‘Pappa, pappa’ våkn opp nå
‘Mamma, mamma’ jeg trenger deg så
Men ingen svarte
Hun var ensom og forlatt
Åtte år og opprevne sår
Ingen visste hva som foregikk igår
De lyse lokkene
Øynene så blå
Tårene som rant
Men det var ingen som så
Skulle ønske jeg visste da
Hva jeg vet nå
Livet vil bli bedre
Du må bare lære deg å stå
Du må stå oppreist
Selv når vinden er på sitt verste
Først da kan du si
‘Du og jeg er ikke lengre vi’
Takk for smerten
‘Jeg kan gå alene fra nå’