Joakim våknet av morens hosting, og roping. –Joakim! Kan du hente røyken? sa hun med all kraft hun hadde fra de skrale lungene. Joakim reiste seg, kledde på seg den slitte grå joggebuksa, og den røde genseren han arvet av faren sin. Han gikk ut i stua, og hentet røykpakken, som lå imellom askebegeret og gårsdagens Toro Middag pakke. – Her, er det noe mer før jeg går ut? Hun svarte ikke, men tok tak i røykpakken, som om det var det eneste som betydde noe. Joakim snudde seg da moren tente lighteren, tok på seg skoene og gikk ut.
Han møtte Lasse i smuget bak glassmagasinet i Oslo. –Hvorfor ringte du? Joakim var trøtt etter gårsdagens fest, og selv om Lasse visste det, hadde han ringt. –Jeg vil snakke med deg om noe. Lasse var både taus og gira på en gang. – Jeg vet at vi bare røyker en gang i uka, men jeg har snakket med langeren min, Karl, og han sier at han ikke kan gi oss noe kokain, før neste måned. Jeg er lei meg ass, men han ga meg en annen langer vi kan få det fra. Joakim nølte, siden den eneste han stolte på var Lasse, og han stolte jo bare på Karl. –Ok. Men hvor mye får vi litt kokain for? Lasse ble bare enda mer gira etter spørsmålet fra Joakim. –Vi kan få 100mg for 4kr! Så da tok det meg litt tid før jeg tenkte. Hva om vi to, kjøper 1kg for 4000 og selger det for 4millioner! Joakim var målløs, mens mange tanker virvlet rundt oppe i hodet hans. Det var en umulig, men også en så fristende plan, at han tippet mot ett svar ganske fort. –Ja!