Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hvordan tror du den moderne teknologien vil forme framtida di?

Hvordan tror du den moderne teknologien vil forme framtida di?

Hvordan vil den moderne teknologien forme framtida? (kar. 6)

Sjanger
Essay
Språkform
Bokmål


Ja, det er en spennende tid vi lever i. Siden den industrielle revolusjon på 1800-tallet har det bare vært vind i seilene for teknologien. Jeg tror en klok mann sa en gang: "Det er ingen grense for hva et menneske kan oppnå med en idé og ubegrensede midler." Og historien har ennå ikke gitt ham feil. Et godt eksempel på dette er begivenheten som stoppet en hel verden i 1969, Neil Armstrongs legendariske skritt på månen. Men den gangen var det gnisninger mellom to supermakter som gjorde det mulig å sende en mann til månen. Hva er det da som driver utviklingen framover i dag? Listen vil nok aldri ta slutt, men mest grunnleggende vil nok de evige spørsmål vi mennesker søker svar på under dynen når klokka har krøpet forbi 11. Men hvordan vil disse sjumilsstegene innen teknologi påvirke oss i framtiden? Fanden vite, bare fantasi kan sette grenser for hva framtiden vil bringe oss, men er det én ting teknologien viser, så er det at fantasi har en stygg vane til å bli virkelighet.

 

Forskere, magasiner og naturvitenskapelige programmer har de senere år prøvd å gi oss svar på hva vi kan vente oss i den nærmeste framtid. Men hvis du skal tro alt du hører kan du jo like godt tro Hollywood, som sier at en kjempemeteor vil krasje med jorda i år 2015, så hva er vitsen med å bry seg? Men er det en ting vi ikke kommer utenom, så er det genene. Det vi før trodde var like sikkert som sola, viser seg å være så sikkert som å vinne 1. premien i lotto. Det er stort sett ingen grenser for forestillingene om hva genteknologien en gang vil sette oss i stand til å gjøre: helt fra å utrydde alvorlige sykdommer ved hjelp av gentester og påfølgende genterapi, til å korrigere fysiske skavanker, nedsatt intelligens, eller hva man måtte betrakte som avvikende og uønsket adferd. Forskere kan i dag skru av og på gener slik at en flue kan få øyer over hele kroppen, og kanskje litt mer radikalt, den skotske forskeren Ian Wilmut har klart det selv tidligere leder i naturvernforbundet, Heidi Sørensen nektet på det sterkeste i utallige konferansesaler, nemlig klone et pattedyr ved å slå på gener i differensierte (ferdig utviklede) celler. Det er imidlertid langt igjen. Selv om alle menneskets gener en gang blir kartlagt, vil forskerne fremdeles ha problemer med å forandre for eksempel intelligens og karaktertrekk. En ting er å vite hva et bestemt gen står for, noe helt annet er å skifte ut det spesifikke genet med et annet.

 

For meg vil nok resultatet av disse mikroskopiske fremskrittene fortone seg på en litt annen måte. Det har lykkes forskere å lage en laks som er 37 ganger større enn normalt. Dette betyr at man kan lage større mengder mat til lavere pris. Genteknologien viser seg også svært nyttig i produksjon av legemidler. Transgene dyr, dyr som har fått DNA fra andre arter i arvematerialet, kan fungere som produsenter av forskjellige medikamenter. For hver liter melk produserer den skotske sauen Tracy 35 gram av legemiddelet alfa-1-antitrypsin. Stoffet brukes til behandling av lungeemfysem. Til tross for lovende resultater vil det trolig gå 5-10 år før legemidler fra transgene dyr slår igjennom. Men dette vil bety langt billigere medisiner for hele verdens befolkning. Disse dyrene kan kanskje også bidra til å bedre mangelen på organdonorer. Ved å bruke organer fra transgene dyr som har fått innsatt menneskegener i arvematerialet, kan man narre immunforsvaret og hindre avstøting. Faren med dette er at et dyrisk virus kan krysse artsbarrieren og skape nye, livsfarlige sykdommer. Denne kontrolleringen av gener åpner en hel rekke muligheter som Gro i WHO nok vil like. Ikke det at hun har tenkt på å klone millioner av sauer for å mate de sultrammede i Afrika, men genspleisede planter kan bekjempe sult og sykdom på et globalt plan. Den genspleisede tomaten Flavr Savr ble i 1994 godkjent for markedsføring, og er endret slik at den holder seg fast og frisk i lengre tid enn andre tomater. Andre planter, som er gjort motstandsdyktige mot skadedyr, sopp og virus, er allerede utviklet. Dermed kan vi lage planter som er tilpasset de dårlige forholdene rundt om i verden, og som kan garantere en god avling uansett vær. Men med ordspråket "frihet, likhet og nok mat til alle" dukker flere problemer opp i horisonten.

