Ludvig den 16. var frankrikets konge.
- Den franske revolusjonen brøt ut i 1789
- Det var stor sult i frankrike.
- Maten hadde aldri vert dyrere
- Det var vanskelig å få tak i brød
- Bøndene fikk ikke produsert nok mat, og det de produserte fikk de dårlig betalt for.
- Folket ble lei av sult og nød, og de raste over forholdene i samfunnet.
- Kong Ludvig 16. og Marie Antoniette hadde omtrent all makten i Frankrike på den tiden.
- De bodde i et stort slott i Versailles med hoffet sitt
- De levde i luksus, noe som stod i sterk kontrast for resten av folket.
- Kongen nøt livet, men han var lite interessert i politikk.
- Han lot noen andre styre for seg.
Kongefamilien
- Dronning Marie Antoniette ble regnet som frankrikets vakreste kvinne på denne tiden.
- Til å begynne med var hun veldig populær, men etter vert ble hun dårlig likt.
- Folk snakket bak ryggen hennes.
- Hun forstod at franskmennene likte lite som de forstod henne.
- Dronning Marie Antoniette brukte mye penger på å leve i luksus, noe som de fattige ikke likte.
- De som våget å kritisere henne eller kongen, la de for hat, og hun ønsket slett ikke at folket skulle få mer makt.
- Marie Antoniette var datter av den østerrikske keiseren og var vant til et liv hvor ingenting manglet.
- En gang hadde Marie Antoniette sagt til befolkningen ”hvis det ikke er brød, kan dere ikke spise kaker?”
- Kongen og dronningen hadde to sønner og en datter, men den ene sønnen døde da revolusjonen brøt ut
- Datteren het Marie Therese Charlotte og hun giftet seg med en adelsmann
Stenderforsamlingen kommer sammen
- Frankrike hadde masse makt i hele verden på denne tiden.
- Landet hadde brukt mye penger på krigen i Sør-Amerika.
- Kongen trengte mer penger, så han bestemte seg for å øke skattene til de fattige.
- 4.mai 1789 møttes 1200 menn, 300 fra førstestanden, 300 fra andrestanden og 600 fra tredjestanden og de standløse.
- Ingen kvinner var med, for det var ikke vanlig på denne tiden.
- Stendene hadde svært ulike tanker om samfunnet.
- Hver stand hadde en stemme.
- Sånn ville aldri tredjestanden få flertall
- Så tredjestanden foreslo at alle fikk en stemme hver, per mann, på den måten kunne de få flertall.
- Dette var første og andrestanden helt imot.
- 17. juni erklærte tredjestanden seg for nasjonalforsamlingen, det hadde de makt til, for de hadde nesten hele befolkningen til bak seg.
- Men dette var kongen i mot.
- Da tredjestanden kom til møtesalene neste dag ble de møtt med låste dårer og kongens soldater.
- Så de gikk til en tennishall i nærheten.
- Der bestemte de at de ikke skulle gå fra hverandre før de hadde fått ny grunnlov.
- Tre dager senere kalte kongen stendene til møte igjen.
- Der sa kongen at vedtaket fra 17.juni var ugyldig.
- Men kongen befalte første og andrestanden å samarbeide med tredjestanden for å løse landets problemer sammen.
- Da trodde folk at revolusjonen var over, men den var bare begynt.
Bastillen blir stormet
- Kongen ble skremt over utviklingen og sendte inn soldater.
- Det spredte seg uro blant befolkningen
- De lurte på om kongen kom til å løse opp stenderforsamlingen.
- 12.juli gikk det rykte i Paris om at kongen ville bruke vold.
- 14.juli brøt opprøret ut.
- I Paris lød et rop om at folk måtte få tak i skytevåpen til vern mot kongens soldater
- Pariserne hadde ingen andre våpen enn kniver og sabler.
- Befolkningen stormet Hoten des Invadek, et militært lager får stjele våpen og kanoner.
- De skrek – Til Bastillen, sett fangene fri.
- De stormet festningen Bastillen.
- Kommandanten skøyt mot befolkningen, men han måtte gi opp kampen.
- Han reiste det hvite flagget, men folket jevnet festningen med jorden.
- På kvelden tok de hodet til kommandanten på en pinne og sprang rundt i Paris.
- 14.juli har siden vert frankrikets nasjonaldag.
- Det var den dagen revolusjonen virkelig tok til.
- Angrepet på Bastillen viste at kongen ikke lenger klarte å knuse folkets opprør med makt.
- Mange av kongens soldater var nå på folkets side.
- Heretter måtte kongen forhandle med nasjonalforsamlingen, men det viste seg snart at han ville ha minst mulig med dem å gjøre.
- De opprørte opprørte Mirebaeu som sa: Jeg er en gal hund og mitt bitt er livsfarlig der tyranni og privileger
Kongen og dronningen blir henrettet.
Natt til 5.august 1789 falt privilegiene – ”Frihet, Likhet, Brorskap”
- Uroen forsatte etter angrepet på Bastillen
- I byene var det demonstrasjoner og protest tog.
- Nasjonalforsamlingen møttes natt til 5.august.
- De bestemte at alle skulle være like loven.
- Alle skulle betale like mye skatt.
- Kongen skulle ikke lenger være eneveldig.
Erklæringen om menneskets rettigheter.
- 16.august vedtok nasjonalforsamlingen menneskerettighetserklæringen
- Menneskerettighetserklæringen sa at vert menneske var født med naturlige rettigheter.
- Statens viktigste oppgave var å beskytte folk og at de ikke ble satt i fengsel uten lov og dom.
- I erklæringen het det:
- Menneske fødes frie, og de skal være frie
- Alle har samme rettigheter.
- All myndighet går ut fra folket.
- Igjen må bli forfulgt på grunn av sine meninger
- Enhver har lov til å tale, skrive og få trykt det en vil. Han må likevel stå for ansvar dersom en misbruker denne friheten
- Etter erklæringen var ferdig, begynte nasjonalforsamlingen å lage en ny grunnlov.
- Grunnloven var ferdig i 1791.
- Folket skulle bestemme hvem som skulle være med i nasjonalforsamlingen.
- Alle skulle være like for loven og ha de samme rettighetene
Kvinnene i Versailles
- I Paris forsatte uroen
- Kvinnene var misfornøyd med prisene på brød og mangel.
- 5.oktober stormet kvinnene rådhuset i Paris og tok mange våpen
- 6000 kvinner gikk tre mil fra Paris til Versailles
- De krevde av kongen at det skulle ta slutt på sulten og at kongen skulle flytte til Paris.
- Under marsjen ropte de ”brød til Paris”
- Det gikk soldater og menn med dem.
- Da de kom frem, var kongen på jakt.
- Kvinnene bestemte seg for å vente til kongen kom tilbake.
- Da kongen kom tilbake godtok han at det skulle ta slutt på sulten, men han ville ikke gå med på at han skulle flytte til Paris.
- Dette var noen av kvinnene missfornøyd med, så de stormet slottet og mange av kongens livvakter ble drept.
- Kongen godtok til slutt av han måtte flytte til Paris.
Henrettelsen
- Etter fengslingen av kongen dannet lederne av revolusjonen en ny nasjonalsamling som de kalte ”Nasjonalkonventet”
- På den første dagen bestemte de seg for at landet skulle være republikk (landet blir styrt av en president)
- De avskaffet den kristne kalenderen og innførte en ny tidsregning, men den varte bare i noen år.
- Konventet bestemte seg for at kongen skulle anklages for landsforræderi og dømte han til døden med bare en stemme i flertall.
- 21.januar 1793 ble han halshogd.
- Hodet hans falt i en kurv og en mann løftet det opp og viste det frem til folket. Noen jublet og noen ble fortvilet.
- 16. oktober ble dronningen også henrettet. Så da var to av personene i det franske dramaet borte.
Krig og terror
- Henrettelsen av kongen og dronningen splittet det franske folket og sjokkerte kongehusene i Europa.
- Folket hadde sett på konge som allmektig, en mann som hadde fått makta fra gud.
- Omtrent halve befolkningen hadde vert imot henrettelsen.
- Nå fryktet lederne i andre land at revolusjonen skulle spre seg til dem.
- De sa at hvis Frankriket kunne ta livet av kongen, kunne de vell gjøre det selv?
- Dette ble starten på en ny fase i revolusjonen.
- Fra nå av var den preget av vold og maktkamp mellom dem som førte an.
Georges Dantons mildhetsutvalg
- I konventet oppstod en kamp om hvem som skulle styre landet.
- Spenningen utviklet seg til et blodbad der titusener av mennesker, også mange av de fremste revolusjonsledere, ble henrettet.
- Etter hvert rammet terroren alle som kunne tenkes å true revolusjonen.
- Konventet bestemte at en velferdskomité skulle ha makta i landet.
- Den ble ledet av sakføreren Georges Dantons.
- Han ble snart populær og han var en glimrende taler.
- Dantons drøm var å skape en stat der alle var venner.
- En annen nøkkelperson i velferdskomitéen var den 35-årige saksføreren Maximilen de Roberpierre.
- Han ønsket å komme til makta, men det var ikke lett å bli kvitt Danton.
- På denne tiden ble revolusjonen stadig mer grusom, og frykten blant folket ble stedig større.
- Danton ville trappe ned på henrettelsen og foreslo å opprette et mildhetsutvalg.
- Det var Robespierre imot.
- Han mente at ingen i revolusjonen kunne snakke om mildhet.
- Derfor måtte Danton dø.
- Danton måtte bli satt i fengsel, men han kjempet så mye han kunne for å slippe unna.
- Roberspierre var redd for at folk skulle gjøre opprør for å støtte Danton.
- Så Danton og vennene hans ble dømt raskt til døden.
Roberpierre innfører terrorstyre.
- Da Danton var henrettet, kom Roberpierre til makta.
- Han satte straks grunnloven til side og innførte et diktatur med seg selv som leder.
- Under Robespierre toppet terroren seg.
- Ingen kunne lenger føle seg trygg.
- Når som helst kunne det dukke opp menn fra konventet utenfor hjemmet til en mistenkt motstander.
- Derfra gikk veien rett i fengsel og videre til henrettelsesstedet.
- Frankriket fikk et skrekkstyre som tok livet av 30 000 mennesker.
- Roberpierre forsvarte terroren med å si at den var nødvendig.
- Han var besatt av tanken om at landet kunne bli godt hvis han tok livet til av dem han mente var landets fiender.
- Etter hvert kom imidlertid turen til Roberpierre selv.
- 27 juli 1794 talte han til konventet og raste mot noen av medlemmene.¨
- De fryktet at han også skulle arrestere dem, og visste dem – Ned med tyrannen.
- Da soldatene trengte seg inn for å arrestere ham, forsøkte han å begå selvmord.
- Han prøvde å skyte seg selv, men skuddet traff kjeven.
- Neste dag ble han halshogd sammen med 21 av tilhengerne.
- Når han døde tok terroren slutt.
- Konventet gjorde ferdig den nye grunnloven
- Konventet ble en ledelse på fem og de ble kalt Direktoratet.
- De styrte landet helt frem til 1799.
- Da tok en ny mann makten i frankrike.
- Han het Napoleon Bonapare.
- Han hadde ikke spilt noen sentral rolle i revolusjonen, men han hadde brukt det som skjedde, til å få makt.
- Napoleon presenterte seg som en sterk leder og skulle med krigerne sine komme til å spre tankene om revolusjonen til resten av Europa.
- Samtidig tok han tittelen keiser og viste dermed at han var revolusjonens ideer.
Marie Olympe de Gouges kjempet for likestilling
- Marie Olympe de Gouges kjempet for kvinnenes rettigheter under revolusjonen.
- Hun reagerte på at kvinner ikke fikk stemmerett i grunnloven fra 1791, og skrev Kvinnenes rettighetserklæring, som hun hengte opp på murene i Paris.
- Her krevde hun like rettigheter for både kvinner og menn og mente at fedre også skulle ha ansvar for barn som ble født utenfor ekteskapet.
- I erklæringen het det:
- Kvinnen fødes som og forblir mannens rettigheter.
- Opphavet til all makt ligger helt og holdent hos folket, so ikke er annet enn mann og kvinne i forening.
- Dette var farlige tanker.
- Langt fra farligere vardet likevel at de Gouges kritiserte Robespierre.
- Hun sa at han hadde ansvaret for volden, og at han var maktsyk
- Hun slo opp plakater, talste i kvinneklubber og krevde at folk fikk sitt si sin mening om måten landet ble styrt på, gjennom an folkeavstemning.
- Ikke lenge etter ble alle kvinneklubber forbudt.
- I 1793 ble Gouges arrestert, dømt til døden og henrettet.
- Men tankene hennes om like rettigheter for menn og kvinner levde videre.