Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Retorikk - Historien bak talekunsten

Retorikk - Historien bak talekunsten

En fagtekst om retorikkens grunnleggende historie fra starten i antikkens Hellas til den dag i dag.

Skrevet i 10. klasse.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.04.2013


En av de mest kraftfulle måtene å få frem et poeng eller et argument på er ved bruk av retorikk. Retorikk er ofte definert som læren om overtalelse, og dette er ikke uten grunn. For mange kan kunnskapen om retorikk være skremmende fordi den brukes ofte innen politikk og maktkamper. Men hvor kom egentlig retorikken fra?

 

<bilde>

 

Starten på en ny tradisjon

Retorikk er den eldste kommunikasjon- og språkvitenskapelige tradisjonen vi vet om, og den har røtter helt tilbake til i antikken. Det begynte da eiendomsløse landeiere skulle argumentere for sine krav i Syrakus rundt år 460 f.Kr. Etter hvert ble det populært for sofistene å tilby retorikk-kurs mot betaling med fremveksten av demokratiet i Athen. Siden hvem som helst kunne bli valgt til byrådsmedlem, var det viktig for mange å kunne uttrykke seg vellykt for å kunne påvirke deres publikum.


 

<bilde>

Platon og hans elev Aristoteles, to av de fremste retorikerne i antikkens Hellas.

 

Retoriske avhandlinger – Den grunnleggende teorien

Det ble skrevet flere vitenskapelige avhandlinger om retorikklæren i antikken. Platon har skrevet en av de mest kjente avhandlingene, der han satt et berømt skille mellom ekte og falsk retorikk.

Arisoteles, filosof og elev av Platon - har skrevet en enda mer berømt skrift angående retorikk kalt Rhetorica, noe som var et forsøk på å beskrive veien til retorisk påvirkning:

- Ethis: viser til talerens egen autoritet.

- Pathos: vender seg til publikummet og dennes følelser for å påvirke.

- Logos: appellerer til fornuften og det logiske resonnementet.

 

Disse praktiske rådene som står i denne avhandlingen er for så vidt i overkant fundamentale, men det finnes et annet verk av Arisoteles som heter Rhetorica Et Alexandrum. Denne skriften er et mer praktisk rettet verk.

 

Lysias skrev flere taler for andre innbyggere i Athen. Lysias ble kjent for å være god til å utrykke seg kort, klart og overbevisende i talene han skrev.

 

Mens Lysias var en kjent taleskriver, var Demosthenes en av de høyest ansette blant attiske talere som brukte retorikk.

 

<bilde>

 

Cicero og Quintilian var de fremste representantene for romersk retorikk. Det mest omfattede verket tilskrives Quintilian, og det heter Institutio Oratoria. Institutio Oratoria er en avhandling i tolv bind, der Quintilian har delt retorikken inn i fem kategorier som han mente man måtte følge for å få et godt resultat. Disse kategoriene ble obligate i akademiske sirkler i mange hundre år fremover. De fem er:

- Inventio: Oppfinningen. Den første delen handler om å gjøre arbeidet klart. Å finne påstander, argumenter, perspektiv, kilder og spørreord er viktige nøkkelord her.

- Dispositio: Disposisjon. Hvordan skal man arrangere alt for å få best mulig innflytelse på tilhørerne? Denne delen deles ofte inn i fire deler; innledningen, beretningen, bevisførselen, overtalelsen og avslutningen.

- Elucutio: Elucutio handler formingen av innholdet. Her må man tenke stil og språk, og man avbenytter ofte «de tre veiene til påvirkning» i denne delen.

- Memoria: Memoria betyr egentlig minne. Å huske teksten utenat etter hvert i talen, altså å «tale uten manus».

- Actio: Utførelsen. Actio er selve fremførelsen. Her framkommer logos, patos og ethos, og man får vite om man oppnår den bevilgete responsen av publikum.

 

«Tom retorikk»

På 17- og 1800-tallet ble retorikken mindre betydningsfull innen europeisk kultur. Denne utviklingen hadde med oppblomstringen av romantikken og fremveksten av moderne naturvitenskap å gjøre. Folk ville ha et minst mulig kunstferdig språk, altså mindre språklige ornamenter som retorikk. Retorikk ble sett på som artifisielt og gammeldags i kontrast med det gjennomsiktige og klare som mange var opptatt av på denne tiden.

 

Nyere retorikk

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil