og annen tankevekkende, slående aforisme, f.eks. «Applausen for Det Store Smellet kom først femten milliarder år etter at det smalt».

Høyttravende dilldall forekommer også: «Gjennombruddet skjer i tetrapodens cerebrale sirkusmanesje. Det er her det rapporteres om slektens seneste triumfer. I det varme virveldyrets synapser sprettes de første champagnekorkene. Postmoderne primater når til slutt det store overblikket.» Det er i og for seg ikke noe galt i å spille med sine intellektuelle muskler hvis de er veltrente og harmoniske, men mye av dette fører til at boka nok kan bli sett på som en gigantisk egotripp.

 

Jostein Gaarder har prøvd å skrive en roman om menneskenes sug etter en høyere mening med livet - og samtidig underholde. Et prisverdig prosjekt. Men når abstrakte ideer ikke får et individuelt uttrykk, når eksistensielle spørsmål løser seg opp i esoterisk-eksotiske gåter og pompøse påstander, går det ikke helt bra…

 

 

4.0 Oppsummering 

4.1 Filosofien


Temaer som Gaarder ofte tar opp er

- livets mysterier

- døden og sykdom

- dobbeltmoral

- individualisme

- religion

- nysgjerrighet: på fremtiden og fortiden, nytt årtusen rundt hjørnet, nye oppdagelser

- nihilisme: ingenting som betyr noe, alt er likegyldig

- likegyldighet

- normoppløsende samfunn

 

Det Gaarder kaller "evnen til å undre seg" er tillagt særlig stor vekt i alle bøkene, men kanskje spesielt i "Kabalmysteriet" og "Sofies verden". Gaarder trekker fram barnets "uvanthet" med verden som grunn til at han skriver om barn i hovedrollene. De voksne (kanskje med unntak av Hans Thomas’ far i "Kabalmysteriet") har blitt så vant til verden at de ikke setter spørsmålstegn ved livet lenger. I bøkene "Maya" og "Kabalmysteriet" er særlig to klassiske filosofiske problematikker vektlagt: Antropologien, spørsmålet om hva mennesket er, og kosmologien, spørsmålet om hvordan kosmos er ordnet. I "Kabalmysteriet" og "Sofies verden" reises det også spørsmål om hvordan menneskene kan være sikre på at de eksisterer. Hvordan kan vi være sikre på at vi ikke er, som kabalfolket og Sofie, en del av andres fantasi?

 

 

4.2 Språket

 

Språket er stort sett det samme i alle mine fire bøker. Gaarder har sans for lek med ord, spesielt med ord som kan snus på. For eksempel het moren til Hans Thomas i "Kabalmysteriet" Anita, som bakvendt blir Atina, det greske navnet på Athen. I "Kabalmysteriet" møter vi også Ruter Knekt, som fordi han er billedkort kan kunsten å snakke begge veier, og skryter av det. Baker-Hans spiller dum og har det moro med å be Ruter Knekt om å si "Grav ned den varg" og "melkeklem" baklengs. Dette for øvrig Ruter Knekt temmelig opphisset over. Og endelig i "I et speil, i en gåte" bor hovedpersonen Cecilie på en plass som heter Leira, og "tilfeldigvis" heter engelen hun møter det samme navnet, men baklengs.

 

De fleste er enige om at Gaarder er en god filosof og pedagog, men blir av anmeldere ofte kritisert for å være en middelmådig språkkunstner. Flere mener at språket er tørt, omstendelig og overpedagogisk. Jostein Gaarder kan sikkert bli en enda bedre forfatter dersom han legger mer vekt på den språklige utformingen av bøkene sine. Det går liksom opp og ned med spenningen og leselysten, og Gaarder burde prøve å gjøre noe med de lengre "daude" partiene i boka. Men så er det da heller ikke for språket Gaarder selger bøkene sine.

 

 

4.3 Egne tanker og vurderinger


Jostein Gaarder skriver typisk for sin tid når det gjelder en del temaer, men han går dypere og grundigere til verks enn de fleste andre. Filosofien opptar naturlig nok en filosofilærer. Han tar opp mange sider ved en sak, antagelig også for å få leseren til å filosofere litt selv. Det er det filosofiske krydderet i Gaarders temaer som gjør han utypisk.

 

Å skrive særemne om en så spesiell person som Jostein Gaarder har vært interessant, lærerikt og utfordrende. Det har vært interessant å sette seg inn i de gamle filosofenes tanker. Det har vært veldig lærerikt å lære om filosofene og epokene som ble behandlet, spesielt i "Sofies verden". Jeg har hele tiden kjent meg igjen i situasjoner fra bøkene, og det er utrolig morsomt. Men det har vært ganske utfordrende å sammenfatte Gaarders filosofi til noe konkret, siden ingen av bøkene åpner for konkrete svar på noen av de mange spørsmålene som reises.

 

 

5.0: Kilder

 

http://www.josteingaarder.net/karen.htm

http://josteingaarder.net/jostein.htm

http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9516/zone/8.html

Jostein Gaarder - Aschehoug forlag (http://www.aschehoug.no)

Jostein Gaarder - Verdens Gang (http://www.vg.no)

Jostein Gaarder - Stavanger Aftenblad (http://www.stavanger-aftenblad.no)

Jostein Gaarder - Aftenposten (http://www.aftenposten.no)

Hvem Hva Hvor 1995

Store Norske leksikon (Gaarder, Jostein)

Hefte med avisutklipp om Jostein Gaarder fra Norske Argus - Byrået for avisutklipp

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst