Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Engelen

Engelen

Om selvfølelse og mobbing.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.03.2002
Tema
Mobbing

Skal, skal ikke, skal, skal ikke… Tharim tviholdt i rekkverket og så ned i avgrunnen, den var like mørk som hans egen hud. Der nede er slutten tenkte han, eller kanskje det er begynnelsen?

 

Det var nyttårsaften. Overalt myldret det av festglade mennesker, lett beruset av den sprudlende champagnen. Gamle venner møttes med smil og klem, noen kom til, ingen gikk. Glade stemmer summet og laget et kor som fortalte om kjærlighet , glede og varme.

Nytt år, nye sjanser, nye muligheter, nye gleder… Skal, skal ikke, skal, skal ikke…

 

Tankene kvernet rundt i hodet, ropte og skrek, overdøvet den summende gledesbrusen. Skal, skal ikke, skal, skal ikke…

 

”Du får kose deg i kveld da. Det står litt mat på kjøkkenet, det er ikke mye, men.. Vel, nå drar jeg, ha det bra da vennen min!” Morens ord klang i ørene hans og en svak rykning vistes i den ene munnviken, det sprengte bak de mørkebrune øynene og månelyset glimtet i en ensom tåre som sakte trillet nedover kinnet. Igjen så han ned i avgrunnen og det gikk et gys gjennom den tynne kroppen. Hva var det som ventet han der nede? Ville noen legge merke til at han var borte? Skal, skal ikke, skal, skal ikke…

 

Han følte seg kneblet, han ville snakke, men det eneste som kom ut av munnen hans var ensomhet. Når han ropte, selv på åpen gate, var det ingen som hørte han. Ingen svarte, ingen brydde seg, ingen hørte han. Kun ekkoet kom tilbake. Hardt, som piskeslag, slo det han ned, gang på gang. Om og om igjen. Om bare noen kunne høre ham, se ham, fortelle at han ikke var usynlig.

 

”Godt nytt år!” sa det plutselig noen meter unna og like bak den utmattede gutten sto det ei lita pike og smilte. Månelyset gjorde det lyse håret hennes til en sølvaktig glorie.

”Godt nytt år,” hvisket Tharim grøtet, og satte en ustø fot på rekkverket , men den våte snøen hadde gjort rekkverket glatt og foten fikk ikke feste. ”Nei!” ropte jenta forskremt, men ingen hørte hennes rop, for akkurat da lyste himmelen opp i all regnbuens farger. I et øyeblikk så Tharim inn i engelens øyne, før han, smilende, falt ned i begynnelsen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil