Refleksjonsnotat i samfunnsfag (kapittel 8, VG1)

1.

a)
En interesseorganisasjon er en gruppe som jobber på en måte slik at de kan fremme sine egne ønsker og interesser i størst mulig grad. EO er et klart eksempel på dette, så vel som

b og c) Samfunnsbetydning + skolesaker:
EO har stor makt, fordi det er elevenes organisasjon med sterkt demokrati og mange medlemmer. Derfor blir EO sett på som en sterk aktør innenfor politisk påvirkning. Når elevorganisasjonen har politikk angående en sak, er det det samme som å si at 403 skoler over hele landet mener at dette skal det gjøres noe med.

Den økonomiske biten har EO også en del å komme med. Hvert år får EO en pott på cirka 2 millioner norske kroner som de skal dele ut til skoler som søker om støtte til ting som de har nytte av. Internt i organisasjonen har de også en del penger, for eksempel får Østfold 180 000 kroner i året.

Flere ganger har EO tatt ut elever i streik, for å bedre diverse. En gang var det snakk om sammenslåinger av 3 videregående skoler. Elever ble tatt ut i streik, og de er fortsatt 3 skoler, og ikke 1 stor. Nå for tiden jobber de med å ikke måtte la elevene lide timer uten lærer. Bergenserne er derfor tatt ut i streik!

d)

På den tekniske fronter er EO også sterk. De har en hoved-hjemmeside (www.elev.no) og hvert av fylkene har sin hjemmeside (www.elev.no/*fylke*), i tillegg til sider på eksempelvis facebook og twitter. Der kommer det hyppig informasjon om hva som skjer politisk, og om hva EO mener om dette. Sidene er lette å navigere seg gjennom og de prøver virkelig å få fram sine meninger og motivere skoleelever til å involvere seg mere. Om EO virkelig klarer å nå ut, vil dette føre til at alle Norges ungdommer kan stå stammen og unisont kunne si fra til politikerne hvordan de vil ha det.. Og i det demokratiet vi i dag lever i vil ikke kunnskapsdepartementet ha mye annet valg enn å måtte innfri ønskene. EO gjør en god jobb på nettet. Viktig at de involverer seg på henholdsvis facebook og twitter også, da det er disse mediene som statistisk sett benyttes mest av ungdom nå til dags.

2)
En lærerik oppgave der ulike opplysninger måtte settes sammen med sitt respektive begrep. Eksempelvis «streik» og «valg» var begreper som gikk fort og greit å løse, mens ordet «høringsrunde», som er et langt og mere ukjent ord, var mere utfordrende. En fin oppgave som dekker mange av begrepene knyttet til kapitlet.

3)
Effekten av politikernes bruk av nettsamfunn? Her er det så mye man kan si, men jeg skal forsøke å trekke ut det mest essensielle. For å begynne med Hadia Tajik’s video, må man vel ved første øyekast si at dette er en flott produksjon som får fram de beste siden ved henne. Men så klart er alt lettere når man får så god tid man vil til å overveie ordene man bruker og til å finne det rette uttrykket. Setter man henne opp foran et kamera på direkten vil man naturligvis få langt mindre selvsikre svar, og man vil bli konfrontert med spørsmål, i istedenfor å kunne gå rundt de vanskelige sakene slik som i videoen. Her er det hun som er på hjemmebane… For det er vel slik det er blitt i de sosiale mediene de senere årene. Politikerne må engasjere seg på nett for ikke å miste ansikt og velgere. Eksempelvis er Jens Stoltenberg engasjert både på Twitter og Facebook. Her driver han reklame for seg selv og sitt elskede Arbeiderparti, akkurat slik Erna Solberg gjør for Høyre, osv.… På kontoret eller hjemme i sofaen har de tid til å skrive det så absolutt beste svaret, som gjør leserne fornøyde. Så lenge det er så vidt innenfor partiets ståsted, virker til slik at man kan skrive hva som helst for å være mest mulig populær til enhver tid. Dette er en av svakhetene ved demokratiet: Det blir ofte en kamp om popularitet og det å tilfredsstille velgerne, istedenfor spørsmål om ideologi osv.… På TV er det forbud mot politisk reklame. Det samme virker å gjelde nettstedene til VG, NRK osv. også, men der flest nordmenn tilbringer sin hverdag, og vi snakker 7-sifred antall, Facebook, der skal tydeligvis alt være lov. Kanskje er det bra også, at ikke hver eneste status må bli rapportert for å ha et politisk ståsted, men kanskje er det også urovekkende for demokratiet, i forhold til de faktorene vi så på ovenfor.

4)

Riksaviser (Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Nationen, Dagens Næringsliv og VG)

Toppoppslag:

Andre saker under toppoppslaget:

Lokalaviser(Fredrikstad Blad, Demokraten, Sarpsborg Arbeiderblad, moss-avis.no, ha-halden.no og Rakkestad Avis(r-a.no))

Toppoppslag:

Andre saker under toppoppslaget: