Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Disseksjon av svineøye

Disseksjon av svineøye

Rapport fra forsøk i naturfag utført i 10. klasse.

God karakter.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.03.2013


Innhold

Litt teori om øyet

Rapport

Hensikt

Utstyr:

Fremgangsmåte

Resultat

 

Litt teori om øyet

Øyet er en veldig spesiell del på kroppen, som gjør at du forstår, og blir kjent med omverdenen. Øynene til en person er svært personlig, og det er ingen som har like øyne som deg. Mange ser på øynene for å se om personen er god eller ond, lider av frykt, er lei seg, redd, eller andre følelser, humør og personlighet. Man kan ha mange forskjellige farger på øynene, som f. Eks. Blå, grønn, brun, svart, grå, gul, og forskjellige blandingsfarger. 

 

Det finnes mange som ikke har 100 % syn, og da kan man enten bruke linser, eller briller. Det finnes mange fancy linser og briller, som også de som ikke trenger det, kan bruke. Da uten styrke.


 

Hvis man er nærsynt, har man syn på under 0, altså på minussida. Er man langsynt, har man syn på plussida. Man begynner ofte ikke med briller fast, før man har syn på – 1,5 eller +2- 3.

 

<bilde>

Øyet ditt har form som en kule, og ligger inne i øyehulen på framsiden av hodeskallen din, godt beskyttet. Selve øyet kalles øyeeplet, og er bare 3 cm (varierer bare med 1-2mm fra person til person)stort. Øyelokkene beskytter øyeeplene mot sterkt lys og støv. I øyekroken sitter tårekanalene. De slipper ut litt tårevæske hele tiden, slik at øyet holdes fuktig. Kommer det et rusk på øyeeplet, blir det som regel visket bort av øyelokket. 

 

Rundt øyeeplet er det mange små muskler (seks stykker) som kan styre øyet i ulike retninger. Når du leser disse ordene, beveger øynene dine seg fram og tilbake hele tiden. Da bruker du de små øye musklene. Øynene til de fleste blekksprutarter, fisk, amfibier og slanger har fast form på linsene, og fokusering skjer ved at linsen flyttes ut og inn, omtrent som i et kamera. 

 

Foran på hvert av øyeeplene sitter det en liten konveks linse. Linsen kan fange opp lys. Ordene du leser nå er egentlig lysstråler fra arket. Når disse strålene går gjennom øyelinsen, blir de bøyd innover til et brennpunkt på grunn av brytningen. De går gjennom en gjennomsiktig del som kalles glasslegemet. Så treffer de et tynt lag bakerst i øyet ditt. Glasslegemet er den største delen av øyet og er det som er mellom hornhinnen og netthinnen. Det består av 98 % -99 % vann. 

 

Laget kalles netthinnen. Den er bygd opp av mer enn 100 millioner ørsmå celler som kan fange opp lys. Når lys treffer en slik synscelle, dannes det et opp-ned-bilde på netthinnen. Så sender cellen ut et signal. Signalet går til en tynn ledning som vi kaller en nervetråd. 

 

Inne i øyet finnes det millioner av små nervetråder fra alle synscellene. Trådene blir samlet i en stor ledningsbunt. Vi kaller den synsnerven. Hvert øye har sin synsnerve. Bildet på denne siden er altså millioner av små elektriske signaler som går gjennom synsnervene fra øyet ditt. 

 

Synsnervene går fra baksiden av øyet ditt (derfor hvis du blir slått hardt i bakhodet mister du synet) og inn i hjernen. Det er en spesiell del av hjernen som tar seg av synet vårt. Denne delen kalles synssentret, og sitter like under hodeskallen din, midt oppe på hodet. Det er i synssentret i hjernen din at signalene fra øynene dine blir til det du ser på akkurat nå.

 

Synsfeltet til et menneskeøye er omtrent 60 grader inn mot nesen, ca. 100 grader vekk fra nesen, ca. 60 grader opp og 75 grader ned. Øyet beveges av seks muskler. Alkohol og tobakk kan redusere evnen til å se i mørket og synsevnen generelt. Griser har et vanlig øyelokk og et indre øyelokk.

 

Rapport

 

Hensikt

Hensikten med dette forsøket er å finne ut hvordan et øye til et pattedyr er bygd opp, og lære om hvordan det fungerer. 

 

<bilde>
Utstyr:

- Griseøye
- Skarp saks
- Skalpell
- Pinsett
- Disseksjonsskål
- Papir

 

Fremgangsmåte

Først fikk vi svineøyet før vi så la det i disseksjonsskålen. Fant festepunktet for de musklene som styrer øyets bevegelser.

 

Fant synsnerven, så hvilken farge den hadde, og hvor tykk den var. Den var hvit og ca. ½ cm tykk. Den lå «bak» øyet.

 

Så renset (ved å skjære det vekk) vi øyet for muskler og fett med en pinsett og skalpell. Her gjaldt det å være varsom for ikke å skade øyet.

 

Så tok vi skalpellen og snittet et snitt på ca. 5mm over synsnerven bak på øyet.

 

Vi tok ut glasslegemet som fylte det indre av øyet. Så la vi det forsiktig på siden av øyet uten å skade linsen og passe på at det forble intakt.

 

Så gikk vi i arbeid med skalpellen for å løsne linsen fra glasslegemet.

 

Vi så på hornhinna foran på øyet, og fant den hvite senehinna der blant annet musklene er festet.

 

Da øyet var ferdig studert på utsiden vrengte vi øyet slik at det var mulig å studere det innvendig.

 

<bilde>

 

Vi studerte den svarte årehinnen, et område på årehinna har et blågrønt fargelag.

 

Vi fant så netthinnen. Den var litt vanskelig å finne, og vi måtte være forsiktig, for den løsner lett. Netthinnen så ut som en gråbrun masse. Vi fant ”Den blinde flekken” i øyet ved hjelp av å se hvor synsnerven gikk ut på baksiden av øyet.

 

Vi så gjennom linsen, og alt ble mye større enn i virkeligheten (siden linsen er konveks).

 

Da vi studerte linsen var den helt blank, som en gjennomsiktig stein, men tåkete så det vanskelig å se gjennom. Den var ca. 0,5cm bred og 1,0cm lang.

 

Til slutt ryddet vi og vasket hendene nøye.

 

Resultat

Vi fikk studert et ekte griseøye og dets oppbygging. Alt gikk som planlagt og ingenting gikk galt. Vi fikk og sett dette med at konvekse linser forstørrer i praksis noe som var ganske interessant; dette var ikke så veldig lett da øyet ikke var helt ferskt lenger, så linsa hadde begynt å bli tåkete. Alle på gruppen lærte ganske mye om øyets oppbygging da vi ikke visste så veldig mye om øyet da vi kom inn i rommet utenom at vi skulle «leke» med et øye. I bunn og grunn så var det egentlig det mest spennende eksperimentet vi har hatt i naturfag så langt.

 

<bilde>


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil