Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kultursvik

Kultursvik

En mor med et anstrengt forhold til barnets far.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.12.2012
Tema
Familie


Han slapp hånden til Natasja og sprang mot lekestativene. Solen stekte ned mot hennes brune ansikt i det hun tittet opp på den skyfrie himmelen med lukkede øyne. Hun kunne kjenne det innestengte, klamme og fuktige håret ligge mot nakken. Den lette brisen løftet litt på bladene og greinene rundt om henne, der hun sto på denne grønne flekken midt i sentrum av all trafikk og høye bygninger. Hun satte seg på en benk ved siden av lekestativene, der hun fant fram sin tredje lunsj for dagen. Lillebroren hennes var ikke gamle gutten, men apet etter en liten jente som klatret i stativet som om hun skulle hatt vinger. Knirkene fra stativene hørtes godt, det var nesten det eneste som var å høre, bortsett fra latteren til lillebroren hennes og den lille jenta. Smilet presset på i Natasjas ansikt, et smil som hadde vært borte lenge.

 

Stemningen ble brutt i det en ung kvinne, kanskje på alder med henne selv, kom imot stativene med en is i handa og satte seg på den samme benken. Hun hadde et nydelig langt blondt hår som blafret i vinden, slik som den lille jenta sitt. Den lille jenta kom bort og tok imot isen og gikk tilbake. Leken ved stativene fortsatte. Kvinnen med det lyse håret måtte smile hun også. «Er det broren din?» spurte hun. «Ja, det er min minste bror. Og det er sikkert din søster.» svarte Natasja. Kvinnen trakk på smilebåndet. «Nei, det er det nok ikke». De så deretter bort på de to barnehagebarna. Øynene til Natasja utvidet seg. Hun tok seg på magen og kjente en kriblende følelse. En følelse hun aldri hadde kjent i hele sitt liv.  Før hun visste ordet av det, lå hun med hodet ned i søppelbøtta ved benken. En million tanker snuste rundt i hodet på henne, hun maktet ikke å tenke klart, og varmen hjalp ikke stort. Omsider klarte hun å komme seg opp i sittende stilling igjen, men verden var som en karusell for henne akkurat da. I det hun skimtet som en hånd, holdt kvinnen en flaske vann som hun rakte Natasja. Både hennes lillebror og kvinnes datter, sto rundt henne da hun kom til seg selv igjen. Kvinnen spurte stadig vekk om det gikk bra med henne og hun følte det veldig betryggende. Hun følte det veldig betryggende å ha en samtalepartner om akkurat slike ting, noe hun ikke kan huske og hatt hele sitt liv.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil