Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Tatt av kvinnen" (E. Loe)

"Tatt av kvinnen" (E. Loe)

En bokanmeldelse av boken "Tatt av kvinnen" skrevet av Erlend Loe. Utgitt av Cappelen, 1993.

Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.03.2002


”Tatt av kvinnen er en roman skrever av Erlend Loe. Hovedpersonen i denne boka er en jeg –person og Marianne. Det kan virke som at jeg-personen ikke har sine egne meninger og alltid føyer seg etter Marianne eller andres meninger, han er forsiktig og liker ikke å tråkke på andres tær. Marianne er en pratsom person som liker å ha kontroll og ta kontroll. Hun tar også stor kontroll over jeg-personens liv i det hun ”bestemmer” at de skal flytte sammen i hans leilighet. Men det som viser seg er at i begynnelsen av boka sier jeg-personen: ”….men hun snakker så fort. Og jeg fikk meg så sjelden til å si unnskyld, hva var det du sa? Jeg satt bare og nikket stille, litt ettertrykkelig, tilsynelatende intenst lyttende.” Dette tyder jo på at Marianne ikke tar avgjørelsene alene, men når han sitter der å nikker tar hun det som et ja, uten at han vet hva det er han har sagt ja til. Og dette skaper mange problemer for disse hovedpersonene. Begge kverulerer mye, og henger seg opp i bagateller ”vanlige” folk ikke hadde orket å heve øynebrynene for engang. Man får ikke vite alderen på disse, men det virker som om de er i trettiårene. Dette kommer av interessene deres og andre ting de sier og gjør.


 

Vi blir også kjente med venner og familie av dette ”lykkelige” paret.  Halfred er naboen til jeg-personen, han spiller curling, han kommer stadig med gode råd.

Bent og Runar er studiekameratene til Marianne. Bent er veldig liberal og er åpen for det meste, han driver med termisk forskning. Mens Runar er veldig religiøs, og lever etter den kristne tro, han studerer teologi ved universitetet i Oslo. Nidar - Bergene er en venninne av Marianne, hun jobber på Nidar Bergene det er derfor hun har det kallenavnet. Hun har diabetes, alene mor, sympatisk, men hun er imot det meste. Hun liker ikke sjokolade, er imot røyking, alkohol og er vegetarianer. Jeg-personen møter Glen i svømmehallen. Han har en stor mage, med utovernavle. Han er veldig grei og blir en god venn av både Marianne og jeg-personen. I tilegg til disse er det en rekke andre bipersoner. Mirlinda, Den svenske obersten Kalle og hans kone Marianne, Lollik, Tor,

Herr Slind-Larsen, som er faren til Marianne og Roland som er en yngre halvbror av jeg-personens farfar.


Boka handler om en mann som bor alene, men så møter han Marianne. De er mye sammen, noe som er initiativsitert av Marianne. Hun bare kommer på besøk når hun selv vil. Hun tar kontroll over hans liv. Jeg-personen nikker på hodet, og smiler tilfreds når Marianne snakker, av og til sovner han til og med. Så når Marianne spør om hun er uinteressant svarer han at det vet vel ikke han, for han sov jo! En dag kommer Marianne med flere mellomstore kartonger og en gul kommode, hun skal nemlig flytte inn. Som vanlig sier han ikke imot den kontrollerende Marianne.

 

Han går ofte i svømmehallen for å slappe av og for å komme seg vekk fra Marianne som dominerer mer og mer av hans liv. Der møter han Glenn. De blir gode venner. Selv om Glenn har en stor mage og utovernavle. Marianne sier de må arrangere en fest for de nærmeste vennene hennes og noen av jeg-personens.

Her blir vi kjent med hennes to studiekamerater; Runar og Bent. I tilegg til Nidar Bergene. Jeg-personen inviterer naboen Halfred, men også Glenn fra svømmehallen og kona hans.

 

Noen måneder går med små kverulante diskusjoner. Jeg-personen får sparken fra jobben på grunn av nedskjærelser, da sier Marianne at de skal dra på interrail i Europa. Alt går overraskende bra fram til de ankommer Frankrike, Paris. Å dra til Paris var Mariannes ide, men i det toget stoppet ville hun dra et annet sted. For første gang i boka sier jeg-personen i mot Marianne, de skal være hvertfall en natt i Paris. Marianne blir kjempesur. De første dagene i Paris snakker de nesten ikke sammen, bare når det er høyst nødvendig. Marianne påstår at Paris er verden mest uromantiske by, og at denne byen gjør alle fiendtlige. Men etter hvert innser hun at det er ganske koselig, de tilbringer et par dager til i Paris før de drar videre.

 

Marianne sier at det neste stedet de skal gå av burde være på intuisjon og spontant. Det gjør de, de ender opp i ødemarka uten en eneste sjel, de begynner å gå, og kommer til slutt til den svenske obersten Kalle og kona. De bor på et gammelt slott, med alle fasiliteter. Jeg-personen tar et selvstendig valg og bestemmer seg for å dra, mens Marianne blir hos Obersten og kona hans.

 

Jeg-personen tar toget og går av i en passelig stor by, hvor han møter Mirlinda, de får et vennskapelig forhold. Han bor hos henne mens han er i byen. Så ringer han til Marianne og hører når hun kommer, men det vil hun ikke si. Han drar hjem. Han savner Mirlinda veldig, men så overraskende kommer Marianne hjem en dag.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil