Dobesøket
For noen måneder siden, dro jeg og familien min på Ikea. Plutselig kjente jeg at jeg måtte veldig på do. Det var ingen skilt i nærheten som viste veien til toalettet, så jeg løp litt desperat rundt omkring til jeg fant en dør som sto på gløtt. Jeg kikket inn der, og til min store overraskelse var det en do der inne. Etter jeg hadde gjort det jeg skulle, så jeg at det ikke var noe dopapir igjen. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kikket rundt meg, og så at det hang et lite håndkle på veggen. Må man, så må man tenkte jeg. De virkelige problemene begynte da jeg skulle trekke i snoren, og det ikke skjedde noe. Først da merket jeg at det ikke var koblet til vann til toalettet. Jeg fikk litt panikk. Hadde jeg kanskje ødelagt toalettet? Plutselig gikk døren opp, og en eldre mann kom inn. ”Oi!” ropte han, og gikk fort ut igjen. Jeg hadde ikke merket at døren ikke hadde noe lås. Plutselig da gikk det opp for meg at dette slett ikke var et toalett, men et utstillingsbad. Rødmen begynte å spre seg. Jeg måtte jo gjøre noe med det. Eller? Det minst pinlige hadde jo vært og bare gå vekk fra alt, men slikt kunne jeg ikke gjøre. Så der sto jeg, tomatrød i ansiktet, foran en ganske så kjekk ikeaansatt, og fortalte om mitt misforståtte dobesøk. Ikke akkurat slik en ville tilbringe shoppingturen sin.
Shoppingturen
Jeg husker det som det var i går. Meg og venninnen min hadde planlagt å dra på shopping, og jeg hadde akkurat fått en ny veske, som jeg gledet meg kjempe mye til å få vist frem. Vi møttes utenfor Cubus, og gikk inn for å kikke. Jeg kjøpte en topp, og så gikk vi videre. Da merket jeg at veske min ikke hang på skulderen min lengre, så vi gikk tilbake til Cubus for å se etter den. Og sannelig lå den opp i en handlevogn som sto utenfor butikken. Jeg løftet den opp og skulle akkurat til å snu, da en skummel, gammel dame røsket meg i armen. Jeg og venninnen min ble livredd og løp det forteste vi kunne vekk. Vi fortsatte å shoppe som om ingenting hadde skjedd. Da jeg endelig fant noe å kjøpe, åpnet jeg vesken, og plutselig da oppdaget jeg at jeg hadde feil veske. Det var den gamle damen sin! Jeg hadde aldri vært så flau i hele mitt liv da jeg måtte gi vesken tilbake til damen og beklage så mye.