Fotball er desidert den beste underhaldninga for meg. Men det som er litt rart og tenka på er at fotball er ikkje meir komplisert enn at det er 22 kvinner eller menn som spring som gal rundt på ei 6000 kvadratmeter stor grasmatte. Det er 22 personar som gjer alt dei har (bokstaveleg talt) for å skyta ei rund lær kule inn i eit kvadrata netting med stenger rundt. Men kvifor er det så underhaldande for så mange? Det skal eg svare forsøka og fortelje deg.
Fotball blir elska og hata av alle på jorda, og nettopp følelsar er eit viktig stikkord når eg skal prøve å finne ut kvifor fotball betyr så mykje for mange. På ein stort fotballstadion er alt heilt sjuk og sjå på, når eit mål blir scora så blir det heilt ville tilstandar på tribuna. Supporterar hiv seg over kvarandre i glede, roper og er heilt gale fordi dei er så glad. For dei som heldar med det andre laget så står dei bare der å som om eit liv har gådd tapt og byrjar nesten å grine dersom det var det andre laget som scora. På ein kamp kan ein få utrykka alle slags følelsar, glede, skuffelse, frustrasjon eller sorg. Eg huskar ein dag eg satt med min mor i stua å sjå på tv, Manchester United mot Chelsea i Champions League finala. Eg sitt der og Manchester United på vinn straffar og eg byrjar å grine. Det er ikkje ved mange anledningar du kan få sjå opp til 100,000 folk i alle aldra reise seg opp å skrike samtidig, stemninga på ein storkamp er magisk.