Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Eksamen i økonomi

Eksamen i økonomi

Forberedelser skrevet før eksamen i økonomi. Kom gjerne med tilbakemeldinger!

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
03.06.2012
Tema
Økonomi


Ordet økonomi stammer fra de grekse ordet oikos nomos som betyr husholdning på det norske språket. Økonomi er egentlig masse begreper som er satt sammen som er satt sammen til et emne.

 

Økonomi er bygget opp rundt det at folk har tillgit til penger som et byttemiddel, som du kan bytte mot både varer og tjenester. Penger i seg selv har ingen verdi i det heletatt, det er først når det kan byttes mot noe at den har en verdi, så foreksempel hvis man er på en øde øy uten noen ting, vil en flaske som koster 20 kroner i norge være mer værdt enn 1 milion norske kroner.

 

Inne i et land skiller man mellom 4 forskjellige økonomier. Plan økonomi, markeds økonomi, blandings økonomi og privat økonomi. Alle disse andgår offentligheten utenom privat økonomi som anngår hvert enkelt menneske. Alle disse fire økonomiene har noe til felles. Inntekter, utgifter og prioriteringer.

 

Intekter kommer som oftest fra lønninger, alt fra ukelønn som kan gjelde seg om 20 kroner til en profesionell jobb hvor det kan dreie seg om tusenvis av kroner. Staten sine inntekter kommer fra skatter, avgifter og olje og gass. Ifølge kosmos 10 så kom 25 prosent av statens samlede inntekter fra olje og gassvirksomhetene. Staten får 1 tiende del av inntektene sine fra særavgifter.  En særavgift, er en avgift som bare er til for at staten skal få inn penger. For eksempel, bilavgiftene, mens bensin, røyk og tobakk er till fordi at det skal vri forbruket vårt i en milijø og helsevennlig rettning.


 

Utgifter bruker mann til mat, boliger, klær eller andre ting som man gjør på fritiden. For staten bruker man inntektene man får fra skatter og avgifter til foreksempel vellferdstilltak som skole, sykehus og pangsjon. Folketrygden står for hele 36 prosent av statens utgifter.

 

Pengenes begynnelse

for flere tusen år tilbake eksisterte noe om heter gaveøkonomi. Gaveøkonomi er det vi kjenner som å utveksle bort goder. Mens resten av verden gjorde dette, utvikla messopotamierne det vi kaller for penger i dag.

 

Sivilisasjonen i messopotamia utviklet en en økonomi som var basert på varepenger. Altså en råvare som representerte en verdi. Messopotamia var en nasjon som var tidelig ute med oppmålte mengder av gull og sølv som ble brukt som betalings middel. Den nærliggende bystaten babylon utviklet det økonomiske systemet slik som vi kjenner det i dag, men gjeld, juridiske kontrakter og loverk. Pengene var ikke noe som bare oppsto, men det var og er en nødvendighet for at systemet skal fungere.

 

Hammurabis lover er det best bevart loverket fra oldtiden babylon. Det ble lagd en gang rundt 1750 år før kristus. Lovene fastsatte renter på gjeld, bøter ble fastlagt og hvis man brøt en av lovene måtte man betale.

 

Økonomisk vekst og bærekraftg utvikling

Verdiskapninger er når man skaper et produkt eller tilbyr en tjeneste som har en verdi. Når verdiskapning og forbruk øker, tærer det på naturresusser og gir større utslippn av milijøskadelige stoffer. Den sterke økonomiske veksten vi har sett i de vesentlige landene de siste 50 årene, at vi bruker mer resusser av det vi har lite av. Vi bruker såpass mye at hvis vi vi ikke reduserer det. Vil det ikke være noe igjen til den neste genrasjonen. Metaller blir kastet isteden for å bli gjennvunnet,de som fisker over den lovelige kvoten truer fiskelivet og resussene i havet, sist men ikke minst så fører co2 utslipp til global oppvarming. Dette viser at den økonomiske bærekraften har ikke vært bærekraftig. For å få den til å bli bærekraftig må vi ta ibruk mer fornybare energi kilder.

 

Mål for verdiskapningen i et land

mål for verdiskapningen i et land er inviduelt for hvilket land man snakker om, men noe som er likt i de aller fleste land er å skape masse verdier i lande sitt, hvis de gjør dette vil landet få en høyere bnp

BNP er en forkortelse for bruttonasjonalt produkt, som er verdien av varer eller tjenester i et land. Hvis vi sammenligner norges bnp`en pr innbygger med et  land som russland, så har de en bnp på 8 736 dollar mens norger har en bnp på hele 78 674 dollar, mens hvis vi tar den samlede bnp`en i hele landet vil russland ha en betraktelig høyere bnp en det norge har, dette er fordi russland er et veldig stort land.

 

Ulike økonomiske systemer i verden

Når man snakker om økonomiske systemer i forskjellige land så har man 3 hovedgrupper som angår det offentlige det er Planøkonomi, markeds økonomi og blandings økonomi, blandings økonomien er den som blir mest brukt rundt om i verden.

 

En ren planøkonomi innebærer at makten som landet har styrer all industri og økonomi i landet. Landet bestemmer hva alle pengene som staten har skal bli brukt til. Under den kalde krigen ble planøkonomi praktisert, det var denne sovjet og stalin brukte for å styre landet på. I ettertid så vi at dette ikke funket spesielt bra for sovjet og de andre landene som ble tvunget til å bruke denne økonomien til å styre landet sitt på. Det var altfor lite penger som gikk til dagligdaks varer til folket, sånn som mat, dopapir og drikke, en av hovedgrunnene til at det ikke gikk så bra var fordi sovjet brukte en stor del av budsjettesitt på våpenindustrien.

 

Ingen har praktisert ren markedsøkonomi før, så derfor er det litt vannskelig å vite ossen det hadde fungert. Markedsøkonomi går ut på at markedet styrer all økonomi innad i landet, mens staten har ingen innflytelse på økonomien. Hvis staten ikke har noe innflytelse på økonomien er mye av statens makt borte. Det ville heller ikke blitt noen vellferdstat siden staten ikke hadde hatt penger til å bruke på vellferds ordninger.

 

Blandingsøkonomi er en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi, det er denne økonomien som er mest bruktrundt om i verden. Det er forskjellig fra land til land hvor mye de lar markedet bestemme. I de nordiske landene har staten større innflytelse på økonomien enn i USA og dermed har de nordiske landene en bedre vellferdstat en USA.

 

Global økonomi

Globalisering er endringer i samfunnet skapt av prosesser som virker over hele landet. Sellskaper som strekker seg rundt om i flere land påvirker folk, dette skaper en verden der mennesker i større og større grad blir påvirket av samme politikk og verdier. Det har altid eksistert globalisering, land forhandler mer med hverandre og blir bundet tettere og tettere sammen. Det er mange ting som forosaker rask globalisering, eksempel internett, etterhvert ble det mulig og kjøpe tjenester fra andre land over nett. Internasjonal handel er kansje den viktigste måten som knytter verden sammen på.

 

Etter forhandlingene i 1945 gikk flere land sammen og lagde felles handelsregler. GATT ble dannet i 1947 og varte til 1994 og var general avtalen til toll og handel. 1995 ble erstattet wto den gamle gatt organisasjonen.

 

Wto, står for world trade organisasjon, som på norsk betyr verdens handels organisasjon. I år 2000 hadde wto 195 medlemmer og norge har vært medlem helt siden starten. Wto er ingen handelsavtale mellom 2 land, det er først og frems en møteplass hvor landene kan forhandle om frakt for internasjonalhandel. Målet er å fjerne handelshindringene og øke den internsajonale handel og få fattige land til å ha mer innflytelse på verdenshandelen. Dette har vist seg og være vannskelig, og forhandlingsrundene har tatt flere år. Når landene først har blitt enige har de forplikta seg til de seg til å følge disse reglene. Wto`s viktigste fungsjoner er å være et forum for forhandlinger, overvåke handelsregelsverket som er jobbet fram, å bidra til løsninger av handelskonflikter mellom land.

 

Rike land har altid hatt mest makt i WTO, men de har gjort endringer for å hjelpe de fattige landene. Men til fordel til dem så gjorde dem også forandringer sånn at de rike landene hadde fortsatt store fordeler. Det de har gjort for de fattige er å fjerne toll avgiftene. Det de rike landene gjorde var å støtte næringslivet sitt med subsidier, subsidier er penge støtte fra staten. Dette gjør de for at varene de selger skal bli billigere. Derfor får de fattige landene alikevell stor konkuranse fra de rike landene. De fattige landene har alikevell fått mer makt en det de hadde før, så nå kan ikke rike land tvinge igjennom saker uten at de fattige landene også skal være si sine meninger.

 

Flere store orgasnisasjoner forårsaker at verden blir kjappere globalisert. Foreksempel EU( europeisk union) som inngår ett fellesmarked som sikrer rettigheter til fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. EFTA(europeiske frihandelsforbundet), WTO(verdens handels organisasjon). EØS(det europeiske økonomiske sammarbeidsområdet). EØS består av EUs 27 medlemsland og tre av Efta-statene (European Free Trade Association), Island, Liechtenstein og Norge. Samarbeidet ble etablert gjennom EØS-avtalen, som er den største og mest omfattende internasjonale avtale Norge har inngått.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil