Litteraturen har gjennomgått mange forandringer, og perioder, fra den tidligste antikken til perioden vi har i dag. Denne perioden vet vi ennå ikke benevnelsen på, for selve bekreftelsen av at det har vært en periode kommer ikke før etterpå. Så når Ibsen satt på sitt værelse og skrev ”Brand”, tenkte han ikke på at han måtte skrive realistisk. Han følte bare at kirken var på feil spor, og kritiserte da prestene. Senere har andre bestemt at han brukte de bestemte virkemidler, språk og tema som var typisk for akkurat den perioden.
Jeg skal ta for meg to perioder, romantikken og realismen. Hva har de felles? Hva gjør dem ulike? Hvorfor var litteraturen som den var i disse periodene?
En ting de to periodene har til felles er at de begge er reaksjoner. Romantikken var en motreaksjon til klassisismen. Klassisismen hadde idealene renhet, orden og folkeopplysning. Romantikken svarte med sjeleliv, natur, mystikk og usannsynlige hendelser. Realismen var også en reaksjon, mot romantikken. Mens romantikken hadde sine drømmer, lengsel og overtro, mente realistene at dette var tåkeprat og at det bare hadde til hensikt å forkludre sannheten.