Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hiroshima & Nagasaki

Hiroshima & Nagasaki

Bakgrunnen og skadeomfanget av atombombene som ble sluppet over de to japanske byene.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.06.2002
Tema
Atombombe


Fremstillingen av Atombomben

Det var i 1939, da den 2. verdenskrig brøt ut. At forskerne oppdaget at man kunne fremstille en atombombe. Fysikerne hadde utført en rekke eksperimenter med atompartikler tidligere, så de visste, at man kunne spalte uran-atomet og frigjøre litt av energien i atomkjernen. Hvis denne spaltningen kunne utvikle seg til en kjedereaksjon, ville resultatet bli en gigantisk eksplosjon.

 

Alle de større landene, som var innblandet i krigen, hadde vitenskapsfolk, som kjente til prinsippene bak en atomeksplosjon. De visste også, at det landet som klarte å fremstille en atombombe. Ville vinne krigen. Men ingen visste, om det faktisk var mulig å fremstille dette nye våpenet. Eller hvor lang tid dette eventuelt ville ta.

 

Kappløpet om bomben

USAs president, Franklin D. Roosevelt hørte for første gang om atombomben i 1939. Da mottok han nemlig et brev fra verdens mest berømte vitenskapsmann, Albert Einstein, der forklarte han at det var mulig å konstruere en "umåtelig kraftig bombe av en ny type." Einstein ville forsikre om at USA, og ikke Tyskland ble de første som fikk en slik bombe. Roosevelt dannet en "Uranaiumkomite", de skulle undersøke mulighetene for om dette ville være gjennomførlig. Men det skjedde ikke noe videre utover dette. Men da USA gikk med i krigen, endret situasjonen seg. I Storbritannia hadde vitenskapsfolk allerede oppdaget hvordan man kunne kontrollere en atomeksplosjon, og det var en meget avgjørende faktor for å kunne fremstille atombomben. De fortalte det de visste til amerikanerne, og i 1942 satte president Roosevelt i gang det såkalte Manhattan-prosjekttet.


 

Manhattan-prosjektet

En gruppe fremtredende kjernefysikere fra en rekke land ble satt i arbeid under ledelse av brigadegeneral Leslie R. Groves og med Robert Oppenheimer som vitenskapelig sjef. De jobbet på forskjellige steder i USA, men hovedkvarteret lå i Los Alamos i New Mexico. Her lå en kvegfarm, langt fra annen bebyggelse. Regjeringen kjøpte denne gården og bygget en militærleir der. Etter hvert kom stedet til å huse over 6000 mennesker. Vitenskapsmenn, teknikere og deres familier levde i det lille selvforsynte samfunnet. Det innhegnet og strengt bevoktet av soldater.

 

Det viste seg å være meget vanskelig å konstruere en atombombe. Både de vitenskapelige og de tekniske problemene virket nesten uovervinnelige. Verken Tyskland eller Japan kom langt nok til å kunne fremstille en atombombe. Hovedsakelig fordi de aldri avså nok ressurser til oppgaven. I USA bevilget Roosevelt ubegrenset med penger og skjulte utgiftene på nærmere 2 milliarder dollar for både kongressen og for befolkningen. Enorme fabrikker ble bygget for å kunne produsere den typen uran og plutonium som skulle brukes i utviklingsarbeidet. I sluttfasen av prosjektet arbeidet ca. 200.000 mennesker med prosjektet. Men det var så ekstremt mye hemmelighetskremmeri rundt arbeidet, at bare et fåtall av de som jobbet der visste hva de laget.

 

Engelskmennene mente at hadde krav på halvparten av prosjektet, siden de fra begynnelsen av hadde skaffet verdifulle opplysninger til amerikanerne. Og i tillegg hadde de sendt vitenskapsfolk til Los Alamos. Ved en konferanse i Quebec i 1943. Ble Churchill og Roosevelt enige om at amerikanerne aldri måtte bruke bomben uten britenes samtykke.

 

Men etter hvert som tiden gikk, betraktet amerikanerne mer og mer bomben som sin private eiendom. Til slutt hadde de helt glemt den vetoretten, som de hadde gitt britene tidligere. Ved slutten av 1944 meddelte general Grooves at de ville ha den første atombomben klar innen sommerren 1945.

 

I 1945 var det slutt på kappløpet mellom de tyske vitenskapsmennene og de medlemmene av Manhattan-prosjektet. USA var klare over at Tyskland ikke ville klare å fremstille sin egen bombe. Men det var viktig for amerikanerne å ha bomben klar, før krigen var slutt.

 

Tyskland og Japan var begge nære nederlaget, og mange av de menneskene som hadde jobbet med Mahttan-prosjektet. Blant annet general Grooves, syntes det var viktig at de fikk prøvet ut bomben. De hadde brukt enorme ressurser på å utvikle bomben, og hvis krigen skulle slutte. Ville dette bli ansett som bortkastet.

 

Nedkastingen planlegges

To komiteer

I Mai 1945 dannet den nye presidenten av USA, Harry S. Truman, en komite som skulle råde ham angående bomben. Den ble kalt for Interimskomiteen og hadde krigsminister Henry Stimson som formann. Der drøftet de forskjellige måter å demonstrere den nye bomben på, uten at man trengte å drepe uskyldige sivile.

 

En av planene gikk ut på at man skulle kaste bomben over et øde område, så japanerne kunne se dens ødeleggelseskraft. Deretter kunne amerikanerne true med å bruke den for alvor, hvis Japan ikke overgav seg.

 

Den andre planen gikk ut på at man skulle advare japanerne om hvor de kom til slippe bomben, slik at de kunne evakuere eventuelle innbyggere fra området. Men komiteen mente at ingen av disse to metodene ville virke i praksis. Det alle medlemmene ble enige om, var at bomben skulle brukes mot Japan. Uten noen form for varsel.

 

En annen komite ble også dannet, målkomiteen. Denne skulle avgjøre hvor bomben burde slippes. Formannen, general Grooves, sa at bomben burde brukes mot militære mål. Men man mente også at målet burde være så stort at de fikk demonstrert dens fulle virkning. Det betydde at målet skulle være en stor by, og det måtte være en by som ikke hadde vært skadet av tidligere bombinger.

 

Hiroshima ble hurtig utpekt som det ideelle mål. Byen var stor, den var praktisk talt uskadd og området var praktisk talt flatt, så man ville oppnå maksimal virkning. Hiroshima var i tillegg en havneby og den hadde hærstyrker stasjonert. Så det ville også ha en viss militær virkning. Det var vanskelig å finne andre passende mål.

 

Nagasaki, hvor det lå viktige fabrikker, kom på listen i siste øyeblikk. Terrenget bestod av flere åser og bakker, og dette gjorde den i utgangspunktet uegnet hvis man ville demonstrere atomeksplosjonens fulle virkning. De amerikanske bombestyrkene fikk strenge ordrer om ikke å angripe disse byene, de skulle nemlig forbli uskadet fram til USA slapp atombombene.

 

Atomprøvesprengningen

Da Interim og mål komiteen hadde avsluttet arbeidet sitt, var de enda ikke helt sikre på om at atombomben kom til å virke. De hadde konstruert to typer bomber, den ene typen var basert på uran. Dette var den som ble sluppet over Hiroshima. Den andre bomben benyttet plutonium.

 

Den 16. juli 1945, prøvesprengte man en plutonium-ladning ved Alamogordo i New Mexico ørkenen. Da kunne vitenskapsfolk og teknikere se et lysglimt, som var mye sterkere enn hva man hadde sett noen gang tidligere. Etter eksplosjonen steg en glødende, sopplignende sky som langsomt steg 12,000 meter over deres hovedkvarter. Eksplosjonen var mye kraftigere enn hva noen hadde drømt om. Eksplosjonen var like kraftig som om man ville ha sprengt over 18.000 tonn med TNT. Inne i eksplosjonens sentrum, oppsto det en temperatur som var tre ganger varmere enn i solens kjerne.

 

Bomben over Hiroshima

Klokka 02:45 den 6. august 1945. Lettet et B-29 bombefly fra De forente staters Luftvåpen. De fløy fra Tinian øya på Marianerne på vei ut over mørket over Stillehavet. Tilbake på den prosjektør belyste flyplassen, stod horder med fotografer og reportere.

 

Det dreide seg om en historisk flyging. Bombeflyet ble ført av oberst P. W. Tibbets, de skulle endelig få slippe atombomben over Hiroshima. Bomben hadde større ødeleggelseskraft enn noen andre våpen tidligere.

 

Tibbets hadde gitt bombeflyet sin mors pikenavn, Enola Gay. Tre fly hadde fløyet i forveien for å rapportere om værforholdene over Japan. To andre fly ekskorterte Enola Gay på vei mot målet. Den 2400 km lange turen gikk uten problemer. Besetningen drakk kaffe og spiste skinkesandwich. Klokka 06:30 japansk tid ble bomben gjort klar. Tre kvarter senere meddelte observasjonsflyene at værforholdene over Hiroshima var gunstige.

 

På dette punktet av krigen hadde Japan praktisk talt ikke noe luftforsvar. Enola Gay fløy mot sitt mål i en høyde av 9,500 meter og med en fart av 320 km/t. Klokka 08:14 gav oberst Tibbets besetningen ordre om å ta på seg polaroid brillene sine, for å beskytte øynene. Klokka 08:15 kunne B-29 flyet se målet, Aioi-broen midt i Hiroshima. Et minutt senere eksploderte atombomben i luften over byen.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil