Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tidløse øyeblikk

Tidløse øyeblikk

Masse skildringer, tar for seg temaene tid og tidspress. 5+

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
28.04.2002


Hun gløtter bort på den store klokka på veggen, ser fort ned igjen og skriver. Hun må forte seg, for det er jo bare ti minutter igjen til prøven skal ligge ferdig utfylt på kateteret. Jeg ser henne stresse, mens jeg selv sitter og slapper av. Helt fra kvelden før hadde jeg planlagt hvordan denne dagen skulle være. URUTINERT, og uten TIDSPRESS. Jeg skulle selv bestemme hva som skulle gjøres, og hva som ikke skulle gjøres. Prøven lå foran meg. Helt blank! Hadde kun skrevet Øyvind Eriksen på den. Aktet ikke skrive noe mer på den. Ikke dato en gang!

- Øyvind, hva skal dette bety?

En ekkel ånde henger over meg. Han ser på meg, ser på den blanke prøven, ser på meg igjen, nå med et spørrende uttrykk i ansiktet.

- Hva skal hva bety? spør jeg hensynsløst.

- Unge mann, du har jo ikke skrevet noen ting! Du vet hva dette medfører?

Læreren ser morsk ut, og plutselig er alles oppmerksomhet rettet mot meg. Jeg torde realisere alle elevers drøm! Jeg ville bare sitte der og nyte øyeblikket av voksende frihet fra tidspress, men lærerens ansikt viste et uttrykk som forlangte svar, og det skulle han få!


- Dessverre, men jeg føler ikke for å ta denne prøven nå. Jeg nekter å føle stress og tidspress. Du skulle bare vist hvor avhengig du er av klokka di! Du er fanget av dine egne tidsskjemaer og rutiner! Du klarer ikke å komme ut av presset ditt! Du må rope om hjelp! Men da er det dessverre for sent. Du er kvalt i ditt eget tidspress..!

De blå øynene mine lynte mot han. Jeg hadde et ordentlig adrenalin kick! Jeg kjente at jeg kunne eksplodere når som helst. Jeg var som en tidsinnstilt bombe! Læreren måtte virkelig ta seg sammen nå. Han var helt i sjokk…

- Dette er absolutt uakseptabelt! Du går tross alt i 10. klasse og oppfører deg som en 1. klassing! Hvis du vil oppføre deg som et barn, skal du få straff som et barn. Dette blir en stor anmerkning!

Jeg ville si noe om at han kunne dra en viss plass med de dumme anmerkningene sine, men finner ut at det er best å la være. I stedet lar jeg sekken stå, og går. Tar kun med diskman min. læreren roper et eller annet om at jeg skal komme tilbake, men det ignorerer jeg. Jeg vil, nei, jeg skal gjøre noe annet. Handle for eksempel. Gatene er fulle av plakater om salg. Det er tid for Januarsalget. Tiden da alle butikkene stresser med å få solgt fjorårets varer. Gjøre plass for årets varer.

Jeg blir stående midt på torget og se på hvordan alle ser ut til å skynde seg. Prøver å spare tid ved å gå fort eller småløpe mellom butikkene. Kanskje de rekker å kjøpe ei pølse før de må løpe etter bussen?

Jeg føler meg litt sulten og bestemmer meg for å gå på Mc Donald’s rett over gata. Inne er det varmt og fult av folk.. Jeg stiller meg bakerst i køen, som naturligvis er milelang. Jeg ser på folka som styrer med masete unger, som i bunn og grunn er alt for bortskjemte. Om jeg bare kunne få være så liten igjen! Da fikk jeg nesten alltid viljen min. Jeg ville heller ikke hatt mye å bekymre meg over. Jeg driter i køordningen og går og stiller meg først. Plutselig er det min tur til å bestille. Jeg bruker bevisst lang tid på å bestemme meg for hva jeg vil ha. Damen i kassen ser en smule irritert ut, og man kan vel si det samme om folka bak meg.

- Kan du være så snill å forte deg med bestillingen? Køen er lang, sier damen med de tåpelige Mc Donald’s klærne på.

- Har du noen gang tatt deg tid til å stoppe opp for å lukte på blomstene?

- Hæ???- Jeg sa jeg skal ha en ”Big Mc-Meny”, sier jeg kjapt.

Jeg tar maten og finner et passende bord. Maten er fettete og litt ekkel, men bit for bit presser jeg ned nesten alt.

Etter det grufulle måltidet hiver jeg restene i dunkene hvor ”TAKK” står og lyser ut til alle. Jeg kommer tilfeldigvis til å hive hele det røde brettet i slengen, noe som får damen som vasker av bordene til å se stygt på meg. ”Synd!”

Jeg fordufter og bestemmer meg for å gå langs Nidelven. Der kan jeg gå og slappe av litt. Koble av uten at det er tusen andre der som går og stresser. Jeg finner meg en benk, koster av nysnøen, og setter meg. Nyter synet av sola som får snøkrystallene i trærne til å se ut som diamanter. Flytter blikket videre til ”Gamle Bybro.” Lange blanke istapper henger stille fra de røde portalene. Sola får det til å se så vakkert ut. Alle skulle tatt seg tid til å nyte Guds skaperverk på dager som denne. Nyte stillheten og roen i livet. Være en del av tidløsheten…

Flyttet blikket ned på selve elva. Igjen gjør sola sitt. Gjenspeilingen i de små krusningene blender meg. Jeg er helt betatt av synet. Nytelsen, frihetsfølelsen, tidløsheten. Jeg begynner og skli inn i min egen verden. Bare meg og ingen andre. Legger ikke en gang merke til personen som sitter på en stein nede ved vannkanten. Jeg er helt borte i mine egne tanker.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil