Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Underholdningens kvaler

Underholdningens kvaler

Kommentar til ungdommens behov for underholdning.

Bokmåltentamen VG3 vår 2012.

Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.05.2012


Oppgave 4: http://bit.ly/Jb0WZw

 

“ARE YOU NOT ENTERTAINED?!”, brølte gladiatoren Maximus fra arenaen i filmen “The Gladiator”, som var en stor slager noen år tilbake, da publikum bare satt på sine plasser på tribunen uten å juble. Denne filmen tar sted i det gamle Romerriket for rundt 2000 år siden, og er egentlig en veldig bra film. Anbefalt. Like etter at Maximus brølte ut dette, så braste folkemengden ut i jubel og de lovpriste navnet hans. Tenk så kult da, å se at en person brutalt lemlester andre mennesker. Det er DET man kan kalle underholdning. Vel, i hvert fall for 2000 år siden. Hadde vært interessant å se Maximus i en lærerstilling: At han står foran en ungdomsforsamling på over 100 stykker, med hvitt skjegg iført brune gamlemanns-bukser og en gammel grønn jakke, slik som professorer brukte før i tiden. Han skulle fått lov til å brøle akkurat det samme, og det eneste han ville få tilbake var noen dumme, tomme blikk fra noen av ungdommene i salen. Selvfølgelig, dette ville innebære de ungdommene som faktisk maktet å løfte blikket sitt vekk fra mobiltelefonen, eller de som ikke hadde ørepropper i ørene og som faktisk hadde hørt det som hadde blitt skreket.


 

Bill Watterson, skaperen av Tommy og Tigern, er kjent for å tegne tegneseriestriper med en historie som tar for seg noe som faktisk er aktuelt i samfunnet, men på morsomme måter som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. I tegneseriestripen i Aftenposten den 19. Mars 2011 beskriver Watterson ungdom som skapninger med en utømmelig sult etter underholdning og spenning. Jeg skulle ønske jeg kunne være en av de som sier “Nei, det er ikke sant i det hele tatt!”, men da ville jeg ha løyet til dere. For sannheten, kjære leser, er at ungdom nå til dags slettes ikke kan tilfredsstilles når det gjelder underholdning. De er ikke som hunder, som kan bli tilfredsstilt av å prøve å fange halen sin selv om den alltid kommer seg unna. Ungdom fortærer underholdning fortere enn det lages, og de er på en evig jakt etter ny underholdning de kan sluke. Det handler ikke om å kose seg med underholdningen, nei, det handler bare om å bli underholdt lenger enn fem minutter, noe som blir vanskeligere og vanskeligere for ungdommen.

 

Tommy nevner noe mange ungdommer kan kjenne seg igjen i, nemlig det at man ikke lærer noe dersom det ikke er underholdende. Dette er for så vidt sant, men hva skal man gjøre? Lærerne kunne jo kledd seg ut som klovner og hoppet rundt i klasserommet. Det hadde jo vært utrolig underholdende, men for de av oss som er redd for klovner ville det nok mest sannsynlig vært en traumatiserende opplevelse hvor vi hadde endt opp med å sitte vuggende i fosterstilling i et hjørne mens vi forsikret oss selv om at den fæle klovnen ville forsvinne dersom vi lukket øynene. Men om vi hadde lært noe? Selvfølgelig hadde vi da lært ting. Alle bør jo skjønne at man kan lære å regne integraler dersom læreren jumper rundt som en gærning og spruter vann i øyet ditt fra den liksomblomsten han har i jakkelomma. Til tross for dette så er det faktisk noen lærere som skal ha skryt for at de i det hele tatt gidder å prøve å gjøre læringen underholdende. Men uansett hvordan det gjøres vil det alltid være noen ungdommer som tenker at det er gørrkjedelig.

 

Er det noe gamle mennesker liker, så er det å rakke ned på det ungdommen driver med og si at alt var så mye bedre før. Unge mennesker måper over hva de gamle sier, og blir lei seg på deres vegne da de får vite hvordan de hadde det før i tiden. De gamle elsker å si setninger som: “Da jeg var ung, så hadde vi ikke vi-deo-spiller eller datamaskin. Da måtte vi lage moroa sjøl, og det gjorde vi med pinner, stag og tønner. Det er så forferdelig hvordan ungdommen i dag krever ditt og krever datt… Gå ut og lek i skogen, bortskjemte møkkaunger. Nå, hvor la jeg den hersens kanalvelgeren, jeg skal se på nyhetskanalen!” Det er dette jeg mener. Hvordan kan man tro at nymotens, samfunnsintegrert ungdom, som er vant med å ha en iphone i lomma 24/7, skal ta seg en tur ut i skogen for å slå med pinner på trær? Frisk luft og mosjon er jo oppskrytt, det ser man jo på USA. Dette argumentet med at “alt var bedre før” minner meg på en tegneseriestripe jeg leste som tok for seg fire forskjellige tidsepoker og hvordan barna skulle slutte å gjøre det som var nytt, og heller gå tilbake til det gamle. Først var det nåtid og at de skulle slutte med PC og gå tilbake til tv, den andre 1960-åra og var fra tv til bok, den tredje var fra tiden da boktrykkerkunsten ble oppfunnet og var fra bok til å leke ute, den fjerde var fra steinalderen og var fra å leke ute og bli spist av dinosaurer til å sitte inne og se på en stein. Jeg lo. Poenget er at ny teknologi, som fører til nye underholdningsmedier, også fører til at den generasjonens ungdom lar seg fortrylle av den nye formen for underholdning, og at det alltid vil være sånn at de gamle surpompene sier “Det var bedre da jeg var ung”.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil