Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Valget

Valget

Stilen handler om hvordan en jente ble behandla, og at et valg forandra livet hennes.

Skrevet i 9. klasse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
26.11.2012


Jeg skal fortelle dere hvordan livet til en jenta forandra seg etter et valg hun tok. Hun var ca 16, da hun tok valget som bestemte hennes liv.

 

Annika hadde dysleksi, men hun visste det ikke da hun gikk på skolen. Faren og mora visste at hun ikke hadde det bra på skolen og at hun ikke konsentrerte seg i timene, men de gjorde ingentig for å forandre på det. Alle i Annikas familie trodde at hun var sånn som hun var, fordi hun hadde opplevd veldig mye da hun var liten, men det var nok ikke det som gjorde at Annika ble sånn. Da Annika var 7-9 år gammel ble hun slått av foreldrene sine, for hun ikke gjorde lekser eller for hun ikke ville spise. Ofte så ble hun piska med en ledning eller   med et belte. Det hun tenkte mest på da hun var liten var å unngå å se foreldrene hennes slåss. Det var det verste hun visste. Annika pleide å se hvordan foreldrene hennes slo hverandre. De sloss ofte med en ting i hånda.De sloss med det de fant foran deres barn, Annika.


 

Skolesystemet i Peru var slik at hvis en ikke godtok prøver på forskjellige fag,  måtte hun/han gå om igjen i samme klasse. Men det som var rart var at lærerne ikke hjalp de  som ikke hadde gode karakterer eller de som hadde dileksi.Lærerne bare hjalp de som var flinke på skolen. Elevene visste da ikke at det fantes et sykdom som gjorde at man ikke fikk konsentrert seg og ikke fikk gjort lekser pga at de ikke orket mer. Dysleksi, het det. Det var grunnen til at de som hadde dysleksi måtte gå om igjen i samme klasse.

 

I Juni begynte dagene å bli veldig varme. Det var sommer og det var bare en måned til skoleåret ble slutt. Noen tenkte å jobbe i sommerferien og andre tenkte å bare kose seg. Alle håpet på å gå videre, men det var ikke alle som fikk det. Noen gleda seg og noen grua seg til den siste dagen på skolen, for da fikk de et karakterkort der det står om karakterene dine var gode eller  om du går videre.

 

Når det var bare en uke til elevene fikk karakterkortet, grudde Annika seg veldig mye. Hun kunne verken lese eller skrive riktig. Hun tenkte på hva hun skulle gjøre hvis hun ikke fikk gått videre. Den siste måned, så ble hun lei av å tenke på det.

 

Den siste dagen kom.Annnika fikk ikke sove. Hun grudde seg. Hun hørte at foreldrene hennes krangla og sa at de ikke trodde hun kom til å gå videre, siden hun ikke kunne lese eller skrive riktig og gikk på 7.kl. Annika forsøkte å høre mer, men de fikk hun ikke til. Hun kunne ikke tro at hennes foreldre hadde så lite tro på henne, men det hadde hun også. Hun visste at hun ikke greide å skrive eller lese, men hun visste ikke hvorfor. Det hun var flink til var å rydde eller vaske huset, hun likte det.

 

Annika gjorde seg klar og gjorde kjøkkenet rent. Hun rakk ikke å spise, eller hun orket ikke.For hun tenkte bare på karakterkortet. Heldigvis var det sommer, så hun trengte ikke å bruke tid på jakka eller lua. Da hun kom til klasserommet hennes, sto læreren med karakterkortene i hånda. Den første som fikk karakterkortet var en jente som var veldig flink på skolen. Da tenkte Annika : '' Jeg håper på at jeg går videre '' . Men det gjorde hun desverre ikke. Det var hele klassen som gikk videre, utenom 5. Annika var en av de.

 

Da hun så karakterkortet gikk hun sakte ut av klasserommet uten å si noe. Tårene begynte å gå nedover kinnene hennes. Alle så på henne og hviska ting til hverandre, men hun brydde seg ikke.   ''Hvordan klarer jeg å være så dum '', sa hun lavt til seg selv . '' Hva skal jeg gjøre nå'', tenkte hun. '' Jeg kan vel ikke forsette på skolen. Alle kommer til å mobbe meg på grunn av at jeg har gått i samme klasse i 3 år.'' Hun var mest redd for at foreldrene hennes ville slå eller kjefte på henne. Hun gikk sakte til en benk der hun skulle sitte.

 

Foran benken var det en matbutikk. Hun satt seg forsiktig og tok hendene over hodet. Når hun løfta hodet, så hun en lapp som hang på en vegg til butikken. På lappen sto det med store bokstaver :

'' Søker en jente/ dame som kan vaske huset til et par gamle mennesker. ...''

 

Hun bare leste og glemte den med en gang. Hun tenkte ikke over hva hun leste. På vei hjem tenkte hun på hvordan foreldrene hennes, ville si eller gjøre når de så på karakterkortet hennes.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil