Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Analyse av reklameannonsen “Hvem er jeg?”

Analyse av reklameannonsen “Hvem er jeg?”

En retorisk analyse av reklameannonse "Hvem er jeg?" laget av ungdomstelefonen.no.

Karakter: 5 (Eksamen i norsk hovedmål våren 2011)

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
26.06.2011


I en tid der det er mer vanlig å ha sine egne meninger, ta sine egne valg og ikke være bundet av normer i samfunnet, er det fortsatt noen som er usikre på seg selv og sin egen legning og identitet. I Filmmagasinet 1/2010 kunne vi finne reklameannonsen “Hvem er jeg?”, en annonse laget for Ungdomstelefonen.no. Formålet med annonsen er å vise at det finnes et tilbud til ungdom som kanskje har en annen legning og identitet, og som kanskje vil snakke med en som er mer lik en selv. Målgruppen er derfor ungdom som har spørsmål om legning og identitet. I denne oppgaven skal vi se på hvordan aktøren har brukt ulike elementer i den sammensatte teksten og virkemidler fra retorikken for å få frem reklamebudskapet.

 

Selve annonsen er todelt. På toppen finner vi et bilde av to ungdommer på hver sin side av bildet med snakkeboblen “Hvem er jeg?” i midten. Under bildet finner vi en mer utfyllende tekst som skal overbevise mottakeren som er usikre på sin legning og identitet til å benytte seg av tilbudet. Nederst av den teksten finner vi en kort og presist beskrivelse av tilbudet, internettadressen og telefonnummeret til Ungdomstelefonen.no. Internettadressen og telefonnummeret fungerer også som en logo til tjenesten. Dette er det siste leseren leser og ser på, og det er derfor mest sannsynlig at det er det leseren husker best til slutt. Aktøren har også brukt tykk tekst på starten av hvert avsnitt der hensikten er å skape en interesse hos leseren til å lese avsnittene.


 

Den grafiske utformingen er formet slik at ungdommen skal kjenne seg igjen. Personene står og lener seg på en betongvegg, og det er tagging på veggen. Snakkeboblen og en kort tekst er tagget på veggen, og skrifttypen er lik den man vanligvis forbinder med tagging. Fargebruken er nøytral, men jenta, teksten på veggen og logoen kan skille seg litt ut med sin særpregende grønn- og lillafarge. Disse tingene passer også sammen med tanke på fargebruken. Fargene kan også knyttes til ungdommen i dag, der sterke farger er “inn” i moten til ungdommene i dag. Vi ser dermed at aktøren bruker etosappell ved at avsenderen bygger argumentene sine basert på sin egen troverdighet. Bruken av dette argumentet styrkes ytterligere ved at annonsen og mottakeren er på “samme bølgelengde”. Ved at disse tingene er like i fargen og passer hverandre, kan dette føre til at gutten blir litt anonym og skiller seg litt ut i annonsen. Det at gutten skiller seg ut viser at ungdommene er forskjellige, og uansett hvem man er, så stiller man det samme spørsmålet: “Hvem er jeg?”.   

 

Blikkfanget i reklamen er snakkeboblen “Hvem er jeg” som strekker til hver av personene. Siden vi er vant til å lese fra venstre til høyre, flytter blikket vårt videre ned til jenta og deretter videre til gutten. Det at jenta retter blikket sitt mot gutten, skaper det også en slags nysgjerrighet hos leseren som gjør at man følger blikket hennes til gutten. Til slutt vil lese teksten som står i midten av bildet der det står “Unge svarer unge / på spørsmål om / legning og identitet”. Denne linjeinndelingen gjør at budskapet kommer tydeligere frem, der det spesielt hvem som svarer og om hva. Her er det viktig å legge merke til at det er ungdom som svarer ungdom slik at man kan vinne troverdighet hos målgruppen. På grunn av at bildet er det første man legger merke til så virker dette som exordium, en slags innledning, der hensikten er å vekke interessen, få en troverdighet og skape en kontekst og tema hos leseren. Denne innledningen er også viktig for å skape en interesse hos målgruppen til å lese den tunge teksten, som man kanskje normalt ikke ville ha lest i en reklameannonse.  

 

Selve teksten under bildet er delt i tre avsnitt, med fet skrift på starten av hvert avsnitt. Den fete skriften på starten av hvert avsnitt kan fungere som en divisio, en oppdeling med en orientering om hva avsnittet skal handle om. Første avsnitt kommer med utsagnet “Det er mye rart man kan lure på her i verden”, og ramser opp en rekke ting man lurer på. Videre i neste avsnitt kommer påstanden “andre spørsmål er ikke like lette å finne svar på”, og ramser også her en rekke ting som kan være vanskelig å svare på. På denne måten skaper avsender to motsetninger, en kontrast, på ting som er lette å finne svar på og ting som ikke er like lett å finne svar på. På denne måten argumenterer avsenderen på hvorfor man skal ringe ungdomstelefonen i tredje avsnitt, med grunnlag av de to første avsnittene, sterkere med denne kontrastbruken.  Avsenderen har også stilt spørsmål som ungdommene kjenner seg igjen i som “Kan man handle sminke på internett uten visakort?” og “Det er kanskje ikke like kult å spørre mamma om hva lesbiske kan finne på sammen heller?”, der avsenderen har lagt vekt på hva som ikke er lett å spørre sine familiemedlemmer om.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil