Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Psykopater - ny forskning

Psykopater - ny forskning

Utdyper ny forskning innenfor hjernen til psykopater.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.01.2013


Skjult bak en fasade av overfladisk sjarm og imøtekommenhet streber psykopater etter å tilfredsstille sine egne behov, uten å bekymre seg om verken konsekvensene eller de mest grunnleggende sosiale spilleregler. Rundt en prosent av befolkningen har en så utpreget mangel på empati at de kan bli klassifisert som psykopater. Etter selv de mest hensynsløse og grufulle gjerninger så vil en psykopat avskrive seg skyld, f eks ved å gi offeret skylden. Men selv om psykopater ser ut til å mangle all form for empati, så betyr ikke dette at de på et intellektuelt nivå ikke forstå konsekvensene av deres handlinger, eller det faktumet at offeret lider. Det er mye som tyder på at psykopater er flinke til å skille mellom rett og galt, Men de bruker dette rent intellektuelt.

 

I en undersøkelse fra 2010 så konkluderte Maaike Cima ved Maastricht University i Nederland med at psykopater utmerket godt kan skille mellom rett og galt, men at de er likegyldige. Hun stilte tre grupper forsøkspersoner ovenfor en rekke moralske dilemmaer av enten følelsesmessig eller materiell karakter. Forsøkspersonene var to grupper av fengslede drapsmenn, voldsmenn og andre kriminelle, der bare den ene gruppen var diagnostisert som psykopater. Den tredje gruppen var friske menn uten noen kriminell bakgrunn. Resultatet viste at det var veldig liten forskjell i de ulike gruppene sin oppfattelse av moral. Psykopatene tok dermed sterk avstand fra for eksempel å nekte å kjøre en hardt skadet mann til sykehuset fordi blodet ville skitne til bilen. Psykopatene vet altså utmerket godt at de overskrider alle sosiale spilleregler og gjør noe moralsk forkastelig, men det påvirker dem ikke i samme grad som andre personer, og det gir dem ikke dårlig samvittighet. Konklusjoner slik som denne har fått forskere til å forske videre på hva som skjer inne i hjerne til psykopater, og hvorfor de reagerer så ulikt vanlige mennesker.


 

Carla Harenski ved Mind Research Network i USA offentliggjorde i 2010 en undersøkelse der psykopatiske og ikke-psykopatiske mennesker var blitt hjerneskannet mens de så på bilder med forskjellig grad av moralsk innhold. Undersøkelsen ble delt inn i 3 ulike kategorier. En Kategori hadde innhold som var moralsk krenkende. Den andre var ubehagelig å se på, men hadde ingen moralske undertoner, den tredje kategorien var nøytral. På samme tid som de så på disse bildene så skulle de vurdere om dette var moralsk rett eller galt. Undersøkelsen viste, som den første, at psykopater ikke har veldig ulike normer enn dem som ikke er psykopatiske. Men når forskerne studerte hva som foregikk i hjernen deres når de kom fram til disse beslutningene så ble kontrastene mellom ikke-psykopater og psykopater veldig stor. Hos de som ikke var psykopater så ble to små deler av hjernebarken aktivert når de så moralsk krenkende bilder, men når de så begynte å se på bilder som var mer nøytrale så ble aktiviteten av disse to små feltene gradvis redusert. Hjernen hos psykopater viste til gjengjeld ingen forskjell i reaksjon på de tre gruppene med bilder. I det ene området, såkalt anterior temporal cortex (ATC) i tinninglappen, utløste alle tre bilde-grupper samme høye aktivitet som bare de moralsk krenkende bildene utløste hos ikke-psykopater, mens ingen av bildene utløste noen aktivitet i det andre område (VPC) i pannelappen. Forskerne mener at VPC er involvert i både å bearbeide frykt og evnen til å ta risikobetonte beslutninger. Når moralsk krenkende bilder ikke utløser noen nevneverdig aktivitet i disse delene av hjernen så er det god grunn til å tro at dette har en sammenheng med hvorfor mennesker gjør fæle ting selv om de på et intellektuelt nivå kan ha en form for empati med offeret.

 

Korrelasjon mellom skader på hjernen og psykotisk adferd

I 2011 så studerte Simone Shamay-Tsoory blant annet korrelasjonen mellom skader på hjernen og psykotisk adferd. I forsøkene hennes så fant hun ut at psykopatene alltid svarte nesten det samme som pasienter som hadde skader i pannelappens såkalte orbifrontale cortex (OFC). OFC spiller en ledende rolle i beslutningsprosesser som involverer følelser, og muligheten til å handle til egen fordel, og hvis dette området skades så utløser det psykopatiske karaktertrekk. Forskerne vet at OFC arbeider tett med andre deler av hjernen som arbeider med å bearbeide følelser. Dette innebærer amygdala, som ifølge Carla Harenski sine forsøk fungerer unormalt hos psykopater. Hvis man kan forestille seg at amygdala er nødvendig for å avkode andre sine følelser, og at OFC bruker disse informasjonene til å bestemme seg for en handling, er det rimelig å anta skader på disse delene av hjernen kan gi psykopatiske karaktertrekk. Det er grunnet dette at forskere har begynt å studere hjernen til psykopater på en helt ny måte. Istedenfor og bare å se om det er noen problemer i den enkelte hjernedelen til psykopater så har forskerne også begynt å studere de ulike hjernedelene sin kommunikasjon med hverandre.

 

Dopaminrus styrer psykopatene

Nå vet vi at mennesker som kan bli klassifisert som psykopater har en forutsetning for å oppføre seg voldelig, men hvorfor vil de gjøre akkurat dette? Kan ikke det faktumet at de vet at det å være voldelig ikke er sosialt akseptert, nok til at de klarer å styre unna dette?

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil