Pen, penere, alle andre. Alle de andre utenom meg. De perfekte jentene, uten noen feil. Ingen kviser eller ekstra fett på kroppen. Det er sånn mange jenter tenker om seg selv. Hvorfor gjør de det?

De fleste av oss har et forbilde. En rollemodell som aldri gjør noe galt. Vi ser de overalt, og de er alltid like pene og elegante. Disse kjendisene har ikke én eneste kvise. For Photoshop tillater ikke å la bilder være innom seg og så komme ut med en kvise som ble glemt. Nei, alt skal fjernes slik at huden blir feilfri. Og vi unge jenter tror det er slik virkeligheten er. For når vi ser idealet vårt på forsiden av et magasin i butikkhylla, da tenker vi ikke på at huden ikke har noen feil. Vi legger ikke merke til det, men det fester seg i underbevisstheten. Vi vet, eller vi tror vi vet at det er sånn verden vil ha det, og da gjør vi jo selvsagt sånn.

For uansett hvor vi ser er alt og alle opptatt av kropp og utseende. På Tv-programmer som Ti år yngre blir gamle, slitne alenemødre forvandlet fra et “monster” til “perfekt”. Det er et helt vanlig tv-program, ikke likt Paradise Hotel som det sies har en kjempedårlig innflytelse på ungdom. Men det har også sånne “helt vanlige” tv-programmer. Det viser jenter at det er ok å bare bruke penger på masse operasjoner og innsprøytning av botox både her og der. For med bare litt penger og en lege kan du fikse opp i alt du er misfornøyd med. Mange bruker flere tusen på slike operasjoner og først da blir de fornøyde med kroppen sin. Eller gjør de det?

Vi jenter dømmer hverandre lett etter utseende. Kanskje det er derfor vi også blir så usikre på oss selv. For eksempel de med platinablondt løshår, bleika tenner og solariumsbrun hud. Dette er det vi tenåringsjenter betegner som fjortis. De blir ofte sett ned på av andre, nettopp fordi de er fjortiser. Alle fjortiser er nemlig helt like på det ytre, dermed har de helt lik personlighet også. Derfor har vi bestemt oss for at hun er fjortis og dermed misliker vi henne. Men hvorfor er det sånn at vi har fordommer mot de jentene som ser sånn ut? Er ikke det deres valg å være sånn? Det er ikke opp til oss å bestemme hvordan alle andre jenter skal se ut. Det kan godt hende hun mener akkurat det samme deg, fordi du går rundt med Louis Vuitton veska di og har på deg klær verdt mer enn 10 000 kroner. Det må vi slutte med. Vi blir ikke penere av å rakke ned på andre, men heller ikke oss selv. I stedet må vi være positive og si fine ting til hverandre, og seg selv.

Vi er nødt til å tenke oss om to ganger før vi sier ting som sårer andre. Vi hadde ikke likt å høre det om oss selv, så hvorfor snakker vi på den måten om andre? Hva som er stygt er ikke opp til oss å bestemme. “De skoene var stygge” eller “se på det stygge håret hennes” er setninger vi bare slenger rundt oss som om de var betydningsløse. Men det er ikke. Ikke for personen setningen berører. Da får den plutselig en stor betydning. Vi må tenke på hva vi sier og gjør, og for eksempel bare si “jeg syntes de skoene var stygge” eller “jeg syntes håret hennes ikke var så fint”. Det er faktisk mye bedre, i den grad det kan bli det. For da har du sagt hva du mener og ikke bestemt hva som er stygt og ikke, for det er ikke opp til deg. Det blikket vi gir hverandre må vi også slutte med. Alle vet hvem blikk det snakk om. Det stygge, nedlatende blikket vi jenter gir hverandre uten videre. Hva med å smile i stedet?

Vi er bare tenåringsjenter, men det er vårt ansvar at vi har det bra. Hvis vi bare slutter å tro alle andre er bedre enn oss, eller at vi er bedre enn dem blir det bedre for alle. Vi er likestilte, og ingen er verdt mer enn andre. Jeg mener ikke vi skal forandre oss totalt. Jeg vil bare at alle skal prøve å være hyggeligere med hverandre. Og med seg selv. Slutt å tro andre jenter er bedre enn deg. Slutt å tro at forbildet ditt er perfekt og at kviser bare finnes på deg. Slutt og snakk stygt om andre og gi stygge blikk. Slutt å tro at andre er perfekte. For ingen er det. Alle har feil og alle gjør feil. Vi lever tross alt i virkeligheten.