Et liv til overs i verden

Et liv til bry for dem

En dag jeg satt alene

De glemte meg igjen

En tåre rant langs kinnet,

De hadde det så bra.

Jeg var den ene gutten

Den ingen ville ha

En trøst jeg fant i sorgen

Hun satte plaster på

Men såret ble der alltid

Mine venner var så få

En tanke til dem alle

Mens dagen svinner hen

Et vennskap som aldri var,

De glemte meg igjen.