 

Er det en ting vi trenger rundt om i verden, så er det varme. Her er det ikke snakk om nestekjærlighet og følelser, selv om vi kunne trengt det òg i rikelige mengder, men energi. Til nå har vi vært vant med å skru termostaten opp fra 24 til 27 grader en kald desemberkveld når snøfnuggene forsiktig daler ned på bakken, og istappene i takrenna reflekterer det svake skjæret fra peisen i stua. Men hva med de millioner som ikke har denne luksusen? I dag har Norge nok ressurser til å lyse opp halve Europa, men faretruende signaler som varsler en krise, ser vi allerede i vår egen bakgård. Russland har bestemt at kjernekraftverk av typen Tsjernobyl skal drives enda noen år, og mens vernepliktige nordmenn står på norskegrensa med Geigertelleren, fyrer kalde russere den siste vedskia som for noen dager siden var det ene beinet på spisebordet. Svaret til disse problemene vil nok være det samme som Fokus, Postbanken og Kredittkassen prøver på, nemlig fusjon. Disse kraftverkene trenger ikke plutonium, men vann for å drives. Forurensingen er minimal og energiutbyttet er ubegrenset. "Så lenge der er vann er der energi." Visjonen er at det første fusjonskraftverket skal stå klart ca i år 2050. Men da er jeg 70 år, nesten blind og stokk døv, så jeg vil nok ikke være den første som mottar elektronene som kommer rasende gjennom strømledningene.

 

Jeg kan se lyst på det, at jeg er både døv og blind vil være overkommelige problemer når jeg er 70. Allerede i dag har det såkalte cocheaimplantatet gitt totalt døve litt av hørselen tilbake. Apparatet gjør lyder om til elektriske impulser som sendes via elektroder direkte til hørselsnerven. Forskere kan nå også gi blinde illusjonen av å se igjen. Ved å implantere en mikrobrikke i netthinnen kan forskere få blinde til å se mønstre og farger, til og med silhuetter av mennesker har de blinde kunnet gjenkjenne. Denne teknologien bygger på å få nerver til å vokse sammen med elektroniske kontakter. Med tiden vil mennesker med amputerte lemmer få proteser som styres med elektromotorer som er direkte knyttet til nervene i for eksempel foten, dermed kan protesen styres som om det skulle være hans egen fot. Noen forskere lufter også teorien at de kunstige lemmene vil til slutt overgå de naturlige, attraktivt i toppidretten vil jeg tro?

 

Mesteparten av verdens befolkning vil nok ikke trenge kunstige lemmer for rask transport, mange peker på at motorveiens tidsalder snart er forbi. Før i tiden var det fjordene som bandt oss sammen, så ble det motorveiene, i framtiden tar vi i bruk en ny dimensjon, mennesket vil nok en gang erobre luftrommet. Flyvebilen, kanskje i sin mest kjente form som en Delorian i filmen "Tilbake til fremtiden" er rett rundt hjørnet. Bilen er allerede bygget, den blir styrt ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og skal ha sin første kjøretur mot slutten av året. Bilen blir drevet framover av en blanding jet- og propellmotorer som gjør at den kan ta av, og lande vertikalt. Det finnes nok mennesker med fly- og høydeskrekk rundt om i verden, og det vil trolig ikke hjelpe dem å suse avgårde i 300 km/t, mens bare et tynt lag av pleksiglass skiller dem og avgrunnen. Her vil nok en ny verson av bilen være det tryggeste. Et system som kalles RUF (Rapid Urban Flexible), er ennå bare på tegnebrettet, men teknologien eksisterer, det mangler bare en politisk beslutning om å prøve den i praksis. Systemet går ut på å lage elektriske biler som både kan kjøre på vei og skinner. De vil virke som en mellomting mellom et individuelt og et kollektivt transportmiddel. Når eieren av bilen kommer til en større vei, kjører han bilen opp på en skinne som automatisk styrer bilen. Dermed kan sjåføren lene seg tilbake og nyte softisen mens han suser avgårde i 200 km/t mot målet. Og møter han andre biler, vil alle bilene bli koblet sammen som et langt tog. Dette sikrer maksimal utnyttelse av plassen, og krever bare en tredel av energiforbruket. Men med et stramt statsbudsjett og en statsminister som på mer enn én måte virker som kjerringa mot strømmen, må jeg nok til Los Angeles for å prøve systemet som skal stå ferdig i 2001. Klippe, klippe, klippe.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil