Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kjærligheten kjenner ingen grenser

Kjærligheten kjenner ingen grenser

Kjærligheten kjenner ingen grenser... En kjærlighetshistorie med trist slutt.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.05.2012


Klokken var nå 19.45. Sajjad skulle møte Aisha 19.15 utenfor togstasjonen i Lillestrøm. Det var en kald februardag. Han hadde lenge gledet seg til valentinesdagen. Hun var igjen forsinket som vanlig. Sajjad ble kjent med Aisha for 6 måneder siden på ungdomsskolen. Hun var en av de mest populære jentene på skolen og var også godt likt av de fleste guttene. Sajjad ble kjent med henne på idrettsdagen i 10. klasse. Han hadde kommet på 1.plass i de ulike testene den dagen, og det var da Aisha la merke til ham. Før det hadde hun nesten alltid ignorert han og aldri lagt merke til han fordi han ikke var så kjent på skolen, men var kun en nerd. Den dagen ble mange jenter forelsket i ham og han fikk veldig mye oppmerksomhet på skolen. Sajjad hadde alltid vært glad i sport, helt siden han var liten, og det var første gang han deltok i ulike tester på skolen fordi han ble tvunget av sin gymlærer. Han likte å være skjult på skolen og ville ikke ha så mye kjennskap til folk. Men på idrettsdagen fikk han kontakt med skolens populære jente, Aisha. Hun syntes at han hadde vært veldig flink og sa også at hun hele tiden hadde fulgt med på ham. Aisha hadde nylig slått opp med sin kjæreste, og for å gjøre han sjalu ville hun gå over til en annen så fort som mulig.


 

Sajjad syntes at hun var en veldig morsom og søt jente. De pleide å være sammen i matpausene, og også i fritiden. Familien til Sajjad var veldig streng, og derfor måtte han alltid lyve når han skulle møte Aisha. Foreldrene til Aisha var skilt, og hun bodde for det meste hos moren. Moren jobbet flere timer om dagen, og noen ganger hendte det også at hun tok nattevakt. Aisha var nesten aldri hjemme og overnattet enten borte eller var på fester. Hun begynte å drikke og røyke i en veldig ung alder. Sajjad hadde alltid holdt seg unna slike ting og ville få Aisha til å slutte. De begynte å tilbringe veldig mye tid sammen, og Sajjad pleide også å hjelpe henne med lekser på skolen. Aisha begynte å bli forelsket i ham. Han var en av de søteste og ærligste guttene hun hadde sett i livet. Sajjad visste at familien hans aldri ville akseptere en jente som Aisha, selv om begge var fra Pakistan. Den strenge familien til Sajjad ville aldri akseptere en jente som drakk og røyket, og heller ikke en som likte å gå med hullete bukser. Han skjønte at dette måtte han forandre på før han ble sammen med henne. Dette klarte han å få til. Aisha var villig til å gjøre alt for han. Men han skjønte aldri om det hun gjorde, var fordi hun elsket ham eller fordi hun trengte en støtte i livet.

 

Tiden gikk, og Sajjad ble mer og mer forelsket i henne. Han brydde seg veldig mye om henne og gjorde mesteparten av skolearbeidet hennes og hjalp henne også med økonomien i hennes dårlige tider. Han pleide å kjøpe mange gaver til henne og skrev også mange kort. På bursdagen hennes gav han henne et diamantkjede. Foreldrene til Sajjad var veldig rike, så han hadde nesten aldri hatt problemer med økonomien. Selv om Aisha klarte å bli mindre avhengig av røyk og drikke, klarte hun ikke å slutte å dra på fester. Sajjad klarte ikke å være streng mot henne, og derfor lot han henne dra hvis hun bare lovte ham å holde seg unna røyk og drikke. Månedene gikk, og Sajjad følte at Aisha ikke gav han så mye tid som før. Han hadde bestemt seg for å snakke med Aisha på valentinsdagen om at han ville ha et seriøst forhold til henne. Han hadde kjøpt blomster og en klokke hun hadde ønsket seg veldig lenge.

 

Klokken ble 20.15, og Aisha hadde fortsatt ikke kommet. Det var veldig kaldt ute, og Sajjad hadde glemt å ta med vottene sine, så han frøys enda mer. Han prøvde å ringe Aisha, men hun tok ikke telefonen. Han så flere par gå forbi ved togstasjonen, og syntes at de var så søte når de holdt hender. Han gledet seg til han skulle møte Aisha. De hadde ikke sett hverandre på nesten 2 uker. Da klokka ble 20.45, skjønte han at Aisha ikke skulle komme. Han ble lei seg og bestemte seg for å gå hjem. På vei hjemover fikk han en melding fra Aisha. Han stoppet på veien og var klar til å snu seg tilbake fordi han tenkte at hun var der nå. Men på meldingen sto det at hun ikke kunne komme fordi hun var bedt på en bursdagsfest, og det var hennes barndomsvenninne som hadde bursdag den dagen. Sajjad fikk tårer i øynene og kastet blomstene på veien. Han hadde aldri vært så sur før som han var nå.

 

Dager og uker gikk, men Sajjad var fortsatt sur og skuffet siden Aisha ikke hadde dukket opp på valentinesdagen. Han hadde mye på hjertet, og det ville han fortelle henne. Men så var Aisha borte fra skolen i en uke fordi hun hadde vært syk ganske lenge etter bursdagsfesten, og Sajjad fikk vite etter hvert at hun hadde røyket hasj der og hadde blitt dårlig på grunn av det. Han prøvde å kontakte henne, men hun tok ikke telefonen, og senere fikk han vite at hun hadde blitt innlagt på sykehuset på grunn av røykingen. Da hun kom til skolen etter en uke, ignorerte hun han. Han prøvde å snakke til henne, men hun svarte ham ikke. Selv om Sajjad hadde vært sur på henne, glemte han alt som hadde skjedd. En dag stoppet han henne og ble sur og spurte om grunnen til at hun ikke snakket. Aisha svarte ikke og var redd for å fortelle Sajjad hva hun hadde gjort på festen. Da Sajjad sa at han visste grunnen, beklaget hun seg meget for det hun hadde gjort på bursdagsfesten. Sajjad fortalte henne hvor mye hun betydde for ham og senere tilgav han henne også. Det hadde vært utrolig vanskelig for han også i det siste.

 

Det viste seg at hun ikke hadde skjerpet seg så mye på grunn av dårlig miljø og venner. Hun dro fortsatt på fester og gjorde det dårlig på skolen. En dag på vei til skolen fikk Sajjad plutselig vondt i magen. Han følte seg veldig kvalm, men tenkte ikke noe særlig over det. Dette skjedde på skolen også, og når han kom hjem den dagen, ble det verre. Han følte at noe stakk inn i magesekken hans. Han kontaktet ikke legen heller, fordi eksamenstiden nærmet seg. Men en natt kastet han opp blod og ble kjørt til legevakten av foreldrene. Hos legevakten tok de mange tester, og etter flere uker ble han ringt opp av legen og bedt om å komme med foreldrene til sykehuset. Stemmen til legen hørtes veldig rar ut, og Sajjad visste at noe var galt. Hos legen ble Sajjad fortalt at han hadde kreft og var alvorlig syk. Legene mente at det var for sent å starte en behandling, men de ville prøve sitt beste. Han ble veldig lei seg og visste ikke hva han skulle si til Aisha. Moren til Sajjad begynte å gråte og klemte han hardt. Sajjad tenkte kun på Aisha der, hva han skulle si til henne. Han tenkte ikke på seg selv og livet sitt.

 

Etter noen dager tok Aisha kontakt og sa at hun trengte penger og ba ham møte henne ved Lillestrøm togstasjon. Han sa at han ikke kunne fordi han var syk og lå på sykehuset. Hun ble veldig sur og sa at han var ubrukelig og la på. Sajjad gråt og ble skuffet over at Aisha ikke en eneste gang spurte om hva som hadde skjedd. Han dro ikke på skolen i 1-2 uker og tok heller ikke telefonen til Aisha fordi han ikke visste hva han skulle si til henne. Han kunne ikke lyve til henne om at han hadde det bra. Hun bestemte seg for å dra hjem til ham en dag for å se om han virkelig var syk. Moren åpnet døra og så veldig rart på henne. Aisha sa at hun var en venninne fra skolen og ville se Sajjad siden han ikke hadde vært på skolen i det siste. Moren viste henne veien opp til rommet hans, og der så hun han ligge i senga med et veldig rart ansikt. Han så veldig tynn og gul ut i huden. Hun spurte han om hva som hadde skjedd. Han svarte med at han bare hadde fått matforgiftning. Men Aisha skjønte at det var noe annet også. Hun fikk øye på noen papirer fra sykehuset som lå på skrivebordet hans. Hun begynte å lese i papirene og skjønte nesten ikke hvordan hun skulle reagere. Det falt noen tårer ut av øynene hennes..

 

I det samme kom moren hans opp og ba Aisha gå der ifra når hun så at Sajjad begynte å bli dårligere. Aisha tenkte på alt hun hadde gjort mot ham på vei hjemover. Hun angret på alt. Det regnet og hun gråt hele veien. Hun bestemte seg for å forandre seg og bli et bedre menneske, kanskje dette kunne redde ham, tenkte hun inn i seg. Hver dag besøkte hun Sajjad med blomster. Hun tok med ham ut og var en helt annen Aisha enn det han hadde sett tidligere. Dagene gikk, og Sajjad ble verre. En dag bestemte hun seg for å ta med Sajjad ut på en restaurant. Det var 1 års-dagen deres. De hadde vært sammen i 1 år. Hun tok på seg den kjolen hun visste Sajjad likte så godt, og som han hadde kjøpt til henne. På veien tenkte hun å kjøpe favorittblomstene hans, hvite roser. Hun hadde savnet han kjempemye, selv om det bare hadde gått 2 dager siden hun så ham sist.

 

Utenfor huset hans sto det mange mennesker. Da hun nærmet seg, hørte hun dameskrik, og da fikk hun øye på moren hans. Hun gråt og ropte navnet til Sajjad. Aisha mistet blomstene på bakken og visste ikke hvordan hun skulle reagere. Hun ble stående der uten å si noe. Hun følte at det var hennes feil. Han hadde gått fra henne. Hun ville ikke tro det som hadde skjedd. Plutselig kom moren til henne og klemte henne og gråt. Hun gav henne et brev og sa at Sajjad hadde skrevet det til henne. Aisha gråt og løp derfra. Hun løp hele veien fram til togstasjonen. Der satte hun seg på en benk. Det var denne benken han hadde alltid ventet på når hun var forsinket eller ikke dukket opp. Hun åpnet brevet, og der sto Sajjads siste beskjed. Han hadde skrevet om hvor mye hun betydde for ham og hvor høyt han elsket henne og at hun alltid skulle det. Han ville alltid være rundt henne når hun tenkte på ham. Han ville at hun skulle gjøre det bra i livet sitt og velge den riktige veien. Han sa at han gjorde alt for å få henne til å skjerpe seg, men det gjorde hun først da han skulle dø. Aisha klarte ikke å lese mer og begynte å gråte. Hun hadde mistet det viktigste i livet. Det var som om sjelen hadde forlatt kroppen. Hun angret på alt, for hun hadde aldri verdsatt det han hadde gjort for henne. Han var den som brydde seg mest om henne, men dette skjønte hun aldri. Nå var det for sent.. Aisha ville gjøre alt for å få ham tilbake, men nå var det for sent. Nå hadde det skjedd. Han var borte.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil