Kva er det med oss menneska som gjør at vi alltid har så dårleg tid?
På den tida brødristeren ble oppfunnet hadde vi allereie mange elektroniske hjelpemidlar i heime. Disse var til for at den norske husmoren skulle få betre tid til å lese aviser, passe barn og sove lenger om morgonen. Klart dette var før alle husmødre ble yrkeskvinner.
Poenget er det at jo fleire hjelpemidlar man har, jo dårlegare tid får man.
Man setter på frukosten i brødristeren, legger både røde og gule skjorter i vaskemaskinen, styrkjer skjorter og går på do samtidig.
Man skulle jo gjøre ting meir effektivt. Men når man står der og puttar skjorter i vaskemaskina ringer telefonen i stua, man løpar inn og tar av røret. Så står man der og snakkar med svigermor, da spretter plutseleg loffen ut av brødristeren, bikkja stormer til og man må putte i nye brødskiver når svigermor er ferdig med å snakke om sine opplevingar og kaffedrikkende venninner på sentret denne helga. Eller kanskje hun snakkar om kor hyggeleg dei hadde det på bussturen med pensjonistforeininga til Svinesund. I mellomtida har det gule tøyet blitt oransje og doturen gløymde man rett og slett.