Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Adolf Hitler

Adolf Hitler

Kort og greit om Adolf Hitler

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål


INNLEDNING

 

Hitler er et navn som sitter brent inne i hode. For noen er det minnene fra 2. Verdenskrig for andre jødeforfølgelsen eller kanskje for hans viljestyrke og lederskap, men jeg kan ikke si at jeg har noen positive meninger om han. I mine øyne er han en morder og en som ikke tålte og se noen som var litt annerledes enn fra seg selv, og en som tror at vold løser alt

 

BARNDOMMEN

 

Adolf Hitler ble født den 20.april 1889 i Gusthof Zum Pommer, et lite vertshus i den lille byen Braunau i Østerike. Adolfs foreldre var Alois Hitler og Klara Pols. Alois Hitler døde av en blodpropp i lungene, mens han var ute og spaserte sin vanlige morgentur. Da faren døde var Adolf bare fjorten år. Adolf hadde bare ei levende søster. Hans andre søsken døde i tidlig alder. Adolf gjorde det veldig dårlig på skolen. En dag sa Adolf til faren at han ville bli maler eller kunstner. Faren ble målløs. Han lurte på om Adolf var godt bevart, og han trodde at han kanskje hadde hørt feil. Adolf bekreftet at han ville bli kunstner, men faren sa at det ikke ble noe av så lenge han levde. I 1905 sluttet Adolf sin skolegang for godt uten avgangseksamen, og med et skussmål hvor arbeidsinnsatsen hans ble betegnet som knapt tilfredsstillende. Etter at Adolf sluttet skolen flyttet han og moren til Urfahr som ligger i nærheten av Linz.

 

UNGDOMSTIDEN

 

I 1907 døde Klara Pols. Adolf hadde da flyttet til Wien, der han prøvde å komme inn på kunstakademiet. Prøvetegningene var imidlertid utilfredstillende, og han fikk som råd å søke seg inn på kunstakademiets arkitektskole. Der var linjen sperret for han manglet avgangsvitnemål fra folkeskole. I tenårene bodde Hitler på et herberge i Wien. Der drev han med maling, og laget postkort som de brunet i ovnen og solgte som gamle malerier av kjente kunstnere. Kortene Hitler laget ble solgt av en kompanjong. De var blitt enige om å dele inntektene, men det varte ikke lenge, for en dag solgte kompanjongen hans et bilde for 10 kroner. Hitler tok dette ille opp og anmeldte saken. Når kompanjongen ikke kom tilbake til herberget den dagen stevnet Hitler ham for retten og kompanjongen ble ilagt en straff på en ukes fengsel. De neste fire årene fram mot første verdenskrig fortsatte Hitler å slå seg møysommelig gjennom på samme vis, bare at han nå var sin egen selger isteden for å ha en mellommann. Så sent som i 1930-årene kunne man ennå komme over enkelte av Hitlers tegninger i Wien, de hadde fått rang av samlerkurositeter. Hitler tok på seg mange jobber, men klarte ikke å slå seg til ro. Han tok stadige skippertak.

 

EN GRYENDE POLITIKER

 

Hitler ga sitt hat til forskjellige menneskegrupper som f.eks jødene, presteskapet og sosialdemokratene. I løpet av disse årene tok et livssyn og en bestemt verdensanskuelse form i hans sinn. Han mislikte alt som hadde med solidaritet å gjøre, for det truet hans krav på å være et høyerestående menneske. Nasjonalismen(nazismen) som vokste fram i Tyskland etter første verdenskrig, var det som passet Hitler best. Bevaringen av den germanske rases renhet innebar avvisning av fremmede raseelementer som bl.a. jøder og sigøynere. Politisk bygde nazismen på lederprinsippet hvor all makt var samlet hos lederen, som senere skulle vise seg å bli Hitler. Det tyske folkets Fuhrer.

 

Ennå hadde ikke Hitler noen tanke på å gjøre en politisk karriere, men han tilbrakte en del tid med å lese og diskutere politikk, og han høstet verdifull lærdom. Solidaritet var en dyd Hitler ikke hadde noe bruk for. Han nektet innbitt å melde seg inn i noen fagforening eller å innrømme på noe vis at han fant seg i å ha samme rang som en arbeider. Troen på rasenes likestilling var i Hitlers øyne en enda grovere formastelighet enn troen på likhet mellom de enkelte mennesker.

 

Da Franz Ferdinand ble myrdet av serbiske studenter i Sarajevo den 28.juni 1914 var Hitlers første reaksjon forvirring, men etterpå sa han at nå ble det krig. Under hele første verdenskrig tjenestegjorde Hitler som frivillig i den tyske arme. Han følte nederlaget intenst og grunnla i 1920 den nasjonal sosialistiske bevegelse i Tyskland. I november 1923 foretok Hitler et mislykket politisk kuppforsøk i Munchen. Han ble idømt fengselsstraff, men etter frigivelsen ble han igjen leder for det nasjonalsosialistiske parti. Hitler som først i 1928 var blitt tysk borger stilte seg som kandidat ved begge omganger av rikspresident valget i mars og april 1932,men ble slått av Hindenburg. I 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler. Hans regjering ble betydelig styrket etter riksdagsvalget i mars samme år, og høsten 1933 var Hitler Tysklands diktator. Etter at Hindenburg døde i 1934,ble Hitler statssjef med titlen Fuhrer und Reichskanzler.

 

KRIGEN NÆRMER SEG

 

Vinteren 1937-38 markerer vendepunkt i Hitlers politikk. Han mente at tiden nå var moden til å kunne virkeliggjøre mål han for lenge siden hadde satt seg. Hitler hadde ingen plan klappet og klar, men at han i tilfelle av gunstige omstendigheter var forberedt på å marsjere mot Østerrike og Tsjekkoslovakia så tidlig som nyttår 1938. Østerrike var langt nede økonomisk, og med stor arbeidsløshet etter første verdenskrig. Hitler mente sudettyskerne som bodde i Østerike, led under disse forholdene. Han mente det østerrikske folk ville være tjent med å bli en del av Tyskland. Det kom til mange uoverensstemmelser mellom dem og østerrikerne, men det skulle vise seg at Hitler hadde stor støtte i det østerrikske folket. 12.februar 1938 hadde Hitler og Schuschnigg-Østerikets forbundskansler - en samtale på Hitlers arbeidsværelse. Hitler kastet seg raskt ut i et sint utbrudd om hele den politiske linje Østerrike fulgte. Schuschniggs forsøk på å forsvare seg ble overdøvet av Hitlers rop: "Hele Østerikes historie er bare en eneste uavbrutt høyforedersk handling. Slik var det før i tiden, og det er ikke det grann bedre i dag. Nå må det bli slutt på dette historiske paradoks som for lengst har oversittet sin tid. Og jeg kan fortelle Dem her og nå hr.Schuschnigg, at jeg er fast besluttet på å sette en stopper for det alt sammen. Det tyske riket er en av stormaktene, og ingen kommer til å opplate sin røst hvis det ordner sine grensespørsmål." Han ga seg til å skjelle ut Schuschnigg fordi den østerrikske kansleren hadde gitt ordre om at der skulle bygges forsvarsstillingerlangs grensen. Dette var en åpenlys fornærmelse mot Tyskland. 12.mars går Hitler selv over grensen til Østerrike. Sent om kvelden 13.mars kunne Seyss-Inquart-østerisk kansler- forelegge Føreren teksten til en lov som allerede var offentliggjort, og hvor første paragraf lød: "Østerike er en provins av det tyske riket." Den østerrikske regjering hadde gitt seg og Hitlers ønske om å erobre Østerrike innenfra, på fredelig vis hadde lykkes. Nazistenes avstemningssystem gav ikke plass for overraskelser: 99.08% gav til kjenne at de billiget Førerens handlinger, -og i Østerrike var tallet enda høyere: 99.75%. "For meg er dette den stolteste stund i mitt liv",: uttalte Hitler til pressen.

 

REAKSJONEN UTENFRA

 

Winston Churchill m.flere annså erobringen av Østerrike for å være en avgjørende endring i den europeiske maktbalansen. Tyskland hadde nå ervervet Wien som ble regnet som innfallsporten til sørØst-Europa og den tyske hærs muligheter for videre erobringer var meget lettere. Erobringen av Østerrike hadde for Hitler gått så lett at han fort ble fristet til å ta fatt på neste skritt. Den 21.april 10 dager etter at avstemningen i Østerrike var avgjort, sendte Hitler bud på general Keitel og hans stab, for å utarbeide planer om ny aggresjon. Det var ikke tvil om hvor Hitler neste gang ville slå til. Han hadde hatet tsjekkerne helt siden sin wienertid, da de stod for ham som selve prototypen på det slaviske"undermenneske". Også her brukte Hitler sudettyskere som påskudd for sin handling. Han ville ha dem tilbake til det tyske riket.

 

FORSØK PÅ FREDSSLUTNINGEN

 

Både England og Frankrike var involvert i forsøket på å få til en fredligløsning. Også denne gang ville Hitler erobre sin del av Tsjekoslovakia, uten å miste militære styrker, han truet hele tiden med invasjon. Appeller og advarsler fra London og Paris var uten virkning på Hitler. I Hitlers tale på partidagen gjorde han intet forsøk på å skjule sin vrede over ydmykelsen 21.-22. mai, hvor han var blitt anbefalt å slå retrett. Franskmennene med støtte av russerne hadde gitt sitt løfte om å støtte Tsjekkoslovakia. I sin tale sa han bla: "Jeg sier på ingen måte at et nytt Palestina skal få lov til å oppstå her, i hjertet av Tyskland. De stakkars araberne er forsvarsløse og overlatt til seg selv. Tyskerne i Tsjekkoslovakia er hverken forsvarsløse eller overlatt til seg selv, og det bør folk merke seg". Talen gav signalet til en reisning i Sudet området, og det kom til stygge opptrinn i Eger og Karlsbad, hvor flere mennesker ble skutt.

 

Spørsmålet om å få Sudettyskerne tilbake til riket, angikk rasebegrepet som dannet grunnlaget for Hitlers ideologi. Disse tyskerne måtte inn i det tyske riket. For dette ville han gå til en hvilken som helst krig, selv med fare for en verdenskrig. Det å bruke makt øvde en naturlig tiltrekning på ham.

 

Hitlers nye frist til tsjekkerne var at de måtte begynne evakueringen av det landområdet de skulle avstå senest 26. september, og avsluttes senest den 28. I en senere tale sa Hitler at dette det siste territoriale krav han hadde i Europa. Benesj-leder i Tsjekkoslovakia hadde lagt an på ødeleggelse av det tyske mindretallet. De skulle skytes som forrædere hvis de nektet å skyte på sine tyske landsmenn. Hundre tusener var dratt i landflyktighet mens tusener av andre ble hugget ned for fote av tsjekkerne. Med beskyttelse fra Storbritannia, Frankrike og Russland trodde han kunne gjøre hva han ville. Med Storbritannia og Frankrikes samtykke kunne tyske tropper marsjere inn i Sudet-området 1.oktober slik Hitler hadde forlangt. Fem år etter sin makterobring hadde han hevet Tyskland fra en av de dypeste bølgedalene i landets historie og opp til en stilling som Europas ledende makt. Natten til 10.november ble det gjennomført en nøye organisert jødeforfølgelse i Tyskland, som en hevn fordi en ung jøde i Paris hadde myrdet en nazistisk diplomat. Disse begivenheter fremkalte forferdelse i både Storbritannia og De Forente Stater. Hitler ble fryktelig sint over reaksjoner fra disse to land. Jødehatet var kanskje den mest oppriktige følelsen han overhode var i stand til å prestere. Hva ville Hitlers neste trekk bli ?

 

Det stod klart for meg fra første stund(innrømte Hitler siden)at jeg ikke kunne slå meg til tåls med Sudet-området. Det var bare en delløsning. Det kom til indre splittelse av den tsjekkoslovakiske stat i og med slovakernes aksjon før tyskerne marsjerte inn i landet. Dette var grunnen til at Storbritannia ikke lenger kunne være forpliktet til å garantere Tsjekkoslovakias grenser. Nå var Hitler klar til å ta seg av tsjekkerne. På samme måte som med Østerrike året før skjedde også nå tingene nå så fort at omverdenen var som svimeslått. Den opplagte svakheten ved Hitlers politikk, den feilen som ødelag likesikkert som den i sin tid hadde ødelagt Napoleon var hans manglende evne til å si stopp.

 

KRIGEN UTVIDES

 

Et land som hadde god grunn til å frykte Tyskland var Polen. Ved fredsoppgjøret av 1919 og i Tysklands svakhetstid etterpå hadde polakkene ervervet landområder, som tyskerne kanskje saknet sårere en noe annet de hadde mistet etter 1.verdenskrig. Lenge før Hitler hadde tyske regjeringer protestert mot det urettferdige ved Tysklands østgrenser. Danzig hadde man skilt ut fra Tyskland og gjort byen til en fristad hvor polakkene hadde særskilte rettigheter. Dette var Polens adgang til havet. Nå var det et tidsspørsmål når byen ville bli gjenforent med riket.

 

Det Hitler minst av alt ville var at det ble et forhold mellom Russland og Storbritannia. Han måtte derfor sikre seg Russlands tillit selv før Storbritannia gjorde det. Etter å ha sendt Ribbentrop til Sovjet den 22. august fikk han den støtte han ønsket fra Sovjet regjeringen. Da så Tyskland likevel rykket inn i Polen etter masse forhandlinger med Storbritannia inntrådte krigstilstand mellom England og Frankrike på den ene siden, og Tyskland på den andre 3.september 1939. Pakten som var kommet i stand mellom Tyskland og Sovjet resulterte i at disse to land besatte hele Polen.

 

FREDSTILBUDET

 

Fredstilbudet av 6.oktober som fikk så mye publisitet, var i vesentlig grad avskrevet av Hitler allerede før den ble fremsatt. Hans hovedhensikt med den talen hvor han fremsatte det, ser ut til å ha vært å få den tyske opinion med seg for å overbevise sine landsmenn om at det ikke ville være hans skyld hvis krigen fortsatte. Alle som var i Berlin høsten 1939 fikk et tydelig inntrykk av at krigen var upopulær og at folk lengtet etter fred. Gjennom hele høsten og vinteren 1939-40 var Hitler sterkt opptatt av den offensiv han hadde tenkt å sette i gang i vest. Han holdt flere taler, alle med samme skryt av alt han hadde gjort, for Tyskland og for å bedre forholdet til Tysklands naboer og leve i fred med dem. Til tross for at han ville gi inntrykk av å ikke fortsette krigen kom likevel overfallet på Danmark og Norge i 1940.Og begge land okkuperes. Planene om å overfalle Danmark og Norge var en av krigens beste bevarte hemmeligheter. Å overfalle Norge var et stort sjansespill ,da britene den 8.april,dagen før overfallet på Norge hadde minelagt norske farvann. Overrumplingstaktikken ble likevel kronet med stort hell og Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Narvik falt med et slag. Quislings kupp derimot var ynkelig mislykket, den norske Konge og regjering greide å komme seg unna. Fra og med begynnelsen av felttoget mot Norge hadde Hitlers tropper overrent Norge, Danmark, Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike og de hadde greid å sette seg opp mot den mektige britiske flåte.

 

MOT FULL KRIG

 

I juni 1940 kapitulerer Frankrike og inngår våpenhvile. Samtidig gikk Italia med i krigen på Tysklands side ("Aksemaktene"). Sommeren 1941 inntrådte krigstilstand mellom "aksemaktene" og Sovjet. Noe senere kom Japan i krig med USA og England, liksom krig brøt ut mellom "aksemaktene" og USA. Det var bare Sverige, Sveits, Irland, Spania og Portugal som ikke var med i krigen. Mot slutten av 1942 kommer en amerikansk hær, britene og franskmennene til hjelp i Nord-Afrika. Våren 1943 er hele Nord-Afrika i de alliertes hender. Tyskernes nederlag ved Stalingrad i begynnelsen av 1943 betegner et vendepunkt i krigen. I 1943 besetter de allierte Sicilia og setter over til Italia. I juni 1944 kommer de alliertes invasjon i Frankrike. I begynnelsen av 1945 er russerne rykket langt inn i Tyskland, å i mai samme år kapitulerer Tyskland betingelsesløst. I august 1945 kapitulerte Japan, USA besetter Japan og slipper atombomben over Hiroshima og Nagasaki.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil