Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Elvis

Elvis

Lang oppgave om Elvis

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Tema
Rock


Innholdsfortegnelse

Forord

Foreldrene

1935©1953

Gjennombruddet

1955 © Tiden i SUN

1956

Elvis i Hollywood

1957

Elvis i hæren

Elvis mister popularitet

Elvis gjáøár comeback

De siste årene

Slutten

Epilog

Kilder

Singler

LP’er

EP’er

Filmer



Skrevet av Stig Edvartsen

Klasse 9b

1. Februar 1990



TIDEN I SUN

 

Platen til Elvis solgte i 20 000 eksemplarer i Memphis og omegn, dels fordi den ble spilt så ofte i radio og dels på grunn av gruppens opptredener. Gruppen var en stund i tvil om hva de skulle kalle seg, men etter en stund bestemte de seg for "The Blue Moon Boys" og Elvis ble kjent som "The Hillbilly Cat". Den fáøárste gangen "The Blue Moon Boys" skulle opptre for publikum, var i Overton©parken i Memphis i slutten av juni. Elvis skulle opptre fáøár en rekke kjente Country©stjerner som Slim Witheman, Minnie Pearl, Webb Pierce og mange flere.

 

Elvis startet med "That’s Allright", og midtveis i sangen háøárte han at publikum begynte å skrike og báæáre seg. I pausen etterpå fortalte Scotty at de skrek fordi Elvis beveget beina så rart. Elvis hadde ikke merket at han hadde beveget seg, men under den neste melodien beveget han seg enda mer og publikum ble enda villere. Elvis fortsatte å bevege seg på senere show og snart var Elvis meget etterspurt på konserter.

 

Sam Phillips ville smi men jernet var varmt og spilte inn en ny plate med Elvis: "Good Rockin’ Tonight" og "I Don’t Care If The Sun Don’t Shine". Samme dag som denne platen ble ble sluppet skulle Elvis opptre på et meget kjent radioprogram som ble sendt fra Nashville og háøárt av millioner av lyttere over hele landet, Grand Ole Opry. Men det ble ingen suksess og en av vennene hand fortalte senere at Elvis gråt hele veien hjem. Men i Memphis ventet nyheter som frisket opp humáøáret: "That’s Allright" hadde gått rett til topps på den lokale hit©lista og "Good Rockin’ Tonight" hadde fått pen omtale av det store musikkbladet Billboard.

 

Men fiaskoen var snart glemt for Elvis fikk like etter en ettårskontrakt med radioprogrammet "Lousiana Hayride". Det var ikke så veldig godt betalt men det gav han mye reklame for platene hans.

 

Elvis og "The Blue Moon Boys", som nå var utvidet med trommeslageren D.J.Fontana, turnerte over store deler av sáøárstatene og etterhvert som reisene ble lengre og mer slitsomme bestemte Elvis seg for å slutte i jobben sin i Crown Electric og begynne som artist på heltid. Og snart fikk han sin fáøárste manager en kjent plateprater fra Memphis som het Bob Neal. Sctty Moore Hadde tatt seg av det praktiske i forbindelse med turneene hittil, men det ble for mye arbeid og han overlot jobben til Bob

Neal.

 

Bob Neal jobbet sammen med Elvis i omtrent ett år, og Elvis’ popularitet økte med hver konsert og hver plate. I 1955 holdt Elvis nesten 200 konserter og spilte inn 5 plater tilsammen for SUN. Den fjerde plata, "Baby Let’s play House", kom inn blant de ti best solgte platene i USA.

 

Mot slutten av 1955 overtok Oberst Tom Parker som manager for Elvis og samtidig bestemte Sam Phillips seg for å "selge" Elvis til det store plateselskapet RCA. Han mente at RCA kunne gjøre mye mer for Elvis enn lille SUN kunne. Dessuten ville han satse på noen av de nye artistene som strømmet til SUN etter at Elvis hadde váæárt der. Bl.a Johnny Cash, Carl Perkins, Jerry Lee

Lewis og Roy Orbison.

 

RCA måtte Betale 35.000 dollar til SUN og 5.000 til Elvis. I dag er dette ingenting, men den gangen var det en utrolig masse penger for en artist som nesten ikke var kjent utenfor sørstatene. I ettertid har det vist seg at Phillips gjorde en utrolig dårlig handel. Han kunne tjent millioner eller kanskje milliarder av dollar på Elvis. Men Sam sa alltid at man ikke kunne spå en artist karriere mer enn 6 måneder fram i tiden, og i 1955 hadde han andre artister og satse på.

GJENNOMBRUDDET

 

INNSPILLINGEN:

 

Når Elvis kjørte rundt i Memphis og leverte varer, kjørte han ofte forbi et kontor på Union Avenue som het "Memphis plateinnspillinger". På et skilt over inngangen stod det med store bokstaver: "Vi spiller inn hvasomhelst, hvorsomhelst, nårsomhelt". Da han undersøkte dette nærmere fant han ut at "Hvem som helst" kunne spille inn sin egen plate for bare fire dollar. Elvis tenkte at det kunne være morsomt å høre sin egen stemme på plate og bestemte seg for å prøve neste gang han fikk lønning.

 

"Memphis Recording Service" var en del av plateselskapet SUN, og det navnet kjente Elvis godt fra før. Han hadde til og med hørt flere av platene selskapet hadde gitt ut. Derfor var det ikke uten forhåpninger han så fram til å synge for Sam Phillips, mannen som eide SUN.

 

Han troppet opp på SUN en lørdag ettermiddag høsten 1953 og fortalte at han ville spille inn en plate til morens fødselsdag. Dette var ikke sant. Moren fylte år i april og hadde aldri eid en platespiller. Sam Phillips var ikke på SUN men Elvis traff assistenten hans, Marion Keisker. Elvis spilte inn to av tidens populære slagere "My Happiness" og "That’s When My Heartaches Begin". Elvis syntes at det hele lød "som når noen hamrer på lokket til en søppelkasse". Men Marion Keisker var såpass imponert at hun tok en ekstra kopi til Sam Phillips. Phillips ble interesert, men det skjedde ikke noe mer da.

 

I raseskillets dager ble plater med fargede musikere utelukkende solgt til hvite mennesker. Markede for "hvite" innspillinger var langt større, og Sam Phillips visste at uansett hvor gode blues©platene var, så ville de aldri bli solgt i store opplag. Han sa ofte: "Hvis jeg bare kunne finne en hvit gutt som synger som en farget mann, kunne jeg tjene haugevis med penger". Et år senere kom Elvis tilbake for å spille inn en ny plate:

 

"Casual Love" og "I’ll Never Stand In Your Way". Sam var på kontoret og han hørte Elvis fra studioet ved siden av. Han gikk inn og hilste på Elvis og spurte om han var interesert i å lage en profesjonell plate for hans selskap. Sam skulle gi besked så snart han fant noe passende materiale.

 

En dag fikk Sam Phillips tilsendt et lydbånd med en nydelig balade som het "Without You". Sam ville gjerne gi ut sangen på plate, men sangeren viste seg å være en helt ukjent svart gutt. Marion Keisker foreslo at de skulle bruke Elvis i stedet. Sam var enig i at det var verdt forsøket og fant fram telefonnummeret.

 

Elvis løp de to kilometerene til plateselskapet og kom stormene inn på Sams kontor bare noen minutter senere.

 

Elvis hørte på låten han skulle spille et par ganger og stilte seg opp foran mikrofonen med den gamle gitaren og sang. Alle som var der var enige om at det lød redselsfullt, så Elvis forsøkte en gang til. Resultatet var ikke noe særlig bedre. Sam skjønte at Elvis ikke var den rette til å synge denne sangen slik han ville ha den, så han spurte hva Elvis ellers kunne synge.

 


"Jeg kan synge hva som helst, Sir", minnes Marion at Elvis svarte, og så sang han en menge sanger han hadde lært seg gjennom radio eller plater. Han sang blues, gospel, gamle slagere og Dean

Martin©melodier.

 

Phillips mente at Elvis burde få arbeide sammen med andre musikere. Han fikk i stand et møte mellom Elvis og to musikere i bandet "Starlite Wranglers": Gitaristen Winfield Scotty Moore og Bill Black som spilte kontrabass. De to musikerene syntest ikke at Elvis var allverden, men de stilte likevel opp for en prøvespilling. Prøvespillingen kom til å vare i flere uker. De øvde nesten hver dag etter arbeidstid. Sangene de øvde på var noen countrysanger som var populære den gangen. Bl.a. sanger av Hank Snow og Eddy Arnold.

 

Femte Juli 1954, bestemte Sam Phillips seg for at tiden var inne for en plateinnspilling. Dagen var en av de varmeste den sommeren og det var kanskje varmen som gjorde at Elvis ikke fikk til å synge sangen han skulle synge. Det var en langsom, sørgmodig melodi som het "I Love You Because". De var ikke helt optimistiske da de bestemte seg for å ta en pause. Denne pausen skulle bli en av de mest berømte pauser i rockens historie.....

 

Scotty Moore fortalte senere om pausen på denne måten: "Vi drakk cola og pratet da Elvis begynte å tulle", forteller Scotty © "Han grep gitaren og satte igang med "That’s Allright", hoppet rundt i studio og oppførte seg som en villmann. Bill (Black) tok opp kontrabassen og jeg forsøkte å følge med på gitaren. Vi laget et voldsomt leven. Sam kom løpende inn i studio og ville vite hva vi holdt på med. Vi svarte, som sant var, at vi ikke hadde en anelse. Sam sa at det hørtest bra ut og ba oss prøve igjen. Etter det tredje eller fjerde forsøket satte Sam igang båndopptakeren".

 

Platen som ble spilt inn, "That’s Allright", var en bluessang av Arthur "Big Boy" Crudup. Men sangen lød absolutt ikke som blues. Elvis sang på en ny måte, stemmen var høy og andpusten og han slo på gitaren som en tromme. Bill og Scotty spilte i et tempo som var dobbelt eller tredobbelt så raskt som counrymusiken vanlighvis var. Noe sånt hadde ingen av dem hørt før. Det var ny og spennende musikk, en blanding av ungdommelig energi og glød. Det var Rock’n Roll. Selv om det ikke var den første Rock’n Roll©plata skulle denne komme til å få stor betydning, fordi den samlet all oppmerksomhet.

 

På den andre siden av plate spilte de inn en country©låt som het "Blue Moon of Kentucky". Den gikk i samme tempo som "That’s Allright".

 

Sam fikk omsider en radiostasjon til å spille platen til Elvis. Allerede etter å ha spilt platen noen få ganger begynte folk og ringe til radiostasjonen (WHBQ) for å få vite mer om Elvis og snart var platen til Elvis kjent i hele Memphis. Elvis hadde slått igjennom....

Tiden i RCA © 1956/1957

 

Nå begynte de to mest hektiske årene i Elvis’ liv. Like etter 21©års dagen i januar dro han til Nashville for å gjøre plateopptak for RCA, blant annet sangen "Heartbreak Hotel" som ble en bestselger rundt i verden © den ble solgt i millioner av eksemplarer. De som samlet inn pengene fra platebutikkene turde ikke å heve sjekkene fordi de mente at summene måtte være gale.

 

Oberst Parker sørget for at Elvis fikk synge i flere tvªpogrammer, blant annet var han med i "Stage Show" seks ganger på to måneder. Elvis vakte oppsikt på grunn av den uvanlige musikken og musikken. Samtidig dro han rundt i landet med musikerene sine og holdt konserter hver dag.

 

I mai gikk "Heartbreak Hotel" til topps på listene i USA, samtidig som Elvis fikk 10.000 dollar for hver konsert han holdt. Det var betraktelig mer en han fikk i januar samme året, da han "bare" fikk et par hundre"

 

Hele våren turnerte Elvis på kryss og tvers i USA. Det var tv©opptak, plateinnspillinger, konserter og radioprogrammer om hverandre. Han spilte inn de klassikerene som vi kjenner så godt: "Blue Suede Shoes", "Tutti Frutti" og "Hound Dog". Konsertene hans ble mer og mer populære og snart kunne ikke Elvis gå noe sted uten å ha en hylende skare av "fans" i hælene.

 

Elvis hadde lenge vært kritisert for scene©opptredene sine, men etter to opptredene i Milton Berles tv©show nådde kritikken store høyder.

 

Det var en vanlig tv©kveld i USA. Det var på den tiden de sendte de fleste hyggelige famile program. Folk satt fredelig rundt tv’n sin og nippet til sin cola da Elvis kom. Musikken var ny og forfriskene og det lille bandet hans bråkte mer enn et helt orkester. Elvis fremføring av "Hound Dog" rystet de 40 millioner menneskene som så på. Platepratere knuste rock’n roll©plater i protest. Rock’n Roll ble bannlyst i flere stater og det ble arrangert offentlig brenning av rockeplater. Og Elvis ble fordømt av foreldre over hele USA.

 

Men samme hvor mye foreldre og andre voksne protesterte kunne de ikke stoppe Elvis’ voksende popularitet. Elvis var med i flere store tv©program. Blant annet det kjente tv©programmet til Ed Sullivan som betalte Elvis et kjempehonorar på 50.000 dollar for tre tv©show. For å unngå problemer sørget Ed Sullivan for at Elvis bare ble filmet fra livet og opp. Etter et av showene sa han til de 50 millioner amerikanerne som så på at Elvis var en av de fineste og mest anstendige ungdommene han hadde møtt.

 

Elvis var nå en av de mest populære musikerene i USA. Alle platene som RCA ga ut i 1956 solgte i enorme antall. Det var 16 singelplater, åtte EP’er og to LP’er.Det var mye mer enn Elvis hadde spilt, så endel av sangene måtte gis ut på flere plater. Etterhvert ble RCA eksperter på å lure penger ut av folk på denne måten.

 

Singelen med "Hound Dog" og "Don’t Be Cruel" solgte i hele sju milioner eksemplarer og gikk også til topps på platelistene i USA. Og det var ikke den eneste "hit’n" Elvis hadde det året. Begge de to første LP’ene gikk til topps på listene og den andre holdt seg på hitlistene i hele 32 uker.

Elvis i Hollywood.

 

I august 1956 dro Elvis til Hollywood for å spille inn filmer. Det å spille inn film var en av guttedrømmene til Elvis og han var overlykkelig da han fikk kontrakt på tre filmer. Han skulle få 100.000 dollar for den første filmen, 150.000 for den andre og 200.000 for den tredje. Forventningene til filmen var store og folk snakket om "den nye James Dean". Det ble til ogmed snakket om at Elvis skulle spille James Dean i filmen om hans liv, men det ble det ikke noe av.

 

Den første filmen som ble kalt "Love Me Tender", var en western fra borgerkrigens dager. Elvis spiller den yngste av "Reno©brødrene" som var for ung til å dra i felten og måtte være igjen på ranchen. Han får høre at elstebroren Vance er død og gifter seg med brorens utkårede. Men så kommer broren hjem fra krigen, levende, og det blir en hel del klabb og babb Ø”œ• som ender med at Clint (Elvis) dør. Produsentene ble litt redde for hvordan publikum ville reagere på Elvis’ død, så de laget en scene på slutten der Elvis kommer tilbake som et gjenferd og synger "Love Me Tender".

 

Filmen ble en økonomisk suksess og etter kun tre dager etter premieren i november gikk filmen med overskudd. Fansen til Elvis mente at filmen var kjempebra, men kritikerene hadde lite godt å si om filmen og Elvis ble dårlig mottatt som skuespiller.

 

Elvis tjente nå store penger og kjøpte et hus til foreldrene sine i Memphis. Faren Vernon sluttet i jobben sin for å ta seg av Elvis’ finanser. Elvis tjente utrolig med penger takket være Oberst Parker. Det eneste som Elvis ikke tjente noe særlig med penger på var en opptreden i Las Vegas som han måtte avlyse på grunn av dårlig oppslutning.

FILMER

 

Her er en komplett liste over de filmer Elvis Presley medvirket i:


1.  Love Me Tender (20th Century©Fox)

2.  Loving You (Paramount)

3.  Jailhouse Rock (Metro©Goldwyn©Mayer)

4.  King Creole (Paramount)

5.  G.I.Blues (Paramount)

6.  Flaming Star (20th Century©Fox)

7.  Wild In The Country (20th Century©Fox)

8.  Blue Hawaii (Paramount)

9.  Follow That Dream (United Artists)

10. Kid Galahad (United Artists)

11. Girls! Girls! Girls! (Paramount)

12. It Happened At The World’s Fair (Metro©Goldwyn©Mayer)

13. Fun In Acapulco (Paramount)

14. Kissin’ Cousins (Metro©Goldwyn©Mayer)

15. Viva Las Vegas (Metro©Goldwyn©Mayer)

16. Roustabout (Paramount)

17. Girl Happy (Paramount)

18. Tickle Me (United Artists)

19. Harum Scarum (Metro©Goldwyn©Mayer)

20. Frankie And Johnny (United Artists)

21. Paradise, Hawaian Style (Paramount)

22. Californian Holiday (Metro©Goldwyn©Mayer)

23. Double Trouble (Metro©Goldwyn©Mayer)

24. Easy Come, Easy Go (Paramount)

25. Clambake (United Artists)

26. Speedway (Metro©Goldwyn©Mayer)

27. Stay Away Joe (Metro©Goldwyn©Mayer)Ür      ÜŒ

28. The Trouble With Girls And How To Get Into It (Metro©Goldwynª    Mayer)

29. Live A Little, Love A Little (Metro©Goldwyn©Mayer)

30. Charro (National General Pictures)

31. Change Of Habit (Universal Picture)

32. Elvis © That’s The Way It Is (Metro©Goldwyn©Mayer)

33. Elvis On Tour (Metro©Goldwyn©Mayer"

1957

 

Elvis’ fans var stadig etter Elvis for å få seg en autograf eller et glimt av "kongen". Huset i Memphis var beleiret døgnet rundt av fans. Fikk de ikke takk i autografen eller andre souvenirer tok de gjerne klesvasken til Gladys for å få et minne om Elvis. For å få fred kjøpte Elvis herskapsboligen Graceland utenfor Memphis.

 

Graceland var et stor hus, eller slott, med 23 rom og en beskyttende mur på alle kanter. Elvis ansatte en stab av kokker som skulle gjøre livet lettere for foreldrene. Elvis betalte 100.00 dollar for huset. Like etter at Elvis var flyttet inn begynte han å ominrede huset. Blant annet bygget han et nyreformet svømmebasseng.

 

På denne tiden skaffet Elvis seg en egen vakstyrke som i begynnelsen besto av kameraten Red West og fetterene til Elvis, Gene og Junior Smith. De fungerte som en blanding av livakter, tjenere og betalte venner og fikk navnet "Memphis©mafiaen" fodi de var så sammensveiset. Medlemmene i vaktstyren ble flere med åra og noen av dem bodde sammen med Elvis på Graceland.

 

Konsertene til Elvis ble færre det året. Det var ikke fordi han fikk færre fans, men fordi Oberst Parker ikke ville at folk skulle bli lei av han. Istedet spilte han inn to filmer. "Loving You" og "Jailhouse Rock". Begge to ble mer populære enn "Love Me Tender". Begge filmene ble laget på et par måneder og viser tydelig at Hollywood ikke satset på Elvis som skuespiller, men ville bare ha han med i filmene på grunn av populariteten. Selv om Elvis fikk brukbar kritikk for rollen som straffange i

 

"Jailhouse Rock" bærer filmene preg av å være laget i en fei. Begge filmene er såkalte B©filmer.

 

De største slagerene til Elvis fra dette året er "Teddy Bear" (fra "Loving You"), "Jailhouse Rock" ( fra filmen) og "All Shook Up". ááret sluttet med et sjokk for alle Elvis©fans. Elvis ble innkalt til Hæren.

Elvis i hæren.

 

Da Elvis fikk høre at han skulle tjenestegjøre i det militære ble han sjokkert. To år borte fra rampelyset kunne være katastofalt for en rock’n roll artist. Elvis kunne ha avtjent verneplikten i en spesialtjeneste slik som andre artister hadde gjort før og bare hatt en grunnleggende trening før han dro rundt og sang for amerikanske soldater. Da ville han fått mye fritid og kunne fortsatt med karrieren omtrent som før. Men Oberst Parker overtalte Elvis til å avtjene vanlig verneplikt for at han ikke skulle bli mindre populær for å ha lurt seg unna sin plikt som amerikansk statsborger. Elvis hadde aldri hørt at noen artister var blitt mindre populære fordi de hadde spesialtjeneste, men Elvis hadde aldri protestert på Oberst Parkers dårlige råd og gjorde det ikke nå heller.

 

Elvis fikk alikevel en liten utsettelse for å spille inn filmen "King Creole". "King Creole" var den eneste filmen som det ble satset alvorlig på fra filmselskapets side. Fortellingen bygget på en roman av den kjente forfatteren Harold Robbins og regisøren var den samme som hadde regisert den kjente klassikerem "Casablanca" med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman. Elvis mente selv at "King Creole" var hans beste film og flere av kritikerene slo fast at "Elvis ØKanœ spille". Musikken gikk selvfølgelig til topps på hitlistene.

 

24. mars 1958 møtte Elvis opp på sesjonskontoret for å begynne militærtjenesten. Flere hundre fans hadde møtt opp for å få et siste glimt av ham og pressefotografene hadde møtt fulltallig opp. Parker benyttet sjansen og delte ut gratis ballonger med reklame for "King Creole".

 

Fotografene myldret rundt for å få bilder av Elvis. Overalt hvor Elvis gikk fulgte en hale av fotografer han. Til og med under legeundersøkelsen yrte fotografene rundt for å få det beste bildet av Elvis i underbuksa. Men det aller verste var besøket hos frisøren der Elvis klippet den lange luggen sin. Bare magasinet LIFE tok 1200 bilder. Men alt oppstyret tok slutt da Elvis ble overført til Fort Hood der grunntreninga skulle foregå.

 

Etter de to første månedene hadde Elvis permisjon. Da spilte han inn flere plater og var på premieren til "King Creole" før han dro tilbake til rekruttskolen. I august døde Gladys av overdrevent alkohol og pille misbruk. Morens død gikk veldig hardt inn på Elvis. Han sa "Jeg har mistet alt" og nære venner har sagt at han aldri ble seg selv igjen etter at moren døde. Elvis lovet at han aldri ville være langt fra faren. Og det løftet holdt han. I de neste nitten årene var Vernon sjelden borte fra sønnen.

 

22. september 1958 dro Elvis til Tyskland for å avtjene resten av verneplikten der. Før han reiste holdt han en pressekonferanse som ble gitt ut på plate med tittelen "Elvis Sails". Før Elvis fikk gå ombord på skipet sitt måtte Elvis gå opp landgangen åtte ganger så fotografene fikk ta de bildene de ville ha.

 

I Tyskland jobbet han som sjåfør for en sersjant. Han leide et hus i nærheten av militærforlegningen. I dette huset bodde han sammen med Vernon, bestemoren og flere av "Memphis©mafiaen". Det var også i Tyskland at Elvis begynte å bruke piller. Det var et stoff kalt dexedrin som Elvis tok for å holde seg våken på nattevakter. SÂ.Âne. Senere skulle piller av samme type føre til Elvis’ død.

 

I Tyskland møtte Elvis sin fremtidige kone Priscilla Beaulieu. Hun var datter av en amerikansk flyoffiser, og var bare fjorten da hun traff Elvis. Men Elvis syntes at hun var en svært moden tenåring og ble veldig intresert i henne.

 

Hjemme i USA var ikke Elvis helt glemt. Alle de tre singlene som var gitt ut mens Elvis var borte hadde blitt solgt i over en million eksemplarer og "King Creole" gikk for fulle hus på kinoene rundt om i landet.

Fra konge til hoffnarr / Elvis mister populariteten.

 

Avisene, radioene og tv©stasjonene slo stort opp at Elvis kom hjem og alle ønsket den "fortapte sønn" velkommen hjem. Og avisene kunne fortelle at den neste platen til Elvis var forhånsbestilt i over en million eksemplarer.

 

I slutten av mars hadde hadde han sin første offentlige opptreden siden han dro fra USA i 1958. Det var i et tv©program med Frank Sinatra der Elvis framsto som en snill og veloppdragen popsanger. Oberst Parker hadde nemlig fått en idáŠá. Han ville gjøre Elvis til en sanger som kunne nå ut til et bredere lag av folket og da måtte han legger rockemusikken på hylla.

 

Den "nye" Elvis slo veldig godt an med sine to plater "It’s Now Or Never" og "Are You Lonesome Tonight" som solgte i henholdsvis ni og fem millioner eksemplarer. Med disse platene tok Elvis et foreløpig farvel med rocken fra femtiårå o ble en tradisjonell popsanger.

 

Fra 1960 fulgte Elvis et fast mønster når det gjaldt filmer og plater. Han spilte inn tre filmer i året, tre plater med filmmusikk og de beste sangene fra disse kom ut på singler.

 

1961, 1962 og 1963 ble gullkantede år for Elvis (og Oberst Parker). "G.I.Blues" og "Blue Hawaii" ble gjempesuksesser selv om kritikerene ikke var fornøyde. Platene solgte i millioner a eksemplarer. Men fra 1963 begynte det å gå nedover med Elvis. Filmene og platene ble dårligere og dårligere. Han var fremdeles populær, men Elvis kom inn i et fast spor som han ikke kom seg ut av. Sangene ble skrevet av de samme folkene i RCA og begynt etterhvert å ligne på sanger Elvis hadde sunget før. Filmene hadde omtrent samme handling som "Blue Hawaii" og "G.I.Blues".

 

Handlingen foregikk alltid ett eller annet eksotisk sted, og det var alltid nok av pene piker og sanger. Elvis spilte alltid en hyggelig ung mann som bestandig kom opp i en eller annen slosskamp med en kjeltring.

 

En av grunnene til at filmene ble så dårlige var at produsentene hadde funnet ut at de kunne gjøre filmen merkbart billigere uten at det hadde noen særlig innflytelse på bilettsalget. "Kissin’ Cousins" ble spilt inn på 17 dager og etter det ble nesten alle filmene spilt inn på like kort tid.

 

Grunnen til at Elvis spilte inn så mange dårlige filmer var at han var bindt av kontrakten og ikke hadde noe han skulle ha sagt om manuset. Dessuten ville ikke Oberst Parker høre snakk om å slutte med å lage de dårlige filmene så lenge de tjente penger på dem. Parker avslo også tilbud som Elvis fikk angående storfilmer som "West Side Story" og "The Rainmaker" med blant andre Katherine Hepburn og Burt Lancaster. Filmene Elvis spilte i, inneholdt ikke engang gode sanger. Men Elvis (og Oberst Parker) var garantert en viss sum og tapte ikke penger.

 

Musikken til filmer som "Clambake" og "Speedway" nådde ikke halveis til topps på hitlistene. Elvis ble forbigått i popularitet av sangere som The Beatles, Bob Dyland, The Doors, Beach Boys. The Rolling Stones og Byrds.

 

Privatlivet til Elvis gikk heller ikke så bra. Han spiste piller for alt. For å sove, for å holde seg våken, for å gå på do og for å bli i godt humør. Favorittboka hans utenom bibelen var den amerikanske legemiddelkatalogen og han pleide å pugge alt som stod der om de medisinene han brukte og lekse opp for vennene sine hvor gode de var.

 

I mai 1967 giftet Elvis seg med Priscilla Beaulieu som hadde bodd på Graceland svært lenge. Elvis var 32 år og Priscilla var 21. og nøyaktig 9 måneder etter fikk Elvis en datter, Lisa Marie og det fikk Elvis til å tenke på noe annet enn det synkende platesalget.

Elvis gjør comeback

 

Sommeren 1968 hadde Elvis et veddemål med TV©mannen Steve Binder som skulle lage et tv©program med Elvis. Veddemålet gjaldt Elvis’ popularitet og Binder hadde veddet på at Elvis kunne gå på gata uten å bli gjenkjent. ELvis tapte veddemålet og han var sjokkert over hvordan populariteten hans hadde sunket. Selv om to av sangene hans i begynnelsen av året, "Guitar Man" og "U.S.Male", hadde gjort det ganske bra, skjønte Elvis at han måtte gjøre noe for å komme ut av den dårlige perioden han var kommet inn i.

 

Binders plan var å gjøre et program om Elvis der han viste at han ikke hadde mistet all kraften fra rockeperioden. Parker ville at Elvis skulle opptre i dress og slips og synge julesanger. Binder skjønte hva som var Elvis’ problem. Manageren hadde ikke peiling på hva som slo an! For en gangs skyld gjorde Elvis opprør mot obersten og det skulle vise seg å være noe av det lureste han noengang hadde gjort.

 

Showet skulle foregå med publikum i studio og Elvis var like nervøs som han hadde vært på sine første show. I showet sang han flere av sine gamle slagere samt noen helt nye. Programmet ble sendt 3. desember og dagen etter var avisene fylt med rosende artikler om comebacket til Elvis. Platen med de nye sangene kom langt opp på hit©listene. Og singlene "Suspicious Minds", "In The Ghetto" og "Don’t Cry Daddy" gikk alle til topps på listene.

 

Nå skjønte til og med Parker at Elvis måtte få opptre igjen, og han la planer om opptredener for titusenvis av tilskuere. Men disse planene ble lagt på hylla da Parker fikk et tilbud fra et hotell i Las Vegas på en million dollar for fire uker. Det var et tilbud lommeboka til Elvis ikke kunne si nei til.

 

Konsertene var en utrolig kjempesuksess. Alle showene ble utsolgt og stemningen var like god som på de showene han hadde i femtiåra. Showene var så populære at Elvis opptrådde i Las Vegas to ganger i året resten av sitt liv. Resten av året turnerte han rundt på kryss og tvers over hele landet og stoppet kun for å spille inn plater i Nashville og Memphis. Oberst Parker la en masse planer for Elvis. Det var ikke uvanlig med 150 konserter i året.

Det går nedover / De siste årene

 

Nå begynte Elvis å få flere problemer i privatlivet. Priscilla ville ikke lenger sitte hjemme mens Elvis var ute på turne. Og hun viste at Elvis hadde flere forhold på sáá. Så i februar 1972 flyttet hun sammen med karatetreneren Mike Stone. En av vennene til Elvis sa at han tok tapet av kona si like tungt som tapet av Gladys.

 

Selv om Elvis hadde store personlige problemer fortsatte han med å gjøre suksess som artist. Filmen "Elvis On Tour" som ble Elvis’ siste film ble påbegynt i mars og handlet om Elvis selv i forskjellige situasjoner på scenen, i platestudio og privat. Filmen fikk Golden Globe©prisen og er uten tvil Elvis’ beste film.

 

I Juni holdt Elvis fire kjempestore show i Madison Square Garden i New York som gav Parker ideen til et show på Hawaii som skulle sendes via satelitt til 500 tv©seere over hele verden. Showet fikk navnet "Aloha From Hawaii" og gikk på lufta i begynnelsen av januar 1973. Lp’en fra showet ble nok en bestselger selv om bare åtte av de 23 melodiene var nye.

 

Oktober 1973 ble Elvis lagt inn på et sykehus i Memphis for lungebettenelse. Fakta var at Elvis hadde tatt en overdose med piller og måtte på avvenningskur. Tureene begynte å bli dårligere. Elvis brukte lang tid under opptredene på å prate og syngingen foregikk uten noen særlig innlevelse. Elvis led av flere sykdommer han hadde pådratt seg på grunn av pillebruken. økonomien begynte å skrante på grunn av en urtrolig pengebrukk. Han gav bort biler i øst og vest, kjøpte fly til vennene sine og det gikk ikke med så rent lite penger til narkotika og smykker. på et show i Nord©Carolina kastet han ut smykker til publikum for 35.000 dollar. Elvis ble sykere og sykere. Han var så fet at det var så vidt han klarte å gjennomføre showene sine. Han veide 130 kilo på det meste

 

I april 1977 dro Elvis ut på det som skulle bli hans siste turne. Billettene ble utsolgt. Og du måtte betale 250 dollar for dem på svartebørsen. Samtidig viste RCA fram tall som viste at Elvis hadde solgt 400 millioner plater, et tall som ingen andre artister har kommet i nærheten av. Etter et show i Indianapois der han såvidt klarte å huske teksten på "Are You Lonesome Tonight" og svettet voldsomt under hele showet. Dro han tilbake til Graceland for å hvile og være sammen med datteren Lisa Marie. Det var hans siste show.

SLUTTEN

 

Det var bare Elvis’ nærmeste venner som visste at Elvis daglig konsumerte store mengder med narkotika over adskillige år. Utrolig nok, fikk pressen aldri snusen i Elvis’ pilleforbruk. Ikke før i august 1977, to uker før han døde, fikk publikum vite sannheten om Elvis’ liv. Da kom det ut en bok som tre av Elvis’ tidligere livvakter hadde skrevet, "Elvis©What Happened?". I denne boka ble de fleste av Elvis’ hemmeligheter avslørt, også pilleforbruket.

 

Elvis pilleforbruk var enormt. De siste sju månedene før han døde fikk Elvis 5300 piller av legen sin. Det tilsvarer cirka 25 om dagen. Han anbefalte en gang et stoff kalt Dilaudid til en av sine venner og sa at det var det absolutt beste. Dilaudid er et sterk smertestillende middel som gis til døende kreftpasienter...

 

Mot slutten av livet sitt var Elvis mye syk og svært overvektig. Han måtte også få brakt musikerene til Graceland for å få laget plater. Det var mange dårlige plater, men han spilte også inn "Moody Blue" og "Way Down" som ble Elvis’ siste platesuksesser.

 

Den 15. august var Elvis sammen med en del venner på Graceland. De planla Elvis’ neste turne. Om kvelden lekte han med datteren sin og om natten spilte han et ballspill med kjæresten sin Ginger Alden og to venner. Så satt han og pratet med Ginger ut over natten om det forestående bryllupet. Klokka seks om morgenen gikk de og la seg. Ginger sovnet, men Elvis ble liggende våken og lese. Han ringte etter en av de ansatte som kom opp med de faste sovepillene, åtte stykker. Til tross for denne dosen, som ville tatt livet av et vanlig menneske, var Elvis lys våken. Han bestilte flere piller.

 

Litt senere våknet Ginger og så at Elvis fortsatt lå og leste. Han sa at han ikke fikk sove og at han ville gå in på baderommet for å lese videre. "Pass deg så du ikke sovner der inne" sa Ginger. "Ingen fare for det" svarte Elvis og smilte. Det var det siste noen hørte fra Elvis.

 

16.august 1977 klokka 14.30 fant Ginger Alden Elvis liggende i en forvridd stilling på badegulvet. Førstehjelp fra Elvis’ lege og en av medarbeiderene til Elvis hjalp ikke. Legene fortsatte med førstehjelpen i en halv time etter at Elvis kom til sykehuset. Men det hjalp fortsatt ikke. Elvis Presley var død, bare 42 år gammel.

 

Da nyheten om Elvis’ død ble sendt ut, avbrøt radjostasjonene sine vanlige sendiger og begynte å spille Elvisªplater. Tusenvis av fans begav seg til Memphis for å vise Elvis den siste ære. Allerede dagen etter stod det ”75.000• mennesker utenfor. Vernon erklærte at de sørgene kunne få se Elvis mellom klokka 15 og 18.30. 20.000 mennesker kom for å se Elvis ligge på lit©de©parade. Sorgen ble sammenlignet med den sorgen det var da president Kennedy ble skutt 14 år tidligere.

 

Kjente mennesker stod fram i fjernsyn og radio og sa pene ord om Elvis. Popsangeren Pat Bone sa det slik: "Det går ikke an å måle Presleys innflytelse på samfunnet eller den tomheten han etterlater seg. Han vil alltid være. ’The King Of Rock’n Roll’"

 

I starten påstod legene at Elvis døde av forkalking i blodårene og hjertesvikt og at det ikke var tegn til narkotikamisbruk. Men under obduksjonen ble det funnet spor av Ø”œ•Ø”tretten•œ forskjellige narkotika i kroppen til Elvis. I et tvªprogram er det blitt hevdet at Elvis døde av polyfarmasi, det vil si blanding av forskjellige medisiner, men den egentlige dødsårsaken er aldri blitt offentliggjort.

PILOG


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil