Novellen "Drift" er hentet fra debutsamlingen "Godnatt da du", skrevet av Rolf Stenersen i 1931. Stenersen var forretningsmann og kunstsamler, som også skrev flere fagbøker om både kunst og økonomi. Tekstene til Rolf Stenersen er sterkt influert av psykoanalysen, og er preget av eksperimentering med form og språk. Stenersen forsøkte blant annet å gjøre skriftspråket mer muntlig. "Drift" vakte stor oppmerksomhet og avsky blant mange da den kom ut, spesielt blant de kulturkonservative og konservative kristne i Norge.
I novellen "Drift", er fortelleren en jeg-person. Leseren har nesten alltid innsyn i jeg-personens tanker, og handlingen i novellen blir formidlet gjennom jeg-et. Et eksempel på at vi får innsyn i hovedpersonen er:"... blev til et bål jeg måtte se brenne." Man får ikke særlig mye innsyn i hva kjæresteparet tenker og føler, bortsett fra gjennom noen få replikker: " Er du fra forstanden menneske?" , "... vi gir faen i ham."
Jeg-et i denne novellen er en kåt mann som følger etter et par, og han gir ikke opp selv om han blir slått, sparket og truet på livet. "Drift" utspiller seg på en vakker vårnatt på forskjellige plasser: først i en skog, så under en hekk, videre under et gjerde, i en låve og til slutt ved et ensomt tre. Hovedpersonen skildrer miljøet rundt seg, og beskriver nøyaktig hvordan vårnatten er. Så ser han et par som går mot skogen. De lener seg mot hverandre og "...blev til et bål jeg måtte se brenne." Paret oppdager mannen og går videre. Mannen følger etter, for dette må han se. Nok en gang blir han oppdaget, og nå blir paret rasende og slår ham. Paret flytter seg igjen, nå til et gjerde. Mannen følger etter enda, og når paret oppdager ham, kaster de steiner mot ham. Paret flytter seg til en låve, men også der oppdager de at de blir overvåket. Nå griper de strupen på mannen og truer ham på livet dersom han ikke slutter å følge etter. For fjerde gang flytter de seg, men mannen følger fortsatt etter. Paret gir nå opp og blir lidenskapelige sammen. Jeg-et går nærmere, stirrer på dem og til slutt vender ryggen til dem og løper vekk.
Komposisjonen i novellen er kronologisk, og begynner ikke in-medias-res. Novellen begynner først med å skildre miljøet og går videre med å fortelle om de fire møtene hovedpersonen og paret har. Det at novellen er kronologisk bidrar til å gjøre spenningskurven veldig klar. Spenningskurven stiger jo lenger ut i novellen en kommer, og jo høyere spenningen blir, desto mer anspent blir stemningen. Dette fortsetter helt til novellen når sitt høydepunkt og alt eksploderer ved at paret ikke orker å bry seg om at mannen ser dem elske sammen. Det er til sammen minst fire vendepunkt i "Drift", et for hver gang mannen følger etter paret. For å være en så kort novelle har den mange vendepunkt, noe som virker inn på spenningskurven - spenningen stiger og blir, som nevnt tidligere, mer anspent.
Det er få og korte replikker i novellen, og det er kun paret som sier noe. Eksempler på dette er: "La oss gå," "Se den elendige stakkaren," og "vi gir faen i ham." Replikkene er kun brukt av paret fordi Stenersen ønsker å gi leseren en liten innsikt i deres følelser, men også hvordan de utvikler seg i løpet av fortellingen - de blir mer frigjorte. Det blir gjentatt i novellen at mannen følger etter, og blir oppdaget av paret hele fire ganger. Denne gjentagelsen er brukt for å understreke at mannen ikke gir seg så lett.
Språket i "Drift" bærer preg av en både muntlig og skriftlig stil. En muntlig skriftform er blitt brukt for å gjøre novellen mer virkelighetstro, men også enklere for unge voksne å lese - den treffer et større publikum. Det er brukt en skriftlig skriftform for å få teksten til å virke mer troverdig og seriøs.
Sigmund Freuds teorier er et av de viktigste virkemidlene i novellen. Teoriene hans er stammen til fortellingen. Gjennom hele novellen kan leseren se at forfatteren er inspirert av psykoanalysen og teorien om menneskets seksuelle drifter. Den kåte "mannen" som følger etter paret i novellen, er et symbol på menneskets underbevissthet som stadig ønsker å få uttrykt seg. Paret symboliserer bevisstheten og forholdet mellom bevisstheten, moralske verdier, og de seksuelle driftene.