Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Portugal

Portugal

Førsteutkast/innledning til stil. Endelig tittel ikke bestemt.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
26.11.2012


Et sterkt lys hersket over den fuktige jungelen og ga den vanligvis grønne fargen et hvitere skjær. Det var månen. Den speilet seg elegant i de små grumsete dammene og ga lys til undersiden av plantene og trærne, som vanligvis ikke fikk noe på grunn av de store blomster- og trekronene som blokkerte for dem.

 

Det ble en enda mer elskverdig stemning da de tilhørende dyrene hadde sine nattlige konserter. Frosker, fargerike fugler og gresshopper var med på å lage en nærmest magisk lyd over bukten. Man kan raskt forstå at denne jungelen var lokalisert et sted rundt om i Sør-Amerika grunnet den store variasjonen i arter og deres fargerike kledning.

 

Den stille og rolige, men samtidig vakre lyden ble plutselig brutt. En høy og uventet lyd nærmet seg raskt, dyrene tok et instinktivt rykk og trakk seg raskt tilbake til jungelens mørkere steder. Det plasket i dammene, og potene som raskt hoppet gjennom gjørmen laget et slurk hver gang de traff. En liten katt eller hund fra landsbyen kunne lett narre enhver med et falskt ekko. Men det var ikke noen slags landsbydyr, heller et landsbymenneske. Det var en gutt med valnøtt farget hud og et kort hår med en liten lugg som sto opp ved panna. Han så velfødd til tross for den fattige landsbyen han hadde kommet fra. De tynne leggene var dekket av gjørme som spratt opp fra de tunge fottrykkene han febrilsk la i sompvannet. Gutten fortsatte gjennom jungelen, den ble tettere og tettere, og han måtte virkelig gjøre en innsats for å fjerne bladene og kvistene som sto i veien for fjeset hans. Etter å ha kjempet seg gjennom den tette jungelen kom han ut og endte på en åpen plass ved en rennende bekk som skinte i månelyset. Pusten gikk raskt ut og inn, og gutten var utslitt. Lungene hamret og kjentes flere kilo tyngre enn det de egentlig var.  Han la seg ned ved bekken og tok en slurk av vannet som sannsynligvis var full av avføring og annet. Det femti år gamle kloakksystemet til landsbyen var ikke beundringsverdig etter noen grad. Det var ingen vei tilbake nå. Å komme tomhendt hjem var ikke noe gutten hadde i tankene. Han pilte raskt bortover plassen, som var overraskende åpen på grunn av hogst. Den skinnende bekken var en god veileder i den bekmørke natten, og gutten fulgte etter. Det så ut til at dette var en rute som var langt ifra ukjent for ham. Den åpne vegetasjonen endte, og stien besto igjen av tett, kvelende og mørk jungel.


 

Gutten taklet den tykke jungelen tilsynelatende bra, og beveget seg elegant og mykt gjennom den. Han stoppet opp og tok en pause til. Hjertet hamret flere ganger i sekundet, og adrenalinet pumpet. En rasling hørtes i en busk like ved - nå eksploderte blodtrykket snart. Gutten stoppet opp og lyttet. Raslingen var kontinuerlig, en fugl kanskje? Han var vant med slanger og ville griser og håpet at den mystiske skapningen ikke viste seg å være noe verre. Menn kunne høres prate høylytt. Hva gjør de her? Fjeset hans stivnet som trynet til den første høna han hadde kappet hode av. Etter mange års mas fra familien bestemte han seg for å kutte sin egen høne. I den portugisiske landsbyen var guttene opplært med å hjelpe til med slaktingen, og det var normalt å kunne gjøre det fra fem års alder. Gutten gjorde dette da han var ni, og det resulterte i to uker med spysyke og feber. Han likte dyra, og ville heller studere og kjæle med dem, ikke slakte dem. Et sterkt lys beveget seg gjennom bladene og trærne han nå var en del av. Det var en lommelykt! Han holdt pusten og sto helt stille. Han kunne ha lagt seg ned, men da hadde de hørt raslingen. De ukjente personene hadde fått øye på den mørke skikkelsen som var gutten, og holdt lommelykten foran i forhåpninger om å få et glimt av skyggen. Lungene var sekunder unna fra å sprenge, og han følte trangen for å gispe etter luft. Synet ble mindre klart og han var på nippet fra å besvime. De ukjente personene ga opp og gikk videre. Gutten pustet lettet ut og gapet etter luft. Han dukket ut av busken han gjemte seg inn i og skimtet mennene. Det sto en sterk gul skrift bak på ryggen til uniformen de hadde på: «Policia». En nervøs grimase viste seg i det mørke fjeset til gutten, idet han bannet lavt på portugisisk. Han skjønte at dette var farligere enn planlagt.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil